Moderne kreftbehandling? Norge: Nei! Sverige: Ja!

Protonterapi fungerer spesielt bra på svulster nær kritiske organer. Tyskland og USA er i gang. Sverige har gitt grønt lys. Forskere ved Universitetet i Oslo har slåss for den moderne kreftbehandlingen i fire år. Likevel takker Norge nei.

BEHOLDER ØYET: Helbredelsesprosenten er 95 prosent for øyekreft, uansett om man velger protonterapi eller kirurgi. Forskjellen er at øyet må fjernes med tradisjonell kreftbehandling. Med protonterapi beholdes øyet. Foto: Sciencephoto

Vel tusen nordmenn kan årlig behandles med protonterapi. Det er en ny form for kreftbehandling, spesielt egnet for vanskelig tilgjengelige svulster.

– Protonterapi er langt mer presis og effektiv enn vanlig strålebehandling. Flere vil overleve. Behandlingen fører også til langt mindre skader på friskt vev enn konvensjonell strålebehandling, påpeker professor Magne Guttormsen ved SAFE (Senter for akseleratorbasert forskning og energifysikk) på Universitetet i Oslo og professor Dag Rune Olsen på Fysisk institutt og ved Kreftsenteret på Radiumhospitalet, der han er forskningssjef.

Behandlingen er spesielt nyttig når svulsten ligger nær kritiske organer som lever, hjerte og virvelsøylen, og for svulster i hode, hjerne, nakke og prostata. For mange av pasientene fungerer ikke dagens behandlingsmetoder.

– Ved hjelp av protonterapi er man i stand til å ødelegge kreftsvulster lokalisert dypt inne i pasienten og med minimal skade på omliggende vev. Det er mulig å fjerne svulster som ligger så langt som 30 centimeter inne i kroppen, forteller Dag Rune Olsen.

FORGJEVES KAMP: De siste fire årene har professor Dag Rune Olsen, som er forskningssjef ved Kreftsenteret på Radiumhospitalet, og professor Magne Guttormsen ved Fysisk institutt gjentatte ganger vært i kontakt med politikere for å diskutere protonterapi. Foreløpig uten suksess. Foto: Eva Cecilie Simensen

Gunstig for barn

Behandlingen er spesielt gunstig for barn.

– I dag er man tilbakeholdne med å strålebehandle barn, av hensyn til langtidsbivirkninger og faren for behandlingsrelatert kreft. Med protonterapi er denne risikoen mye lavere.

Mindre stråling til det friske vevet rundt svulsten fører til færre svulster forårsaket av strålebehandlingen.

– En del pasienter utvikler nye kreftsvulster etter konvensjonell strålebehandling. Omfanget kan begrenses hvis man greier å avgrense stråledosen. Dette er et særlig problem hos barn og unge, som skal leve i mange år etter avsluttet behandling.

PROTONTERAPI:

• Ødelegger kreftsvulster med minimal strålebelastning på det omliggende vevet.

• Kan fjerne svulster inntil 30 cm inn i pasienten.

• Kan bestråle svulster som ligger bare noen millimeter fra kritiske organer.

• Har færre bivirkninger enn konvensjonell kirurgi og tradisjonell stråleterapi.

• Hver bestråling tar fem minutter. Antall behandlinger reduseres til det halve.

• Behandlingen er smertefri; strømmen er på en milliarddels ampere.

• Behandlingen er vanlig i USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Italia, England og Sveits.

• Danmark har planlagt et protonsenter. Sverige bygger nå et protonsenter i Uppsala.

Samfunnsøkonomisk

Ifølge svenske myndigheter fører protonterapi til færre bivirkninger, bedre livskvalitet og raskere friskmelding. Samfunnet sparer dessuten penger ved at sykehusene slipper å behandle bivirkninger etter tradisjonell kreftbehandling.

– Her kan det ligge store helseøkonomiske gevinster.

Behandlingen er vanlig i USA, Japan, Tyskland, Russland, Frankrike, Italia, England og Sveits. I USA blir protonbehandling dekket av helseforsikringen.

Sverige har sagt ja. De bygger nå et protonsenter i Uppsala, som skal stå klart i 2011. Danmark har planlagt et protonsenter, og diskuterer nå hvor det skal ligge.

Lang vei

De siste fire årene har de to professorene gjentatte ganger vært i kontakt departementet og politikere for å diskutere protonterapi. Foreløpig uten suksess.

– Protonterapi er en ny type strålebehandling som kan fjerne kreftsvulster med større presisjon og mindre skade på omliggende vev. Omtrent ti prosent av norske kreftpasienter vil ha nytte av denne formen for behandling, uttalte Magne Guttormsen til avisa Uniforum ved Universitetet i Oslo vinteren 2005.

Den gang ba han om 720 millioner til den nye kreftbehandlingen. Beregninger fra Sverige viser at samfunnet tjener inn beløpet i løpet av fire år.

Dagbladet plukket opp Uniforum-nyheten. Så kom Fremskrittspartiets John Alvheim på banen. Han var den gang den helsepolitiske talsmannen i partiet. I slutten av april 2005 presenterte de to professorene behandlingsmetoden for Alvheim og Carl I. Hagen. Da Alvheim døde rett før jul samme år, døde også interessen for saken i Fremskrittspartiet.

Daværende helseminister Gabrielsen hadde ikke tid. Men professorene fikk møte statssekretæren hans.

SVIR AV FRISKT VEV: Tradisjonell strålebehandling (bildet) brenner mer av det friske vevet enn protonterapi. Foto: Eva Cecilie Simonsen

Avfeid

Da de rødgrønne overtok regjeringskontorene, fikk professorene et nytt møte i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi fortalte statssekretæren at over 50 000 var blitt behandlet med protonterapi på verdensbasis. På slutten av møtet foreslo vi at departementet skulle sette ned en komité som skulle utrede fordelene og ulempene med protonterapi. Men vi fikk et blankt nei. Statssekretæren sa: Vi hører ofte slike historier fra forskere som har vært i utlandet og hørt noe nytt. Vi kan ikke ta hensyn til sånt. – Da mistet jeg piffen, beklager Magne Guttormsen.

– Vi var dessverre ikke godt nok kjent med den politiske retorikken. Det hadde vært utrolig lett å parere uttalelsen. Dette var ikke et tilfeldig innspill i en vilkårlig helsepolitisk debatt. Vi viste frem omfattende utredninger og helseøkonomiske undersøkelser fra Sverige, påpeker Dag Rune Olsen.

100 liv

Så skjedde det lite, før Dagsavisen, etter tips fra Universitetet i Oslo, slo opp protonterapi som hovedoppslag i januar 2008.

– Minst hundre liv kan årlig reddes med protonterapi, fortalte Magne Guttormsen til Dagsavisen.

En lokalradio i Telemark fanget opp nyheten. Takket være innslaget fikk professorene kontakt med Gunn Olsen, stortingsrepresentant fra Telemark og medlem av Arbeiderpartiets helsefraksjon i Stortinget.

Sammen med Jan Bøhler ba helsefraksjonen om et møte med professorene i mars. Helsefraksjonen var positive. I etterkant av møtet har Jan Bøhler, som også er medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, diskutert protonterapi med styrelederen i Oslo Cancer Cluster, Jonas Einarsson.

Etisk dilemma

Den forrige statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet, Rigmor Aaserud, var ikke like positiv. Hun kalte protonterapi for eksperimentell behandling og etterlyste flere randomiserte forsøk. Dag Rune Olsen er sterkt uenig med henne.

Han bekrefter at det ikke er gjennomført tilstrekkelige, randomiserte studier. Formelt sett må alle studier vitenskapelig sett vise entydig gevinst for protonterapi, før man i vitenskapelig forstand kan gå god for behandlingen.

– Men det er et stort etisk dilemma å kjøre randomiserte studier på protonterapi. Tenk deg at vi, etter loddtrekning, gir 500 pasienter vanlig strålebehandling og 500 pasienter protonterapi. Det er greit, så lenge det er en sann usikkerhet om den ene behandlingen er bedre enn den andre. Men vi har allerede ugjendrivelige bevis, gjennom tallrike randomiserte studier, for at mindre stråling til friskt vev fører til færre bivirkninger. Det er derfor et etisk dilemma å gjennomføre slike randomiserte studier som statssekretæren etterlyser, slår Dag Rune Olsen fast.

Unødvendig

Han mener også at det, vitenskapelig sett, er unødvendig å gjennomføre de randomiserte studiene, fordi protonterapi ikke er et helt nytt behandlingsprinsipp.

– Forskjellen mellom tradisjonell strålebehandling og protonterapi er fordelingen av stråledosen. Spørsmålet er om lavere stråledose til normalvev er bra for pasienter. Og her er svaret udiskutabelt: Ja, det er hundre prosent sikkert. Det er faktisk vanskelig å se for seg hvilke pasientgrupper som ikke ville kunne ha nytte av protonterapi i stedet for tradisjonell strålebehandling.

Amerikanske forskere har nylig, i det vitenskapelige tidsskriftet “Journal of Clinical Oncology”, tatt til orde for at man i stedet må dokumentere at tradisjonell strålebehandling, i sammenligning med protonterapi, ikke medfører uakseptabelt omfattende bivirkninger for pasientene.

Behandling i utlandet

Mens Norge venter på protonsenter, kan utvalgte norske pasienter få behandling ved protonsentrene i Uppsala og i Kiel. Radiumhospitalet har også sendt enkelte pasienter til USA.

– Det svenske protonsenteret har kun kapasitet til å behandle halvparten av det antatte behovet for protonterapi i Sverige. Det betyr at norske pasienter bare får begrenset tilgang, og da bare til de diagnosene som Sverige ønsker å kjøre kliniske studier på.

Forholdene er tilsvarende i Kiel.

– Inntil Norge får sitt eget senter kan vi bare benytte oss av de tyske tjenestene i begrenset tid, på et begrenset antall pasienter og for et begrenset antall diagnoser.

Dag Rune Olsen beklager at Norge stadig henger etter når det gjelder moderne medisinsk utstyr.

– Sammen med Albania og Island var Norge lenge det eneste landet i Europa som ikke hadde tilgang på PET. Nå står vi i fare for å gjøre det samme med protonterapi. Dette handler om morgendagens kreftbehandling i Norge.

Gammel oppfinnelse

Protonterapi er ingen ny oppfinnelse. Metoden ble foreslått allerede i 1946. I 1954 ble de første pasientene behandlet ved Berkeley i USA.

I dag fins det 22 protonsentre i verden. Et protonsenter har kapasitet til å dekke åtte millioner innbyggere.

– Det betyr at nesten halvparten av tiden på et norsk protonsenter kan brukes til grunnleggende kreftforskning. Fra den dagen de norske myndighetene bestemmer seg, tar det minst fem år før et protonsenter kan stå ferdig, sier Dag Rune Olsen.

Gode tall

Statistikken er god. Nesten hundre prosent overlever leverkreft behandlet med protonterapi. Bare en fjerdedel overlever med dagens kreftbehandling.

Protonterapi fungerer best på lokale svulster. Seks av ti kreftpasienter har lokale svulster. Av dem med lokale svulster kan 22 prosent bli behandlet med kirurgi, 12 prosent med stråling og seks prosent med behandling som kombinerer kirurgi og stråling.

De resterende 18 prosentene kan man ikke behandle med verken stråling eller kirurgi fordi svulsten ligger for vanskelig til.

– Tre til fire tusen nordmenn havner årlig i denne gruppen. En fjerdedel av disse pasientene kan behandles med protonterapi, mener professor Magne Guttormsen.

50 000 er behandlet

Erfaringene ved det japanske protonterapisenteret Himac er gode. Nesten alle som ble behandlet for leverkreft, ble helbredet. Overlevelsen er bare 23 prosent med tradisjonell behandling.

På verdensbasis er over 50 000 pasienter blitt behandlet med protonterapi.

Av dem som får kreft i øyet, er helbredelsesprosenten 95 prosent, uansett om man velger protonterapi eller kirurgi.

– Forskjellen er at øyet må fjernes med tradisjonell kreftbehandling. Med protonterapi beholdes øyet.

To av tre med svulst i ryggmargen ble helbredet med protonterapi. Det er dobbelt så mange som med tradisjonell behandling.

88 prosent av dem med svulst i brusk ble helbredet. Det er nesten tre ganger så mange som med tradisjonell behandling.

Sannsynligheten for å bli helbredet etter kreft i spyttkjertlene var dobbelt så stor med protonterapi.

Men det er viktig å påpeke: Tallmaterialet er ikke hentet fra randomiserte undersøkelser og derfor ikke vitenskapelig sikret.

En randomisert studie ved Harvard Medical School i Boston har vist at helbredelsen hos en viss gruppe prostatapasienter økte fra 64 til 94 prosent, hvis man både brukte protonterapi og tradisjonell strålebehandling. Bivirkningene ble ikke større for dem som fikk protonterapi.

Ifølge en dansk rapport kan strålebehandling av prostatakreft skade både endetarm og blære. Det begrenser størrelsen på stråledosen. Den danske rapporten påpeker at man i de fleste tilfellene kan få kontroll på prostatakreft i et tidlig stadium med protonterapi.

En svensk analyse anslår at 300 svenske pasienter årlig kan ha nytte av protonterapi.

Den danske rapporten viser også til at sannsynligheten er større for å oppnå kontroll på en hjernesvulst med protonterapi enn med tradisjonell strålebehandling, og at protonterapi egner seg for livmorhalskreft og for noen typer bindevevskreft.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere