”… det ufattelige, vidunderlige, endeløse mangfoldet som utgjør verdens språk ...”

– Språk gjør oss til den vi er, sier Åshild Næss, lingvist ved Universitetet i Oslo. Sammen med sin far, Atle Næss, har hun skrevet boka Et hav av språk, som mest handler om ”det ufattelige, vidunderlige, endeløse mangfoldet som utgjør verdens språk ...”

ENORMT MANGFOLD: – I dag fins det anslagsvis 6500 språk i verden. Det eksakte antallet vil vi aldri få vite. Går vi inn i Amazonas eller Ny-Guinea for eksempel, aner vi simpelthen ikke hva vi vil finne der, medgir Åshild Næss. Foto: Ståle Skogstad

– Hvordan definerer du ’språk’, Åshild Næss?

– Det er et stort og vanskelig begrep. Jeg velger å avgrense det slik: Et mellommenneskelig kommunikasjonssystem på et høyt kompleksitetsnivå. Vår intelligens får bare mening i en kommunikasjonsprosess. Språket gjør oss i stand til å samarbeide om store oppgaver – og da snakker vi plutselig om verdensdominans. Språk er et vanvittig komplekst system! Ingen har ennå greid å lage en fullstendig beskrivelse av et eneste språk i verden.

– Hva er ’minstekravet’ for at noe skal kunne kalles et språk?

– Det må i hvert fall finnes mekanismer for å uttrykke en del grunnleggende forhold og sammenhenger: Rekkefølgen ting skjer i, årsakssammenhenger, og hvem som gjør hva i den situasjonen man skal beskrive. Mange mener også at en del grunnleggende grammatiske kategorier alltid må være til stede, for eksempel skillet mellom verb og substantiver. Men det er vanskelig å påvise; i et språk som samoisk, for eksempel, kan de aller fleste ord bøyes både som verb og som substantiver. Da blir det vanskelig å fastslå om språket egentlig har et slikt skille.

– Hvor mange språk eksisterer nå – og om hundre år?

– I dag fins det omkring 6500 språk i verden. Det eksakte antallet vet vi ikke, og det vil vi heller aldri få vite. Går vi inn i Amazonas eller Ny-Guinea for eksempel, aner vi simpelthen ikke hva vi vil finne der. Det er rett og slett umulig å sjekke alle språkene. Dessuten er det vanskelig å trekke grenser mellom språk og dialekter. Og i framtiden? Forskerne anslår at mellom 50 og 90 prosent av verdens språk vil være utdødd om hundre år.

– Er du bekymret?

– Ja. Vi er vitner til en kulturell katastrofe; verdens språk dør i et langt høyere tempo enn noen kunne forestille seg. Språk er identitetsbærer og kulturbærer, så når vi mister et språk, mister vi en hel verden. Tradisjonelle overleveringer, spesialisert kunnskap og kulturelt særpreg går tapt med språket. Det er fryktelig.

– Hvorfor dør språk?

– Store og dominerende språk tar over. Foreldregenerasjonen mange steder er under et så sterkt økonomisk og sosialt press, at den føler seg tvunget til å lære barna storsamfunnets språk. Hvordan skal de ellers klare seg? Barna får en opplevelse av at det språket de har vokst opp med, egentlig ikke kan brukes til noen ting.

– Hva kan lingvistene gjøre?

– Vi kan dokumentere og beskrive så mange språk som mulig. De fleste mener at det er en viktig oppgave. Likevel er det vanskelig å få penger til denne forskningen. Det regnes ikke som teoretisk nok. Mange steder holder det ikke til en doktorgrad å lage en grammatikk for et språk. Det forstår jeg ikke. Et slikt arbeid gir en utrolig god grunnopplæring i lingvistikk, samtidig som dette er forskning som kan tas i bruk umiddelbart. Mange språk som er døden nær, har ikke noen skriftkultur: Det fins ikke skrevet materiale til bruk i skolen, noe som kunne styrke språket og kanskje dra det opp igjen. Her kan lingvistene spille en rolle. Jeg tror ikke det skal så mye til for å øke anseelsen til et truet språk. Når jeg, ’den rare hvitingen’, kommer der med båndopptakeren min, har dette en symboleffekt. Vi skal ikke undervurdere betydningen av at noen utenfra tar språket på alvor – og dermed gir det en verdi.

– Vil norsk avgå ved døden?

– Nei-nei-nei. Norsk er ikke utryddingstruet. Om vi regner med runene, har vi en nesten to tusen år gammel skrifttradisjon. Språket vårt er dypt forankret i skolen, i det offentlige, i media. Å hevde noe annet er tull og skremselspropaganda. Folk som går ut i media og spår død og fordervelse over norsk språk, bygger ikke på vitenskapelige fakta. De synes at ”språkforskerne på Blindern er akademiske tørrpinner – så ikke hør på dem!” Den holdningen provoserer meg ganske kraftig. Lingvistisk forskning er relevant.

– Men er ikke påvirkningen fra engelsk nokså massiv?

– Engelsk er i seg selv et resultat av langvarig kontakt og påvirkning, blant annet fra fransk og norrønt. Det er med andre ord ikke noe nytt at språk endrer seg i kontakt med andre språk, det har skjedd til alle tider. Problemet med språkkonservatisme er å si på hvilket stadium språket er ideelt. Hvor er den mytiske, fullkomne tilstanden?

– Er norsk et fattigere språk enn andre 'store' språk?

– Nei. Og dessuten: Hvordan i all verden skulle vi måle det? Man griper gjerne til ordbøkene for å telle ord. Men språk uten ordbokstradisjon er ikke mindre ’rike’ av den grunn, det er bare mye vanskeligere å telle ordtilfanget. Dermed framstår for eksempel engelsk, med en århundrelang ordbokstradisjon, som ’rikere’. Små stillehavsspråk har ikke færre ord – det er bare vanskeligere å finne en måte å telle dem på. Det samme gjelder grammatisk kompleksitet: Igjen – hvoran måler vi det? Språk som er ’enkle’ på ett område av grammatikken, kan være vanvittig komplekse på et annet område; det er vanskelig å fastslå hva man bør sammenlikne. Hva man opplever som komplisert, har dessuten med ens egen bakgrunn å gjøre: Nordmenn synes gjerne at tysk substantivbøyning, med fire kasus, er fryktelig komplisert, mens en som snakker finsk, med femten kasus, antakelig ikke oppfatter tysk som særlig vanskelig på dette området. Til gjengjeld har ikke finsk kjønn på substantiver, så her vil både norsk og tysk framstå som vanskelig for en finsktalende.

– Hvor langt unna er vi en full forståelse av språk?

– Dette er et bevegelig mål; jo mer vi tror vi vet, dess mer er det å finne ut. Psykolingvistikk og nevrolingvistikk, som ser på det fysiske og biologiske grunnlaget for språk, synes jeg er spennende. Hvor i hjernen er de ulike språkfunksjonene plassert?

– Hva fascinerer deg aller mest med språk?

– Språk er den mest grunnleggende egenskap ved mennesket som art, det som gjør oss til dem vi er. Språket forteller oss hvordan mennesker forholder seg til verden. Språket er et vindu inn i menneskets tenkemåte og virkelighetsoppfatning.

Språk det forskes på ved Universitetet i Oslo

Levende europeiske språk

Bosnisk/kroatisk/serbisk/montenegrinsk

Bulgarsk

Dansk

Engelsk

Fransk

Færøysk

Irsk

Islandsk

Italiensk

Nederlandsk

Norsk

Polsk

Portugisisk

Romani

Russisk

Samisk

Spansk

Svensk

Tsjekkisk

Tysk

Walisisk

Levende ikke-europeiske språk

Äiwoo

Arabisk

Amharisk

Fulfulde

Hausa

Hebraisk

Hindi

Japansk

Kafa

Kinesisk

Koorete

Koreansk

Nizaa

Oromo

Persisk

Pileni

Samoisk

Shona

Subiya

Tagalog

Tibetansk

Tigrinya

Tokelauisk

Tyrkisk

Urdu

Døde språk

Akkadisk

Gammelengelsk

Gammelfransk

Gammelgresk

Gammelirsk

Gammelnederlandsk

Gammelspansk

Gammelslavisk

Gammeltysk

Klassisk kinesisk

Latin

Norrønt

Osmansk/Gammeltyrkisk

Pali

Tsjagataisk

Sanskrit

Urnordisk

Vedisk

Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere