Forsker på de glemte barna

Noen barn begynner livet med abstinensplager. En del av disse er født av kvinner som behandles med metadon. – Dette er en sårbar gruppe som vi vet lite om. Nå skal vi følge barna og familiene deres over mange år og se hvordan det går med dem, forteller Monica Sarfi.

BARN OG METADON: Noen barn i Norge blir eksponert for metodon i mors liv. Monica Sarfi (til høyre) vil finne ut hvordan det går med disse barna. – Ikke minst er jeg opptatt av samspillet mellom mor og barn. Har mor en følsom og støttende omgangsform med barnet sitt? (Bildet er arrangert. Foto: Ståle Skogstad)

I Norge er om lag 1300 kvinner i såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Kvinnene behandles med legemidler som metadon eller Subutex. Dette er kunstige opiater, legemidler framstilt av opium, og som motvirker trangen til rus. Målet er å gi kvinnene et bedre og mer stabilt liv enn da de brukte heroin og andre rusmidler.

De fleste er i fruktbar alder, og hvert år blir noen av dem gravide og velger å bære fram barnet. Halvparten av barna fødes med abstinenssymptomer og må medisineres med morfin i noen dager eller i mange uker etter fødselen. Hvilket liv venter disse små?

De glemte barna

– Behandling med metadon har vært gjenstand for mye oppmerksomhet og debatt. Men barna, de minste som ikke kan gjøre rede for seg, har nærmest vært glemt, påpeker Monica Sarfi. Selv er hun psykolog og har jobbet med rusavhengige kvinner og barna deres i mange år ved Aline poliklinikk i Oslo. Nå er hun forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), Universitetet i Oslo, og er ansvarlig for et enestående, nasjonalt forskningsprosjekt på barn som har vært eksponert for metadon eller Subutex i mors liv.

Sammen med Brittelise Bakstad har hun rekruttert gravide i LAR over hele landet, nærmere bestemt alle som skulle føde i 2005 og 2006. 39 barn av 45 mulige deltar i studien.

– Vi har nå en unik mulighet til å følge to årskull over hele landet i mange år framover. Hhovedspørsmålet er: Hvordan klarer disse barna seg i barnehagen, på skolen, sammen med venner? Og ser vi at de får vansker på ulike utviklingsområder, spør vi: Er det LAR-medikamentene de har vært eksponert for i fosterlivet, som gjør at de utvikler seg annerledes enn andre barn? Eller er det andre faktorer som påvirker utviklingsforløpet? – og i så fall: Hvordan foregår denne påvirkningen?

Passet godt på

For å kunne svare på dette, skal forskerne sammenlikne barn av mødre som behandles ved hjelp av legemidler, med en gruppe barn født av heroinavhengige som ikke er i LAR.

– Mammaer i LAR er en gruppe som blir godt passet på av hjelpeapparatet. De har derfor et mer stabilt liv enn de hadde som rusmisbrukere. Fosteret blir skånet for flere uheldige sider ved den gamle livsstilen, som utilstrekkelig ernæring og tilførsel av ulike rusmidler. Får mammaer i LAR derfor friskere barn enn rusmisbrukere? spør Sarfi.

Enestående data

Det er allerede samlet inn et omfattende datamateriale om LAR-barna og foreldrene deres. Forskerne intervjuet både mødrene og fedrene i siste del av svangerskapet og igjen etter at barna har fylt ett år. Barna ble dessuten testet og undersøkt av Sarfi flere ganger i løpet av det første leveåret.

– Det å bli mamma og pappa er en ganske annen rolle enn det å være pasient i et rehabiliteringsopplegg. Datainnsamlingen omfatter derfor også foreldrenes oppfatninger av barnet sitt og seg selv som foreldre. Mange av dem som brukte metadon eller Subutex i svangerskapet, får sårbare og krevende barn. Hvilke forutsetninger har de for å klare omsorgen på kort og på lang sikt?

Forskerne har, med foreldrenes samtykke, fått tilgang til barnas nyfødtdata, som vekt, lengde og eventuelle abstinenssymptomer som uro, sitringer og fordøyelsesbesvær, og hvilken behandling de har fått for dette.

Er mor følsom for barnet sitt?

Sarfi har fulgt utviklingen det første leveåret nøye:
– Jeg har samlet opplysninger om barna 14 dager etter fødsel, og deretter ved 3, 6, 9 og 12 måneder. Særlig er jeg opptatt av samspillet mellom mor og barn. Har mor en sensitiv og støttende omgangsform med barnet sitt? Jeg prøver også å finne tidlige markører på oppmerksomhet og oppmerksomhetssvikt. Vi vet nemlig at barn eksponert for opiater i mors liv, er mer utsatte for å utvikle konsentrasjons- og lærevansker. Vi har muligheten til å kartlegge barnas temperament og hvordan foreldrene synes de tilpasser seg ulike situasjoner.

Selv om studien er konsentrert om første leveår, skal de to årskullene følges videre. Sarfi sender ut spørreskjemaer når barnet er mellom to og tre år.

– Her spør vi både om familiens livssituasjon, og om barnets utvikling i forhold til sentrale utviklingsmilepæler. Nå har vi seks arkivskuffer stuvende fulle av videoer, filmer og spørreskjemaer. Her er det materiale nok for fire doktorgrader og sju mastergrader, sier Sarfi spøkefullt.

Ingen har trukket seg

Psykologen er blitt svært godt kjent med foreldrene.
– Jeg er interessert i barna deres; jeg undersøker barna og filmer mor og barn, jeg svarer på spørsmål de stiller både om barnet sitt og om hjelpen de trenger eller mottar. Dette er min forpliktelse overfor familiene. Jeg erfarer at foreldre åpner seg og forteller hvilke gleder og sorger de har som foreldre i LAR. Jeg tror det å være med på et forskningsprosjekt som går over tid, inngir trygghet, sier Sarfi og viser til at ingen av mødrene har trukket seg fra studiet, alle har fylt ut alle skjemaer og møtt opp på alle undersøkelser.

– Vi må huske på at dette er en svært sårbar og krenkbar gruppe foreldre. Det er viktig å tenke relasjon og bygge allianser, understreker forskeren og medgir at hun har et stort hjerte for alle hun er blitt kjent med gjennom forskningsprosjektet.

– Disse mødrene er like motiverte som andre mødre for å gjøre livet best mulig for sine barn. Jeg håper kunnskapen som kommer ut av dette prosjektet, får konsekvenser, både helsepolitisk og klinisk.

LAR

Legemiddelassistert rehabilitering.
Behandling av personer som over lang tid har vært avhengige av heroion eller andre opiater.
I Norge er drøyt 4000 pasienter i LAR-programmet.
Legemidlene metadon og Subutex med virkestoffet buprenorfin, brukes som ett av flere tiltak i et helhetlig rehabiliteringsopplegg.
Metadon og buprenorfin er syntetiske opiater som er like avhengighetsdannende som heroin, men fjerner suget etter å ruse seg på heroin.

BØR GRAVIDE SLUTTE?

I Norge pågår en diskusjon om hvorvidt kvinner skal trappes ned og/eller tas av metadon eller Subutex i svangerskapet. – Dette er en komplisert debatt der hensynet til mor og hensynet til barnet må balanseres, presiserer Monica Sarfi. Hun viser til at praksis varierer omkring i landet. Nå utarbeides det nasjonale retningslinjer for gravide og småbarnsforeldre i LAR, for å sikre en mer ensartet behandling.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Psykologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere