Hasjbrukere liker ikke svensk dansemusikk

Forklaringene er svært forskjellige på hvorfor tenåringer og hvorfor unge voksne bruker hasj. Unge voksne hasjbrukere er ofte lavtlønnete single uten utdanning. Hasjbruken til tenåringer er avhengig av musikksmaken.

OUTSIDERE: Hasjbrukere i 20-årene er ofte sosialt marginaliserte menn. Mange av dem har droppet ut av skolen, de er lavt utdannet, og en stor andel av dem har lav inntekt eller lever på trygd, påpeker professor Willy Pedersen. Foto: Ola Sæther

Det er overraskende store forskjeller på hasjbruken til tenåringer og hos unge voksne, konkluderer professor Willy Pedersen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.

Han presenterer nå den første omfattende studien av sammenhengen mellom sosiologiske faktorer og bruken av hasj.

Frem til i dag har forskerne visst lite om hasjbruken etter 60-tallet.

– Det har vært mange underestimater og tvilsomme tall.

Det vitenskapelige grunnlaget til Willy Pedersen er et omfattende datamateriale fra studien “Ung i Norge –longitudinell”, der han i samarbeid med professor Lars Wickstrøm ved NTNU og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har fulgt 3000 ungdommer over lang tid, fra de var tenåringer i 1992 til de var blitt godt voksne i 2005.

– Metodisk er dette en meget sterk studie. Det finnes få longitudinelle (langvarige) analyser med like stort omfang fra andre europeiske land.

Tenåringer

Tallenes tale hans er klinkende klar.

Hver fjerde norske tenåring på nittitallet brukte hasj.

Det var ingen tegn til rekruttering fra sosialt marginale grupper. Tvert imot var oddsen for å bruke hasj dobbelt så høy hvis foreldrene hadde høyere utdanning, i forhold til dem som bare hadde foreldre med niårig skole.

Hasjoddsen ble også fordoblet om foreldrene var skilt. Hvis foreldrene hadde dårlig kontroll på avkommet, ble oddsen for å bruke hasj firedoblet.

– Familieproblemer som foreldrenes skilsmisse og dårlig tilsyn og oppfølging, betød mye for den fremtidige hasjbruken, påpeker Willy Pedersen.

Musikksmaken teller

Musikksmaken betød likevel aller mest. Tidlig på nittitallet var tekno og hiphop fortsatt et marginalt fenomen. Mer enn halvparten av de tenåringene som likte denne musikkformen, prøvde hasj.

Oddsen deres for å bruke hasj var seks ganger høyere enn for dem som ikke likte denne type musikk.

Bare sju prosent av de tenåringene som var interessert i tradisjonell musikk, som country og svensk dansebandmusikk,
prøvde hasj.

Den tilsvarende andelen for dem som ikke hadde sansen for disse musikkformene, var så høy som tretti prosent.

Oddsen til tenåringer som likte opposisjonelle ungdomsbevegelser, var nesten tre ganger høyere enn for dem som mislikte slike grupperinger.

– Engasjementet mot Vietnam-krigen og interessen for progressive musikkformer trakk med seg den første bølgen av hasjbruk. Fortsatt er hasjbruk i tenårene en del av et identitetsskapende prosjekt, hvor sosiokulturelle forhold, musikksmak og politisk opposisjon er viktig.

Unge voksne

Når ungdommene kommer i slutten av tjueårene, skjer det store endringer. Da teller ikke musikksmaken lenger.

– Hasjbrukere oppi 20-årene er gjerne menn, og de er ofte sosialt marginaliserte. Mange har droppet ut av skolen, de er lavt utdannet, og en stor andel av dem har lav inntekt eller lever på trygd.

Det betyr at de som debuterer med hasj i tjueårene eller fortsetter med jevnlig hasjrøyking, ofte står svakt i samfunnet.

– Likevel er det altfor mange som gjør erfaringer med stoffet.

Over 40 prosent av alle nordmenn har prøvd hasj før de var tretti. I Oslo er andelen blant menn så høy som 60 prosent.

Bare en tidel av 28-åringene med høyere utdanning har brukt hasj det siste året. Blant dem som bare fullførte grunnskolen, er 44 prosent hasjbrukere.

Arbeidsledige ligger dårlig an. En fjerdedel av arbeidsledige har brukt hasj det siste året. Studentene kan skilte med bare 11 prosent.

Lønnsnivået betyr mye. 28-åringer som tjener mindre enn 200 000 kroner året, har tre ganger større risiko for å bruke hasj enn dem som tjener mer. Ugifte har også tre ganger så stor sannsynlighet for å bruke hasj. Sannsynligheten for å bruke hasj er dessuten tre ganger så stor for dem som ikke har barn.

Hasjkonferanse

– Vi trenger mer kunnskap om hasj, om hvem som prøver stoffet og om hvem som blir jevnlige brukere. Dette er viktig, ikke minst fordi en rekke nye studier tyder på at hasj er farligere enn
vi har trodd. Risikoen for psykose og schizofreni øker markant hos brukerne, påpeker Willy Pedersen.

I november skal han legge frem de sensasjonelle forskningsresultatene på en stor hasjkonferanse i Oslo, som Norges forskningsråd arrangerer sammen med Senter for rus og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere