Professor skyter opp rakett

Flyene over polarområdet kan miste radioforbindelsen i flere timer når nordlyset herjer som verst. Nå skyter UiO-professor opp en norsk rakett for å finne forklaringen. Målet er gode varslingsrutiner.

NAVIGASJONSFEIL: Jøran Moen skal bruke målinger fra raketten for å forstå sammenhengen mellom nordlys og forstyrrelser på navigasjon og radiosignaler. Foto: Foto: Agnete Brun

Professor Jøran Moen ved Fysisk institutt skyter opp en rakett fra Ny-Ålesund på Svalbard i månedsskiftet november/desember for å løse noen fundamentale fysikkproblemer høyt oppe i atmosfæren.

Et av problemene hans er hvorfor fly i polarområdene mister radioforbindelsen over lengre tid.

På grunn av krumningen til Jorda må flyene i polarområdene ty til høyfrekvent radiokommunikasjon. Radiosignalene blir sendt via ionosfæren, som ligger mellom 80 og 500 kilometer over bakken. Der er det et gasslag med elektroniske partikler, som sender signalene tilbake til Jorda. Når nordlyset herjer, blir det så mye turbulens i de elektroniske skyene, at radioforbindelsen blir brutt. Dessuten er det ikke uvanlig at solstormer fører til 100 meters unøyaktighet i GPS.

Jøran Moen skal bruke målinger fra raketten for å forstå sammenhengen mellom nordlys og forstyrrelser på navigasjon og radiosignaler.

– Denne kunnskapen er essensiell for å kunne utvikle varslingssystemer for disse problemene, forklarer Jøran Moen.

Først i verden

Raketten er ni meter lang og blir skutt opp en gang mellom 28. november og 7. desember. Flygetiden er beregnet til ti minutter. Raketten skal frese igjennom nordlyset i 350 kilometers høyde og stupe ned i Barentshavet.

Raketten skal måle elektriske felter og bølger i nordlyset, nordlyspartikler med lav og høy energi og finstrukturene i elektronskyene. I dag er den beste oppløsningen av elektronstrukturer i nordlyset på noen hundre meter. Med rakettinstrumentene fra Universitetet i Oslo vil man kunne måle helt ned til noen meter.

VERDENSREKORD: - Hvis vi klarer å fly gjennom nordlys, vil vi sette verdensrekord i høyoppløselige målinger av elektronnedbør i nordlys, påpeker professor Jøran Moen ved Fysisk institutt. Foto: Yngve Vogt

– Hvis vi klarer å fly gjennom nordlys, vil vi sette verdensrekord i høyoppløselige målinger av elektronnedbør i nordlys.

Raketten har en forhåndsbestemt bane. Før Jøran Moen kan trykke på startknappen, må han forutsi når nordlyset legger seg over rakettbanen. For å treffe blink, må han få hjelp av nordlyseksperter i Ny-Ålesund og i Longyearbyen og tolke data fra Eiscat-radaren på Svalbard. Han får også hjelp av en forskningsradar i nærheten Helsinki, som registrerer ekko i høyfrekvente radiosignaler over Svalbard. Jo mer ekko, desto mer nordlysaktivitet.

Jøran Moen skal også tolke data fra en NASA-satellitt som måler solvinden på vei fra Sola til Jorda. Da kan man få en times forvarsel på nordlysaktivitet.

– Vi vil skyte opp raketten når nordlyset stabiliserer seg over rakettbanen. Men dynamikken i nordlys er så spontan, at vi ikke kan garantere hundre prosent at raketten treffer nordlyset.

For å sikre et best mulig utskytningstidspunkt blir luftrommet over Nord-Atlanteren mellom Island, Grønland, Norge og Svalbard stengt fire timer hver dag i halvannen uke.

Offshore

Raketten er fullstappet av avanserte måleinstrumenter. Universitetet i Oslo har, på verkstedet i kjelleren på Fysisk institutt, laget et nytt instrument som skal måle finstrukturene i elektronskyene. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har ytret ønske om å bruke instrumentet i satellitter for å måle romvær.

– Bedre romværvarsling blir også viktigere, når offshorevirksomheten øker i Barentshavet. Offshore er avhengig av stabilt samband via radio og satellitt og ikke minst presis navigasjon, påpeker Jøran Moen.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere