Gir navn til barnebarna og Jesus

Når kenyanske landsbykvinner blir enker, mister de status og utsettes for hån og latterliggjøring. – Ved hjelp av kraften som ligger i det å gi barnebarna navn, gjenerobrer enkene sin stilling, påpeker Loreen Iminza Maseno.

GIR NAVN OG PERSONLIGHET: – Enkene har privilegiet med å gi navn til sine sønners førstefødte. Karaktertrekkene og ånden til den forrige innehaveren av navnet lever videre i barnet, påpeker Loreen Iminza Maseno. (Foto: Ståle Skogstad)

Afrikanske kvinner, nærmere bestemt fattige enker på landsbygda i Kenya, har vært gjenstand for Loreen Iminza Masenos intense oppmerksomhet de siste årene. Å forstå disse kvinnene fra deres eget perspektiv og i deres egen sosiale kontekst, har vært hennes ambisjon.

– Jeg gjorde feltarbeid i en landsby i den vestlige delen av Kenya, et av de fattigste områdene av landet. I tre måneder levde jeg med enkene, arbeidet sammen med dem, gikk med dem til markedet, til kirken, deltok i deres rutiner. Jeg observerte atferd, lyttet til hva de snakket om, engasjerte meg i samtalen og stilte spørsmål. Å være en del av deres liv og dele deres erfaringer var utfordrende, men like fullt en fantastisk opplevelse, sier hun.

Første til å fullføre

Maseno er den første som fullfører det internasjonale doktorgradsprogrammet ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

– Jeg har kalt mitt feltarbeid for feministisk etnografi; jeg dokumenterer kvinners liv og aktiviteter, som før ble sett på som marginaliserte, påpeker hun.

Et sentralt, teologisk tema er kristologi, læren om Kristi person, i videre betydning også om hans gjerning. Maseno har studert enkenes kristologi.

– Ordet ’kristologi’ fins ikke i afrikanske, kristne kvinners vokabular – men de snakker om Jesus, tror på ham, forholder seg nært til ham som Marias sønn, og vitner om hva Jesus har gjort for dem. Troen skaper håp hos disse kvinnene, understreker Maseno.

Gir barnebarna navn

Kvinnene er i en utsatt og sårbar situasjon når de mister ektemannen. De får status som utenforstående og blir offer for hån og latterliggjøring.

– Studien min synliggjør en kraft som fins i disse enkenes liv: Privilegiet med å gi navn til sine sønners førstefødte. Dette er en dypt religiøs og åndelig praksis, påpeker Maseno.

Karaktertrekkene og ånden til den forrige innehaveren av navnet lever videre i barnet. Også innflytelsen vedkommende hadde i samfunnet, blir overført til barnet. Når kvinnene gir barnebarna navn etter sin avdøde mann, er dette til stor trøst, fordi mannen på denne måten kommer tilbake til henne.

– Når en kvinne oppkaller barnebarnet etter sin far, mor eller søsken, blander hun sin egen slekts blod med den til sin manns familie. Hun endrer radikalt sin situasjon når hun ’transporterer’ sine blodsbånd i tid og rom og bygger opp igjen sin egen verden, sier hun.

Maseno mener det er en sammenheng mellom det å navngi barnebarna og det å gi Kristus ulike navn.

– Med den samme styrken og overbevisningen gir enkene Jesus Kristus ulike navn. De navngir Jesus på ulike måter: Jesus er pust, Jesus er hud, Jesus er medisin, hjelper og forsørger, nær slektning og venn. Slik ’omgir’ kvinnene seg med Jesus og dette gir dem håp og styrke.

Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere