Hva skjer i hjernen når vi ruser oss?

Hva skjer i hjernen når vi ruser oss? Hvorfor blir noen avhengige?
– Avanserte bildeteknikker gir oss helt ny kunnskap og forståelse, sier Frode Willoch.

OPPLEVELSEN AV RUS: – Ved hjelp av nye og avanserte bildeteknikker kan vi kartlegge de delene av hjernen som er medvirkende til opplevelsen av rus, og vi kan se hvordan russtoffene påvirker hjernen, forteller Frode Willoch.

– De senere årene har det skjedd en eksplosjon innen nevrobiologisk forskning på rus og avhengighet internasjonalt. Nye og avanserte teknikker for å avbilde hjernen har gitt oss langt større muligheter enn før, sier Frode Willoch, som er radiolog og nukleærmedisiner ved Aker universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Bilder av hjernen

Også i Norge har forskerne nå endelig fått tilgang til såkalt positron emisjonstomografi (PET), som er en funksjonell avbildningsteknikk. Metoden gjør det mulig å måle nøyaktig hvordan et injisert stoff fordeler seg i kroppen og inngår i en biologisk prosess. Stoffet inneholder radioaktive nuklider. Fra utsiden av kroppen kan man registrere strålingen.

Ordet ’tomografi’ kommer fra gresk og betyr ’snitt-tegning’. Forskerne kan skjære et snitt i hvilken som helst retning gjennom kroppen og få tegnet opp et bilde som viser fordelingen av radioaktivitet i dette snittet.

– Det er mulig å ta bilder av hjernen hos mennesker og registrere dens aktivitet, eller enda mer spesifikt; måle de forskjellige signalstoffsystemene i hjernen, for eksempel ved inntak av rusgifter. Dermed kan vi kartlegge de delene av hjernen som er medvirkende til opplevelsen av rus, vi kan se hvordan russtoffene påvirker hjernen, forstå overgangen mellom sporadisk kontrollert bruk og avhengighet, og ikke minst kan vi avgjøre om ulike behandlingsmetoder virker, påpeker Willoch.

I toppsjiktet internasjonalt

Willoch er forskningsrådgiver ved Bildeenheten for smådyr på Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, UiO. Her studerer forskerne rotter og mus. Fra neste år går de i gang med studier på mennesker.

– Dette får vi bare til ved å samarbeide tett med den radiofarmasøytiske gruppen til førsteamanuensis Gjermund Henriksen på Senter for Akseleratorbasert Forskning og Energifysikk (SAFE) ved UiO, som lager sporstoffene til PET-undersøkelsene. Arbeidet de gjør er det viktigste, og takket være godt samarbeid med senteret og med universitetet i München, ligger vi i toppsjiktet internasjonalt innen avbildning av endorfinsystemet, forteller Willoch. Endorfiner er ’naturlige budbringere’ i kroppen som gir en følelse av velvære og fungerer som naturlig smertestillende.

– Etter hvert som vi lærer mer om hvordan hjernen fungerer, kan vi måle de prosessene som inngår i avhengighet, framholder forskeren.

Forlater barna for rus

Avhengighet er en utbredt lidelse og kan ha mange former; ved siden av rusmidler kan man også være avhengig av spill, arbeid, shopping eller ha et overdrevet fokus på mat eller sex.
– Det er flere måter å beskrive avhengighet og mekanismene til avhengighet på. Ved en nevrobiologisk tilnærming deler vi gjerne avhengighet inn i tre hovedkretser i hjernen, som igjen er tett koblet med hverandre: belønning og stress, sug – ’craving’, og tvangsatferd.

I hjernen fins et eget belønningssystem. Dette sender ut naturlige stimuli som forsterker vår motivasjon til å utføre handlinger som er viktige for å overleve; som å spise, drikke, ha sex og ta seg av barn.

– Det er flere signaloverføringsstoffer som er involvert, og dopamin og endorfiner spiller en sentral rolle. De blir frigitt ved behagelige hendelser og forsterker følelsen av velbehag, påpeker forskeren.

Når vi bruker rusmidler, lærer hjernen at rusmidler er viktige for å overleve, på samme måte som mat og vann. Jakten på rus kan bli en altoverskyggende aktivitet. Vi kan forlate barna våre, si opp jobben og gi avkall på alt vi eier for å kunne fortsette å ruse oss. Men det at rusmiddelet gir en god opplevelse, en umiddelbar belønning, er ikke nok til å forklare dette.

Hjernen feilprogrammerer

Noe mer må til: Nytt inntak av rusgifter kan dempe ubehag, abstinens og bakrus, samlet kalt stressreaksjoner. Dette involverer også områder av hjernen som hjernestammen og mandelkjernen.

– Dette er en en negativ forsterkning. Økningen av motivasjon ser ut til å skje uavhengig av om individet syns at den enkelte rusgiftpåvirkning er god eller ikke. Man vil ta noe for å hindre de dårlige effektene, stresset. Jo lenger en avhengig person kommer inn i forbruket, desto mer dreier det seg om å unngå de negative opplevelsene, påpeker Willoch. Det engang velfungerende systemet i hjernen, blir feilprogrammert, og rusmidlet klarer å innfri belønningshierarkiet.

Sug og tvangsatferd

Det er ytterligere to kretser i hjernen som er med på å danne og opprettholde avhengighet. ’Craving’ kan oversettes med ’sug’, en ekstrem trang til, lyst på og behov for det man er avhengig av.

– Nyere forskning viser at andre kretser av hjernen trår inn og utløser systemet. Det kan være i forhold til situasjonen og tidligere erfaring – deler av mandelkjernen – eller utsettelse for selve rusmidlet eller avhengighetsstimulusen – frontale hjernebarkområder. En tredje krets kan knyttes opp mot tvangsatferd for oppsøking av rusmidlet og omfatter basalgangliene og frontale hjernebarkområder. Som nevnt er disse tre kretsene tett koblet og kompleksiteten kun delvis forstått. Hippocampus, som er viktig for læring, spiller også en rolle, påpeker Willoch.

Fokus på den negative styringen

Mens hjernens belønningssystem er nøye studert, vet forskerne langt mindre om de nevrobiologiske mekanismene ved rusrelaterte stressreaksjoner og de negative styringsmekanismene.

– Jeg tror det nå er viktig å forske på den negative styringen og ulike behandlinger. Mye tyder på at endorfinsystemet har betydning for de negative opplevelsene og at systemet delvis har endret karakter, fra å gi positiv til negativ styring. Med PET og de riktige sporstoffene kan vi gå inn og måle endringer i de ulike grenene av endorfinsystemet etter kronisk bruk av heroin, framholder Willoch.

Sporstoffene for PET gis i så små mengder at de ikke utløser noen virkning på kroppen.

– Fordi sporstoffene binder seg til de samme setene på nervecellene som heroin og andre såkalte opiater, kan vi gå inn og måle tilgjengelige bindingsseter og hvor mettet endorfinsystemet er. Dette har betydning for legemiddelassisterte rehabiliteringstiltak (LAR) for rusavhengige, sier han.

Willoch samarbeider med forskere på Senter for rus- og avhengighetsforskning, Seraf, og er i ferd med å sette i gang flere studier om hjernens funksjon.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human anatomi, fysisk antropologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere