Elgsamer i Østerdalen

Samene har holdt til i Østerdalen i minst 2500 år. Før i tiden levde de av elgjakt.

SAMISK GRAVRØYS: Denne samiske gravrøysen ved Renaelven i Åmot inneholder kremerte rester av en kvinne og en mann for vel 1500 år siden. Foto: Jostein Bergstøl

I dag er samisk kultur sterkt forbundet med reinen, men slik har det ikke alltid vært. Før bøndene kom til Østerdalen, levde samene av elgjakt.

– For 1500 år siden holdt samiske fangstfolk til i hele Østerdalen, fra Elverum i sør til grensen mot Trøndelag i nord, forteller arkeolog Jostein Bergstøl ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på Universitetet i Oslo.

Han har nylig tatt doktorgraden på samenes historie i Østerdalsområdet, fra de holdt til i dalen som elgjegere og frem til de dro til fjells og ble reinjegere.

Metodisk studerte han de arkeologiske funnene og kunne slå fast at det fantes en fangstbefolkning i Østerdalen fra eldre jernalder til middelalder. Det er det flere andre forskere som også har ment.

Så snudde han historien opp ned og gravde seg tilbake i tid for å se om disse fangstfolkene var forfedrene til dagens reindriftssamer i det nordlige Hedmark.

– Jeg har sett på kontinuiteten tilbake til gamle fangstfolk og brukt arkeologiske bevis. Det var på den måten jeg kunne si at fangstfolkene var samer. Dette er en type studie som aldri tidligere er gjort.

Samiske skogsgraver

Det er funnet samiske graver i skogsområder flere mil fra daværende jordbruksplasser. Jostein Bergstøl har funnet flere av dem. I en samisk gravrøys fra Åmot er det funnet kremerte rester av en mann og en kvinne fra 500-tallet.

– Gravene har ingen tilknytning til jordbruksfolk, men følger fangstfolkets logikk. Gravene har vært diskutert av mange forskjellige forskere. Noen mener de tilhører samene. Andre mener de kom fra germanere, et antatt utdødd folk utenfor bondesamfunnet. Når jeg studerer fenomenet bredt, er jeg ikke i tvil om at gravene er samiske.

Disse gravplassene er et av mange ankerfester i studien hans. Samiske graver er annerledes enn gravene til norske bønder.

– Samiske graver er små og unnselige. Der er det mye pilspisser og fangsredskaper. I bondegravene er det derimot vanlig med krigsutstyr som sverd.

I de samme områdene fantes det også en rekke fangstgroper. Men dyregravene har ingen etniske kjennetegn og ser ut som dyregraver i Setesdal og i Finnmark. Metoden for å fange storvilt i fangstgroper var så effektiv at den ble brukt på tvers av kulturer.

Fangstgropene for elg var i bruk fra bronsealderen og frem til slutten av eldre jernalder, på 500-tallet. Noen hundre år senere kom ny bruk av fangstgroper på fjellet. Da var reinen viktigst.

2500 ÅR: Det har bodd samer i Sør-Norge i minst 2500 år: De stammer fra den samme steinalderbefolkningen som ”nordmenn”, konkluderer Jostein Bergstøl . Foto: Ståle Skogstad.

Presset vekk fra elgen

På femhundretallet kom bønder sørfra og nordfra og etablerte gårder på de beste jordstykkene.

– Fangstfolkene flyttet på seg hele tiden. Støtte de på nye gårder, fant de heller andre jaktområder.

Da bøndene utviklet utmarksområdene sine, vendte samene seg mer mot høyfjellet. Da ble reinen viktigere enn elgen.

De første tusen årene var sameksistensen fredelig. Konfliktene startet først på 1500-tallet, da samene la om fangstmetodene sine og ble reindriftsnomader.

– Det skjedde samtidig som bøndene begynte å interessere seg for seterdrift på fjellet. Plutselig konkurrerte de to folkegruppene om ressurser. Det er da samene opptrer i skriftlige kilder for første gang. De eldste skriftlige kildene er fra 1600-tallet, i rettsdokumenter om en konflikt mellom samer og bønder. Men samene var der lenge før.

Tusen år gammel boplass

Et sikkert bevis på samenes lange tilhørighet i Norge kom i fjor. Da fant Jostein Bergstøl en tusen år gammel samisk boplass på Lesja. Ildstedet og tuftene og inngangene på gammene var plassert på en så spesiell måte at bosettingen like gjerne kunne ha vært merket ”Made in sameland”.

– Jeg har tolket et stort tvetydig materiale fra Østerdalen som samisk. Men det var først da vi fant den klassiske samiske bostedsplassen fra vikingtiden at jeg fikk bekreftet teoriene mine om Østerdalen. Funnet bekrefter også sagaen om Harald Hårfagres møte med samen Svåse på Dovre, en saga som tidligere har vært ansett mer som mytisk enn konkret.

Hårfagres møte skjedde bare en dagsmarsj fra utgravningen av det samiske bostedet.

HYBRIDKULTUR: Samiske sjamaner har brukt denne religiøse Rendal-gjenstanden. Den er dekorert både med norrøn ringeriksstil og samisk flettebåndsornamentikk. Foto: KHM

Kulturell utveksling

Før i tiden var det vanlig å studere den samiske og den norrøne kulturen hver for seg.

Jostein Bergstøl har sett på den kulturelle kontakten mellom de samiske og de norrøne gruppene i Østerdalen.

– Etnisitet er en kompleks prosess som virker i møtet mellom to kulturer. Langs de kulturelle grensene har det skjedd blandinger, med hybride kulturelle uttrykk.

Kroneksemplet hans er en vel 800 år gammel runebommehammer fra Nordset i Rendalen. Hammeren er en religiøs gjenstand og er sannsynligvis brukt av samiske sjamaner. Dekorasjonene er påfallende. Hammeren har både norrøn ringeriksstil og samisk flettebåndsornamentikk.

Samer og nordmenn i slekt

Forskerne har lenge diskutert samenes herkomst.

– For 150 år siden antok man at samene var en del av urbefolkningen. Så endret synet seg veldig. Alt ble snudd opp ned. Deretter antok man at samene hadde vandret inn østfra og befolket tomme områder. Denne oppfatningen har arkeologene de siste 30 årene snudd på.

Jostein Bergstøl påpeker at oppdagelsen hans kan være interessant i rettstvister mellom samer og ”nordmenn” om hvem som har historisk hevd på et område. Analysen til Bergstøl kan bli et viktig bidrag for Samerettsutvalget.

– Selv om de fleste i dag antar at samene i Nord-Norge stammer fra den opprinnelige befolkningen, er det fremdeles svært mange som mener at samene vandret sent inn i Sør-Norge. Oppgaven min gir støtte til at det har bodd samer i Sør-Norge i minst 2500 år og at samene har utviklet seg fra den samme steinalderbefolkningen som ”nordmenn”. Resultatene mine bekrefter samenes egen historie, forteller Jostein Bergstøl.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere