Polsk nostalgi for jødiskhet

Tross den voksende antisemittismen i mellomkrigstiden var det et pulserende jødisk-polsk kabaretliv i Warszawa. Etter nazistenes utryddelser, flere polske pogromer og kommunistenes forvisning av jøder i 1968 ble den jødiske minoriteten nesten utslettet. Nå gjenoppliver polske forfattere det markante innslaget av jødiskhet i polsk kultur og historie.

DEN GYLDNE EPOKEN: Mange polakker ser nostalgisk tilbake på det pulserende jødisk-polske kabaretlivet i Warszawa i mellomkrigstiden, forteller førsteamanuensis i polsk, Knut Andreas Grimstad. Foto: Ståle Skogstad

Den tidligere jødiske tilstedeværelsen i Polen får nå nytt liv av flere polske samtidsforfattere.

– “Den ikke-eksisterende jøden” er blitt en retorisk figur i moderne polske tekster. Den fraværende jødiskheten er blitt nærværende. Slik reaktualiserer tekstene det etniske mangfoldet i Polen før krigen, påpeker førsteamanuensis i polsk, Knut Andreas Grimstad på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Han følger spesielt med på hvordan ulike tekster, som biografier, romaner og essays, blir mottatt i Polen i dag. Samtidig er han dypt involvert i et tilbakeskuende polsk- israelsk forskningsprosjekt om jøder og polakker i kunst- og underholdningsverdenen i mellomkrigstidens Warszawa.

Populære kabareter

I 124 år var Polen delt mellom nabolandene Russland, Preussen og Østerrike. I 1918, rett etter første verdenskrig, gjenoppstod Polen som egen stat. Med sitt pulserende kabaretog revyliv ble hovedstaden et mikrokosmos for den gjenoppståtte nasjonen. Det jødiske innslaget var sterkt. Mange av kabarettekstene ble skrevet av skjønnlitterære forfattere.

Kabaretmiljøet var lite, men urbant og tok opp impulser fra utlandet. Kontrasten var stor til stetlene – de provinsielle småsamfunnene langt utenfor byene, der den jødiske befolkningen
levde atskilt.

– Kabaretjødene hadde liten kontakt med stetlene. Halvparten av de jødiske kunstnerne tonte ned det jødiske og tok polske navn. De brydde seg ikke så mye om den tradisjonelle jødedommen, men dyrket livet sitt i den kosmopolitiske teaterverdenen. Her skapte de en original sjanger av jødisk humor, kalt schmonzes , med stiliserte monologer, sketsjer og sanger.

Kabaretverdenen avspeilet hendelser i samtiden og utfordret den polske og jødiske identiteten. Kabaretene var populære og hadde stor gjennomslagskraft. Det “jødiske” scenematerialet ble spilt inn på plate og sendt på radioen, og fremstod etter hvert som et massekulturelt fenomen.

Parodierte antisemittismen

Kunstnerne gjorde pek mot de mange stereotype holdningene. Mange av kabarettekstene fungerte fordi stereotypiene fantes, slik som at “jøden har teft for penger” og “jøden er grisk og utspekulert”.

– Kabaretartistene, både de med og de uten jødisk bakgrunn, lekte uhemmet med de stereotype holdningene. De snudde opp ned på alt og forsøkte å punktere konvensjonene, mens de presenterte konkurrerende oppfatninger. Denne destabiliserende dobbeltheten gjorde at de jødiske artistene i stor grad kunne påvirke publikums forståelse av det jødiske. De vitset med selve vitsingen, parodierte jødiskheten og “seg selv”, blant annet ved å snakke med en lett gjenkjennelig polsk-jødisk aksent.

Kort vei til Berlin

Det var kort vei fra Warszawa-kabareten til Berlin.

– Kunstnerne kjente til den antisemittiske stemningen i Tyskland og Østerrike, men ingen kunne forestille seg tilintetgjørelsen. I datidens underholdningsmiljø var det sekundært om man var jødisk eller polsk. Det ble viktig først da krigen kom.

– Som en skjebnens ironi, to dager før nazistene invaderte Polen, fremførte Ludwik Lawinski, en av de mest folkekjære utøverne, en nidvise om Hitler – med tittelen “La oss bytte neser!”.

Knut Andreas Grimstad er interessert i betydningen av det forholdsmessig store jødiske innslaget i den polske underholdningsverdenen frem til 1939 og hvilken betydning dette hadde for dannelsen av nasjonal identitet.

Utslettelsen

I kjølvannet av den spanske inkvisisjonen kom mange jøder til Polen. Det ble etter hvert det forjettede land. Men Polen var et føydalsamfunn, der verken jødene eller noen av de andre etniske minoritetene ble oppfattet som polakker.

Vel tre millioner polske jøder ble myrdet under Holocaust. Etter krigen ble flere hundre jøder drept i polske pogromer. Under kommunismen endret den stereotype holdningen seg. Kommunistene trengte etter hvert en syndebukk og ga jødene merkelappen “fiender”. “Sionistene” skulle ut. De fleste av de gjenværende jødene flyktet eller ble utvist i 1968.

– Da var den jødiske befolkningen nesten utslettet. Regjeringen har nylig besluttet at jødene fra utkastelsen i 1968 skal få tilbake statsborgerskapet sitt.

Minnes den gylne epoken

Etter kommunismens fall har mange polakker blitt interessert i den fleretniske dimensjonen ved sin historie. Historien er betent. Fortsatt er mye tabubelagt.

– Akkurat som andre unge demokratier har Polen en trang til åpenhet og erkjennelse. Mellomkrigstiden var den siste perioden med et levende flerkulturelt samfunn. I dag er det vanskelig å tenke seg polsk kultur og historie uten det jødiske innslaget, og nå er det en tendens til å mytologisere kabaretårene fra 1918 til 1939. Mange polakker ser nostalgisk tilbake på denne tiden, som blir kalt Den gylne epoken .

Bearbeider traumene

I Polens overgang fra et totalitært til et posttotalitært samfunn kan samtidsforfatternes fremstilling av jødiskhet forstås som en del av et litterært moderniseringsprosjekt.

– I utgangspunktet dreier det seg om å bearbeide kollektive og individuelle traumer gjennom empati, nyansering og medansvar for virkeligheten. En del av essayene er preget av kompromissløs kritikk, der de provoserer ved å ta opp tabuiserte temaer. Andre tekster idylliserer for så å dekonstruere og utydeliggjøre. Tekstene utfordrer uvitenheten om polske jøder blant dagens ungdom. Hadde det ikke vært for forfatternes litterære moderniseringsprosjekt, ville fremmedfrykten og sjåvinismen hatt langt bedre levevilkår, forteller Knut Andreas Grimstad.

Forskningen hans inngår i to større forskningsprosjekt om hvordan jøder og polakker i kulturlivet oppfattet hverandre før og etter kommunistregimets fall i 1989.

Emneord: Samtidshistorie (etter 1945), Historie, Slavisk kulturvitenskap, Litteraturvitenskapelige fag, Annen slavisk litteratur, Språk og kultur, Kulturvitenskap, Moderne historie (etter 1800) Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere