Ambivalent forhold til utstoppede dyr

Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.

LAGRING AV MENNESKEAPER: – Det er forskjell på å se utstoppete dyr på utstilling enn på lager. Her på lageret ser man tydelig at dyrene er døde. Det henleder tankene til hvordan dyrene i sin tid ble samlet inn, sier professor i kulturhistorie, Liv Emma Thorsen, under et besøk på loftet på Zoologisk museum i Oslo. Foto: Ståle Skogstad.

Da naturvitenskapen ble etablert, i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet, ble det bygd store monumentale museer for den nye vitenskapen.

For å bygge opp samlingene var man avhengig av storviltjegerne. Museene måtte ha mange dyr. Den gangen hadde man ikke de samme moralske anfektelsene overfor naturen som i dag.

– Mange av dyrene ble samlet etter ”drapsorgier” i Afrika. Skulle en zoologisk hage ha tak i et levende flodhestføll, måtte de først skyte moren. Museene kunne overta de døde dyrene. Dette er en smakløs samlehistorie som ikke gjør seg godt i dagens klima. Men dette er en viktig del av historien vår og handler om Vestens historie, koloniseringen, den såkalte sivilisasjonen, imperialismen og den økonomiske handelen med det eksotiske og sjeldne, forteller professor Liv Emma Thorsen på Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Politisk ukorrekt

Siden 1800-tallet har grensene hele tiden endret seg for hvilke utstoppede dyr som kunne vises frem.

For 30 år siden måtte skogmuseet på Elverum fjerne en utstoppet hest i en utstilling om skogbruk. Publikum fant det støtende. Reaksjonene var de samme da det naturhistoriske universitetsmuseet i Firenze planla å vise frem kuriøse innslag. Utstillingskomiteen sa nei til å stille ut en hundre år gammel utstoppet cocker spaniel med rød sløyfe.

SMAKLØS: – Samlehistorien til mange utstoppete dyr var smakløs ”drapsorgie”, forteller professor Liv Emma Thorsen i kulturhistorie. Foto: Ståle Skogstad.

– Folk liker ikke å se verken utstoppede kjæledyr eller husdyr. Jeg vil anta at dyrebeskyttelsen vil påvirke neste generasjon. Om noen generasjoner er det kanskje bare mulig å vise frem utdødde dyr, spår Liv Emma Thorsen.

Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har en del utstoppede dyr i samlingene sine som ikke lenger egner seg for offentligheten.

– I magasinet ligger det blant annet lagret en del utstoppede menneskeaper som er ubehagelig menneskeaktige. Hvis de ble utstilt, ville det gått kaldt nedover ryggen på publikum, advarer Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum.

For hundre år siden var det akseptabelt å vise frem langt mer perverse saker. Tsar Peter den store hadde en tjener med klogrep. Da han døde, fikk tsaren stoppet ham ut og plassert ham i sitt naturhistoriske kabinett. Det var showrommet for gjestene hans.

– I dag synes vi at det er uetisk og grotesk. Den gang var det en annen holdning, sier Liv Emma Thorsen.

Stort sprik

Da Liv Emma Thorsen sendte ut spørreskjemaer om hva folk syntes om utstoppede dyr, fikk hun svært forskjellige meninger. Noen syntes utstoppede dyr er ekkelt. Noen likte ikke glassøynene.

Barn viste større aksept enn voksne. Det viste seg også at toleransen var forskjellig alt etter om dyrene stod hjemme eller på museum.

– Det var ingen begeistring for å ha utstoppede dyr hjemme. De skulle i hvert fall ikke være på kjøkkenet eller i soverommet.

Overraskende nok var det nesten ingen som hadde tenkt igjennom hvor de utstoppede dyrene på naturhistoriske museer kom fra.

INSPIRASJON FRA FIRENZE: Paulo Savi stoppet ut denne scenen med et villsvin som blir angrepet av to hunder i første halvdel av attenhundretallet. Villsvinet er gjennomboret av et spyd. Tarmene vekter ut på en av hundene. Scenen står fortsatt utstilt på Pisas naturhistoriske universitetsmuseum. Paulo Savi ble inspirert av en jaktscene til den banebrytende dyremaleren Frans Snyders i 1649. Maleriet tilhører i dag Uffizi-galleriet i Firenze. Foto: Pisas naturhistoriske universitetsmuseum.

Kunstinspirert

En av de viktigste oppgavene til Liv Emma Thorsen har vært å studere de utstoppede dyrene med et kulturhistorisk blikk.

Kroneksemplet hennes er Paolo Savi , som var direktør for Pisas naturhistoriske universitetsmuseum fra 1823 til 1840. Savi var også en meget dyktig taksidermist (fagbetegnelsen for dem som stopper ut dyr). Han lagde en serie dramatiske tablåer av tamdyr som ble angrepet av ville dyr. Slike tablåer ble populære innslag på verdensutstillingene.

En annen scene viser et villsvin som blir angrepet av to hunder. Villsvinet er gjennomboret av et spyd. Tarmene velter ut på en av hundene.

– Spørsmålet mitt har vært hvor Paolo Savi hentet inspirasjonen fra. Det er ikke usannsynlig at Savi ble inspirert av en jaktscene, malt av den banebrytende dyremaleren Frans Snyders i 1649. Maleriet tilhører i dag Uffizi-galleriet i Firenze. Den viktigste forskjellen er at Savi ikke har med jegerne. Derimot kunne han lage scenen tredimensjonal, slik at hundene angriper villsvinet fra begge flanker.

Dramatiske uttrykk

Paolo Savi gjorde også mer enn å vise frem dyr. Han menneskeliggjorde dyrene ved å gi dem positurer tolket ut fra kulturelle forestillinger. Dyrene fikk individualistiske trekk, og scenene fikk tolkningsrom.

– Selv om folk liker å se dramatiske uttrykk, passer de ikke inn i dagens moderne museer. De vil at dyrene skal vises i sitt naturlige miljø. Likevel må museene ta noen grep. De ønsker ikke å vise dyr som stereotyper. Moderne museer er derfor likevel påvirket av dramatiske uttrykk.

En annen av Savis berømte scener er en kondor som kaster seg over et eselføll.

– Selv om Paolo Savi var grunnleggeren av den italienske ornitologien, tror jeg ikke han snappet opp mange kondorer i Toscana. Kondoren er fra Andes i Latin-Amerika. Jeg ønsker å undersøke mer om hvordan kondoren og de andre dyrene ble fanget, hvorfor de står i museet med sitt superdramatiske uttrykk. De utstoppede dyrene har også vært levende individer og fylt en plass i historien, før de fikk en ny betydning som naturhistoriske objekter, konstaterer professor Liv Emma Thorsen.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Kunsthistorie, Nyere tids kunsthistorie, Kulturvitenskap, Historie, Moderne historie (etter 1800), Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere