print logo

Fant vann nok til hele Dar es Salaam

Forskere ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo har studert de geologiske forholdene i Øst-Afrika siden tidlig på 1980-tallet. Denne kunnskapen var sterkt medvirkende da man i fjor høst fant et dyptliggende grunnvannsreservoar, flere ganger større enn Mjøsa, som kan forsyne hele millionbyen Dar es Salaam med vann.

FORNØYDE VANNLETERE: Friskt, rent vann strømmer opp fra 400 meters dyp. Henning Dypvik fra UiO og Fridtjov Ruden fra NIVA er svært godt fornøyd.

Det er stor knapphet på rent vann i Dar es Salaam i Tanzania. Den sørlige delen av byen er ikke tilkoplet noe vannett i det hele tatt. Norconsult og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i flere år utredet ulike alternativer for å gi millionbyen en god, stabil vannforsyning. Siden Henning Dypvik ved Institutt for geofag er ekspert på geologien i området, ble han for et par år siden kontaktet av hovedmannen bak prosjektet, Fridtjov Ruden ved NIVA.

– Våre studier startet midt på 1980-tallet, da tanzanianske myndigheter ønsket noen ufarlige universitetsgeologer som kunne kartlegge området før de åpnet for oljeleting, sier Dypvik. Siden fortsatte han og kollega Odd Nilsen med ulike prosjekter i samarbeid med universitetet i Dar es Salaam og Tanzania Petroleum Development Corporation. Lite ante de at den geologiske kunnskapen, som tradisjonelt har vært av mest praktisk interesse for oljeletere, skulle føre til et unikt vanneventyr.

HVITE STRENDER: Strendene syd for Dar es Salaam består av hvit sand av samme type som i vannreservoarene under bakken. Foto: Henning Dypvik

– Hydrogeologer som leter etter vann, borer normalt ikke dypere enn omkring 150 meter. De har også en tendens til å stoppe boringen når det kommer saltvannsinnslag i brønnen. Derfor ble det lenge ikke funnet dype grunnvannsreserver av betydning i området. Ingen hadde tenkt på at det kunne ligge enorme vannmengder i de dypere lagene hvor oljegeologene leter etter olje. Oljeleterne borer ofte flere kilometer dype brønner for å komme ned til de interessante sedimentene, sier Dypvik.

Spesiell geologi

Det er spesielle geologiske formasjoner i området som gjør at det eksisterer et enormt ferskvannsreservoar noen hundre meter under bakken, langt under havnivået. Gjennom millioner av år har det dannet seg tykke lag med vekselvis sand og leire på havbunnen. Gjentatte forkastninger og havnivåendringer har ført til at disse lagene nå ligger helt oppe i dagen 3–4 kilometer inn fra kysten, og stuper skrått ned med utstrekning dypt under Det indiske hav.

REGNVANNET LAGRES : Denne foreklete geologiske skissen viser hvordan regnvannet lagres i sandlagene i bakken. Illustrasjon: Jørgen Maristuen

– Regnvannet blir effektivt samlet opp i disse sandlagene, siden det er få elver i dette området. Sjiktene med leire holder ferskvannet inne og saltvannet ute, sier Dypvik. Selv om man begynner å tappe av reservoarene, tror han at de raskt vil bli etterfylt. Dette er med andre ord ikke noen engangsressurs.

Tørre oljebrønner

På 1980-tallet boret man tre brønner på leting etter olje i området. Men disse ble karakterisert som ”knusktørre” og ble plugget igjen.

– Da vi gikk gjennom boreloggene, så vi at de hadde kommet over ferskvann, uten at de hadde reflektert over at det kunne være interessant. Dette er et typisk eksempel på at fagmiljøene ikke snakker sammen, sier Dypvik.

Han berømmer NIVA og Norconsult ved prosjektleder Erik Helland-Hansen for at de våget å anbefale myndighetene å foreta nye prøveboringer så dypt etter vann. Det ble blink. Da den første testbrønnen ned til 600 meter var ferdig i høst sørøst for Dar es Salaam, sprutet vannet opp. Det sto under artesisk trykk, det vil si at vann fra høyereliggende deler av reservoaret presset på.

BORING: En relativt stor rigg ble brukt til boreprosjektet, og målet var denne gangen å finne vann. Foto: Henning Dypvik

– Så vidt jeg kjenner til er det ikke mange steder i verden man i dag benytter seg av så dype vannreservoarer til drikkevann. Funnet kan også få stor betydning for måten man tenker vannforsyning på andre steder, sier Dypvik. Han ser ikke bort fra at det kan være tilsvarende reservoarer i andre områder langs Afrikas kyst, eller andre steder i verden hvor det er tilsvarende geologiske formasjoner.

Nå skal det bores to testbrønner til før man bestemmer seg for hvordan vannressursene skal utnyttes. Vannet må også analyseres nøye for å se om det holder nødvendig kvalitet.

• Vann er i dag en stor mangelvare i millionbyen Dar es Salaam. Med grunnvannsforekomstene som nå er funnet, vil det kunne endre seg.

• Så langt tyder det på at det ligger vannreservoarer i grunnen ved Dar es Salaam, ett nord og ett syd for byen. Vannvolumene anslås til henholdsvis 480 og 200 km3. Teoretisk kan det siste reservoaret alene levere tilstrekkelig med vann til hele byen i 1000 år, uten påfyll av nytt vann (kilde: www.agwa.no, Agwa er et norsk selskap som er stiftet etter funnet i Tanzania, for å lokalisere og utnytte dyptliggende ferskvannsreservoarer rundt om i verden).

• Kvaliteten på vannet er ennå ikke endelig testet. Det er avhengig av nye boringer.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag, Sedimentologi, Hydrologi Av Harald Aas
Publisert 21. mai. 2007 00:00