Språkforskerne: Hundre år i fremste rekke

– I mer enn hundre år var lingvistene ved Universitetet i Oslo virkelig i verdenstoppen. Det er ikke mange – om noen – andre fagfelt ved universitetet som har noe liknende å vise til, sier professor i historie, John Peter Collett.

REGISTRER LYD: Et miljø som var på høyden internasjonalt i hundre år. Det er ikke mange fag som kan vise til en så lang og ubrutt tradisjon for fremragende forskning. Bildet viser Ernst Selmer (til venstre) og Alf Sommerfelt som bruker kymograf, et registreringsapparat for lyd. Lyden registreres ved å snakket inn i en trakt. Bildet er trolig tatt på 1930-tallet. (Universitetshistorisk fotobase)

– Lingvistene ved vårt universitet, fra P.A. Munch og Sophus Bugge til Johan Storm, Alf Torp, Alf Sommerfelt, Georg Morgenstierne, Hans Vogt – for bare å nevne noen – var hver for seg fremragende forskere. Til sammen holdt de universitetets språkforskningsmiljø i fremste rekke i verden gjennom mer enn hundre år, fastslår John Peter Collett , leder ved Forum for universitetshistorie, Universitetet i Oslo. Han gir et lite riss av historien:

Språk blir forskningsfag
– Ved det nye universitetet i Christiania fra 1811 var filologi ensbetydende med de klassiske språkene. For den første professor i gresk og latin, Georg Sverdrup, var filologien et dannelsesfag. Studiet av latin og gresk og den innlevelsen i antikkens idealer som dette studiet gav, skulle utvikle personlighet og karakter hos den enkelte student ved universitetet, påpeker han.

Fra 1830-tallet av skjedde det et vitenskapelig paradigmeskifte: Filologene ble historikere.

– Språkets utviklingshistorie ble studert som kilde til folkenes historie. Kunnskap om det norrøne ble nøkkel til å gripe det ”egentlige Norge”, og studiet av sanskrit, det språket som lå det indoeuropeiske ’urspråket’ nærmest, ble inngangsporten til språkhistorien.

I 1866 ble Sophus Bugge lektor i sammenliknende språkvitenskap, den første stillingen i den nye nasjonale filologiens viktigste metode. Han hadde hatt P.A. Munch som læremester og ble selv en pioner i nordisk filologi, foruten også å drive med indogermansk språkvitenskap, særlig italisk, etruskiske språk og språk fra Lilleasia. Bugges elev Alf Torp, fikk i 1894 et personlig professorat i sanskrit og sammenliknende språkvitenskap, og ble en verdensledende autoritet på lilleasiatiske språk, forteller Collett.

I 1931 fikk Norge sin første professor i det som da ble kalt allmenn lingvistikk, Alf Sommerfelt. Han formidlet nye teoretiske strømninger inn i norsk språkvitenskap, særlig fra fransk sosiologisk inspirert språkforskning.

– Hvordan kunne et lite miljø fostre så store forskere?

– Det kan knapt kalles et miljø. Det var mer en samling av énere som fikk anledning til å utvikle sine evner, inspirert av sine læremestere. Slutten av 1800-tallet var en periode hvor nordmenn var i verdenstoppen innen mange områder – Ibsen i litteraturen, Grieg i musikken, Nansen i polarforskning – og altså Sophus Bugge og Alf Torp i språkvitenskapen. Vi kan merke oss at våre forskere reiste tidlig ut og oppsøkte fremragende læresteder ute. Tett kontakt mellom Norge og de fremste miljøer ute er nok en viktig del av forklaringen.

Trivdes godt
– Mellomkrigstiden var en storhetstid for humaniora. Språkvitenskapen trivdes godt i det løst oppbygde universitetet: Her kunne folk kunne opptre uten å være integrert i et miljø eller ved et institutt, påpeker historikeren Fredrik W. Thue .

På femtitallet ble det etablert nye institutter og strukturer, og på sekstitallet kom studentboomen.

– Mitt inntrykk er at det sterke språkvitenskapsmiljøet hadde problemer med å bygge seg opp innen masseuniversitetet. Mye av forskningen hadde blitt drevet relativt løsrevet fra universitetets tunge undervisningsoppgaver. De språkene fakultetet var sterke på forskningsmessig, var ikke de store undervisningsspråkene engelsk, tysk og fransk. Og de mange universitetslektorene som ble ansatt ved disse fagene i 1960-årene, var ikke spesielt aktive forskere, påpeker Thue.

Emneord: Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere