Ordbøker stemoderlig behandlet

I 40 år brukte universitetet en miserabel norsk-russisk ordbok. Den var krydret med ord som damebris, dånepimp, nesebrenner, fnattmiddel og uværsågod. Likevel fikk den nye tiltrengte ordboken svært liten støtte fra næringsliv og akademia.

ORDBOKKUNSTNER: Professor Helgi Haraldsson har ikke bare vært medredaktør i Stor norsk-russisk ordbok. Han har også skrevet den prisbelønte islandsk-russiske ordboken i 1996 og vært involvert i Nordisk leksikografisk ordbok i 1997. Foto: Ståle Skogstad

I førti år, fra begynnelsen av sekstitallet til 2003, måtte russiskstuderende forholde seg til en elendig norsk-russisk ordbok, spekket med graverende feil og mangler.

– Ordboken hadde ingen finfølelse for norsk. Den inneholdt masse rart samtidig som mye nyttig manglet, forteller professor emeritus i russisk, Helgi Haraldsson ved Universitetet i Oslo.

Ordboken hadde hundrevis av komiske ord som ikke fins i det norske dagligspråket. Eksempler er varamast, damebris, dumpedeie, munnhelt, ukrøbel og kveif, eller kanskje enda morsommere: kavevær, dånepimp, fnattmiddel, fortausliter, halvdagspike, sugesjø og uværsågod. Høyhus ble oversatt til høylåve.

I dag brukes ordboken mest som humoreske på sengekanten. I Russland selges den fortsatt.

Ordboken ble skrevet av V.D. Arakin i Moskva. Han var aldri i Norge.

– Det kan man se på ordboken. Den var et produkt av den kalde krigen, forteller tidligere førsteamanuensis Aleksej Perminow ved Universitetet i Oslo.

– Mange ordbøker er primitive og nærmest en ordliste med gloser. Avanserte ordbøker er komplekse verk som involverer de fleste filologiske disipliner, som grammatikk, morfologi, syntaks og kasusstudier. Dette ble i stor grad neglisjert i Arakins ordbok. Når man ikke har en skikkelig ordbok, som gir alle relevante opplysninger om ordets forbindelsesmuligheter, kan det bære galt av sted, sier Helgi Haraldsson.

Ny ordbok

I 1992 hadde ekspertisen fått nok. Da startet de arbeidet med en ny og moderne ordbok, med en av verdens ledende leksikografer, professor Valerij Berkov fra Universitetet i St. Petersburg som hovedredaktør. Helgi Haraldsson og katedralskolens russisklærer Alf Glad ble medredaktører. I 1997 kom også førsteamanuensis Steinar Kottum ved Forsvarets skole for etterretnings- og sikkerhetstjeneste med på laget. Et stort antall personer ble med på selve manusarbeidet.

Den 1600 sider store nye ordboken med 90 000 oppslagsord, ordspråk og bevingede ord kostet 12 års arbeid. Tross tiggergang, lite penger og svært liten støtte og forståelse fra daværende Institutt for østeuropeiske og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, kom ordboken likevel i havn.

– Vi møtte lenge forstemmende liten forståelse hos instituttets ledelse. De prioriterte ikke ordboken, snarere tvert imot.

Tiggergang

Arbeidet med ordboken kostet i underkant av tre millioner kroner. Utenriksdepartementet ga halvannen million.

Til sammenligning støttet det svenske utenriksdepartementet en tilsvarende ordbok i Sverige med sju millioner kroner.

– Resten av vår kostnad måtte sponses.Det var et tidkrevende arbeid. Telenor var den eneste private sponsoren i Norge. De bidro med 125 000 kroner.

Verken Statoil eller Hydro ville gi et rødt øre, selv om de hadde stor interesse av ordboken.

– De valgte å være gratispassasjerer. Da vi manglet støtten opp den siste kneiken, prøvde vi Yukos Oil. Vi tenkte det var bortkastet tid å finne sponsorer i Russland, men Yukos sa ja.

Helgi Haraldsson brukte store deler av fritiden og størstedelen av forskningstiden sin til ordboken.

– Medarbeiderne våre fikk så lite betaling at de i praksis jobbet mye gratis.

Sparekniv

Prosjektet hadde så lite penger at professor Berkov måtte innlosjeres privat i Oslo, blant annet hos Hans Wilhelm Steinfeldt .

– Vi hadde ikke råd til pensjonat. Det flotteste vi leide var én måned på studenthybel på Kringsjå, sier Haraldsson.

Den norsk-russiske ordboken så dagens lys i 2003. Den ble premiert med ordbokprisen fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i 2004. I det andre opplaget, som kom i 2005, ble det gjort en rekke forbedringer.

– Vi er fortsatt på utkikk etter feil og nye ord og uttrykk, forteller Helgi Haraldsson.

Han mener Norge kan lære mye av Sverige.

– Sverige har full forståelse for hvor viktig dette arbeidet er. Man kan bli grønn av misunnelse. De fikk tilstrekkelige bevilgninger med én gang, sier Helgi Haraldsson.

Slang og tabuord

Marianne Lund, statsautorisert tolk i russisk, bekrefter at den nye ordboken har betydd enormt mye. Hun bruker den daglig.

– Sammenlignet med mange ordbøker, er denne ganske enestående. Antall oppslagsord er uvanlig stort, og ordene er forsynt med grundige grammatikalske opplysninger. Ordboken har også med nye ord som er kommet inn i språket med de store omveltningene i landet, og mye slang og tabubelagte ord som aldri har stått på trykk i norsk-russiske ordbøker før. Det er viktig, for en tolk må kunne spore opp alle ordene i et språk, også “de stygge”, påpeker Marianne Lund.

Nynorsk

Jostein Stokkeland i Språkrådet laget en liste i ordboken over nynorske ord som skiller seg vesentlig fra bokmåls-varianten.

– Den er veldig nyttig. Da kan russiske brukere slå direkte opp mellom russisk og nynorsk, forteller Marianne Lund.

Helgi Haraldsson har et visst håp om at nynorskdatabasen kan gjenbrukes til andre norsk-fremmedspråklige ordbøker.

Manglende anerkjennelse

Svein Mønnesland , professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, beklager den manglende støtten til fremmedspråklige ordbøker. Han har selv skrevet ordbøker mellom norsk og bosnisk, kroatisk og serbisk.

– Dessverre har ordbøker aldri vært en prioritert oppgave ved universitetet. Ordbøker passer ikke inn i tellekantsystemet og blir ikke ansett som skikkelig forskning i den akademiske verden. Det har derfor ikke lønt seg for forskere å skrive ordbøker når man skal søke stillinger. Ordbøker gir heller ingen økonomisk uttelling, sier professor Svein Mønnesland.

Av Yngve VogtTekst: Kari Lien
Publisert 1. feb. 2012 11:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere