Snakker språkforskere samme språk?

Det ryktes at språkforskerne på Universitetet i Oslo ikke snakker sammen. Eller i hvert fall ikke snakker samme språk. Er det slik? Apollon har invitert to profilerte forskere til en samtale – om språk.

SPRÅKET FINS I HJERNEN:
– Jeg synes man skal skille mellom det å studere språk og det å studere kommunikasjon. Kommunikasjon er samhandling mellom mennesker, mens språk er et abstrakt system som fins i hjernen, mener Jan Terje Faarlund.

SPRÅK ER KOMMUNIKASJON:
– Språk blir til ved bruk. Jeg er opptatt av språk som noe som skjer mellom mennesker; språk som kommunikasjon, påpeker Karen Gammelgaard. (Foto: Ståle Skogstad)

Språkforskerne ved UiO tilhører mange ulike fagmiljøer, fordelt på flere institutter og avdelinger. De krangler om kontorplasser, stillinger og budsjetter, og er ihuga forsvarere av teoretiske skoler som ligger i krig med hverandre. Er det så ille?

Jan Terje Faarlund: – Nei, jeg opplever det ikke riktig slik. Ryktene om kontroversene og konkurransen oss imellom er betydelig overdrevet. Men det er klart at det fins ulike syn. Disse kommer kanskje tydeligst til uttrykk når vi diskuterer studieplaner og hva vi skal by studentene. Jeg tror for øvrig at et begrep som språkvitenskap kan være uheldig, fordi det gir inntrykk av et enhetlig fag der én tilnærmingsmåte utelukker en annen. I virkeligheten er det snakk om mange ulike vitenskapsdisipliner som utfyller hverandre.

Karen Gammelgaard: – Det fenomenet vi studerer er så ekstremt komplekst og så utrolig interessant at det er en styrke at vi har mange ulike innfallsvinkler til det. Heller enn motpoler og steile fronter, vil jeg si det eksisterer en vifte av forskjellige oppfatninger. Man velger seg det perspektivet man finner mest interessant.

– Språkevnen – et mentalt ‘organ’

– Hva synes dere selv er mest interessant?

Faarlund: – Jeg er opptatt av språket som en artsspesifikk egenskap hos mennesket, den som klarest skiller oss fra alle andre dyr. Mennesket er ikke bare født med evnen til å lære språk, men også med visse ferdige grammatiske strukturer. Den kjente amerikanske språkforskeren Noam Chomsky er opptatt av språk som en form for kunnskap. Han snakker om språkevnen som et mentalt ‘organ’, på linje med menneskets sanseorganer eller fordøyelsesorganer. Det har provosert mange. Han mener at setningenes struktur avspeiler strukturer i hjernen. Barn bruker og forstår setninger de aldri før har hørt.

– Til støtte for denne teorien er det faktum at barn lærer språk bemerkelsesverdig fort; de kan lage komplekse relativsetninger før de kan knyte skolissa. Det fins også grunnleggende strukturelle trekk ved språk som er av en så abstrakt karakter, at det er logisk umulig at de kan ha blitt lært bare ved herming. Når slike trekk i tillegg ikke ser ut til å ha noen praktisk funksjon, og at de fins i alle språk, er det grunn til å anta at de er medfødt. Det betyr at språk læres på en annen måte enn alle andre ting mennesker tilegner seg.

– Jeg synes derfor at språk er et godt eksempel på den nære sammenhengen mellom natur og kultur. I tillegg til at språket er et biologisk, genetisk fenomen, er forskjellene mellom verdens språk kulturbestemt. Altså, på den ene siden fins grunnleggende likheter, som er natur, og på den andre siden åpenbare forskjeller, som er kultur.

– Språk blir til ved bruk

– Er du enig i at språk også er natur?

Gammelgaard: – Ja, jeg mener også at det er et biologisk aspekt ved språk, og jeg er klar over at mange holder på å utforske det. Men jeg er uenig i at språk bare skal studeres som en medfødt struktur i hjernen. Barn som ikke får anledning til å herme, snakker jo ikke. Språk blir til ved bruk. Min egen primærinteresse handler om språk som noe som skjer mellom mennesker; språk som kommunikasjon.

– Er språk kommunikasjon for deg, Faarlund?

– Språk er et fantastisk kommunikasjonsmiddel, når vi først har det. Men kommunikasjon er så mye mer. Jeg synes man skal skille mellom det å studere språk og det å studere kommunikasjon. Kommunikasjon er samhandling mellom mennesker, mens språk er et abstrakt system som fins i hjernen. Språk er en del av menneskets mentale utrustning.

– Hvor dyptgripende er forskjellene mellom språkene?

Faarlund: – Ordforrådet er svært forskjellig. For øvrig har ulikhetene mellom språk vist seg å være ganske overflatiske. Selve grunnstrukturen er nærmest den samme for alle språk.

Gammelgaard: – Jeg tror språk har noe til felles. Men hvis man fokuserer for mye på grunnstrukturen, språksystemet – som vi ikke kan dokumentere, men bare tror finnes – så overser man lett forskjellene. Da risikerer man å redusere kompleksiteten i verden og de mange ulike erfaringene som ligger i hvert enkelt språk, nedfelt gjennom generasjoner og i ulike kulturelle sammenhenger. Disse er det viktig å se, forklare og ta vare på. Mister vi mangfoldet av syne, så mister vi kunnskapen om forskjellene i menneskelig erkjennelse. Vi mister erfaringen som ligger i språkene.

Faarlund: – Det er jeg for så vidt enig i. Det er derfor vi trenger flere ulike innfallsvinkler. Men målet for all vitenskap er å oppdage enkle regler og prinsipper bak mangfoldet. Dette kan i sin tur forklare kompleksiteten og sette den inn i en større sammenheng. Da ser man hvordan de ulike fenomenene eller prinsippene samspiller og skaper kompleksitet.

Språk og tegn

Gammelgaard: – Jo, vitenskap går i høy grad ut på å formulere det kompliserte på en enkel og elegant måte. Men jeg er bekymret for at vi ikke forholder oss til praktisk språkbruk. For meg handler som sagt språk om noe som mennesker gjør sammen. Språket er en meningsskapende ressurs som etableres og utvikles når mennesker er i kontakt med hverandre. Jeg er opptatt av språket slik det faktisk blir brukt i ulike sammenhenger. Forholdet mellom språk og kultur er derfor viktig.

– Selv mener jeg at språkvitenskapen ligger nær de andre semiotiske vitenskapene, det vil si andre vitenskaper som beskjeftiger seg med tegn. Et tegn kan være hvordan jeg kler meg, mimikk, gestikk, en film, et maleri. Jeg tror vi har mye å lære hverandre, hele det feltet som dekkes av den moderne forsk-
ningen om ulike tegnsystem. Tegnsystemer brukes også sammen: På en internettside, for eksempel, er det skrift, men også bilder og ulike typer grafiske uttrykk, i et meget komplekst samspill.

– Jeg er skeptisk

Faarlund: – Jeg er litt skeptisk til dette. Det er mye ved menneskespråk som er grunnleggende forskjellig fra alle andre tegnsystemer. Språk er det eneste kommunikasjonssystemet som kan uttrykke noe som ikke er her og nå. Det sies av og til at mennesket er det eneste vesenet som har et språk til å uttrykke forestilte verdener – og potensial til å forandre den virkelige verden. Det skiller menneskespråket fra dyrespråk og fra andre tegnsystemer.

Gammelgaard: – Det er neppe tvil om at språket er det mest komplekse og mest utviklede tegnsystemet. Men jeg tror det er en glidende overgang til and-re tegnsystemer.

Faarlund: – Det er jeg ikke enig i. Jeg mener at språk og andre tegnsystemer er to helt forskjellige systemer. Det betyr ikke at andre former for kommunikasjon og informasjonsformidling er uvesentlige. Kroppsspråk er for eksempel en viktig del av kommunikasjonen mellom mennesker. Men det er noe helt annet enn det lingvister mener med språk. Tegnspråk er språk, men kroppsspråk er ikke språk.

Gammelgaard: – Mener du at språk er noe helt for seg selv, og estetikk, som litterære verk, noe ganske annet?

Faarlund: – Ja. Språk er et middel til å lage estetiske verk, kunstverk. Det er en forskjell på det ferdige kunstverket – diktet, romanen eller maleriet – og det middelet som blir brukt for å skape det.

Formidlet virkelighet

Gammelgaard: – Jeg mener at det fins svært mange likhetstrekk mellom ulike typer tegnsystemer. Språk er et tegnsystem som selv bærer mening, og når det brukes i litteratur, oppstår en ganske særlig slags betydning som også avhenger av det språklige materialet. Den italienske semiotikeren Umberto Eco har sagt at språket er et sosialt produkt. Han og mange andre mener at hver eneste gang vi åpner munnen og sier noe, hver eneste gang vi sender en sms er vi med på å bygge opp språket. Vi er med på å skape nye meninger, nye betydninger. På den måten vokser den felles språklige kompetansen. Vekselvirkningen mellom det individuelle uttrykket og språksystemet synes jeg er svært spennende.

– Det jeg synes man kan se i løpet av de siste hundre år, og bare i stadig større grad, er at mer og mer av vår erfaring med verden er formidlet . Det er hele tiden et ‘semiotisk slør’, en form for erfaring som er nedlagt i tegn, mellom oss og virkeligheten. Generasjonene før oss opplevde alt mye mer direkte. Jeg tenker på min sønn, som sitter og spiller dataspill – og ikke er ute og slåss med dinosaurer i virkeligheten. Heldigvis! På skjermen foran ham ligger det masse språkvitenskapelig og semiotisk kompetanse.

– Hvordan er forholdet mellom muntlig og skriftlig språk i dag?

Gammelgaard: – Mer og mer kommunikasjon flytter fra muntlig språk til skriftspråk. Et eksempel: Jeg går på biblioteket for å levere tilbake en bok jeg har lånt. Tidligere snakket jeg med en person i skranken, nå går alt automatisk og jeg får isteden en skriftlig beskjed.

Faarlund: – Og bare tenk på hvor viktig skriftspråket er blitt gjennom all bruk av sms og e-post. Vi produserer mer skrift enn noensinne. Likevel er det viktig å være klar over at skriftspråket er sekundært i forhold til talemålet.

– Stor framtid

– Hvilken rolle vil språkforskningen spille i årene som kommer?

Gammelgaard: – Språkvitenskapen har en stor framtid. Det har blant annet å gjøre med de teknologiske landevinningene: Vi har tilgang på mye mer språk enn før; kjempestore, elektroniske og søkbare korpora, altså samlinger av tekst eller tale, innenfor de fleste europeiske språk. Vi kan gå i gang med å studere fenomener i en helt annen grad og i mye større omfang enn tidligere.

– Det er ikke mange år siden vi tok til med å dokumentere talespråk. Nå begynner det etter hvert å skje meget, meget interessante ting innenfor talespråkforskningen. Dessuten er det økende interesse for språkets rolle innen samfunns- og historievitenskapene. Disse fagenes kompetanse kan omvendt utnyttes av språkforskere.

Det biologiske grunnlaget

Faarlund: – Språkvitenskapen er inne i en rivende utvikling. De mest interessante perspektivene nå er knyttet til human genetikk: Vi har fått et helt nytt utgangspunkt for å forstå det biologiske og evolusjonære grunnlaget for språk.

– Blant annet har forskere nå klart å identifisere et gen – FOXP2 – som spiller en stor rolle for ulike språkfunksjoner. Det har også vært mulig å tidfeste en mutasjon i dette genet som gjorde menneskespråk mulig, til circa 120 000 år før vår tid. Språk etterlater seg jo som kjent ikke fossiler, men det vi etter hvert vet om de kognitive forutsetningene for språk, gjør det mulig å koble hypoteser om språkets opphav til de tidligste spor etter kulturytringer – ytringer som forutsetter liknende kognitive evner, som redskaper og smykker.

KAREN GAMMELGAARD

STILLING: Professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk

FORSKNING: Tsjekkisk språk og litteratur, stilistikk, slaviske standardspråk og standardspråksteori, forholdet mellom språk og politikk

UTGIVELSER: Tekstens mening. En introduktion til Pragerskolen (2003). Coping with the Stalinist Panegyrics: A semantic and pragmatic analysis of a Czech text (Journal of Historical Pragmatics 2008). Medforfatter til boken Tekst og historie. Å lese tekster historisk (2008)

JAN TERJE FAARLUND

STILLING: Professor ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier og ved
Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling

FORSKNING: Syntaks, grammatikkteori, historisk lingvistikk, nordiske språk, mesoamerikanske språk

UTGIVELSER: Syntactic Change. Towards a Theory of Historical Syntax (1990). The Syntax of Old Norse (2004). Revolusjon i lingvistikken. Noam Chomskys språkteori (2005)

Emneord: Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag, Anvendt lingvistikk, språkvitenskap Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere