Oslo-Beijing-samarbeid om minoriteter: - Forskning kan hindre vold

– Når Kina etter hvert demokratiseres, kan ulike etniske grupper komme til å kreve selvstendighet. Jeg frykter blodige konflikter, økt vold og mer undertrykkelse, sier Zhou Yong. Selv arbeider han aktivt for å motvirke nettopp dette: – Snart legger vi fram mer enn hundre anbefalinger om hvordan minoritetenes språkrettigheter kan sikres.

POLITIKK OVERFOR MINORITETER: – Feltstudiet har hele tiden vært vår metode. Vi har blant annet vært i Yunnan, Indre Mongolia og Sichuan-provinsene. Våre anbefalinger bygger på omfattende forskning, sier Zhou Yong og Maria Lundberg. (Foto: Ola Sæther)

I Norge tilhører noen tusen mennesker et lite knippe minoriteter; blant dem samene, kvenene og romfolket. I Kina teller minoritetsbefolkningene hundre millioner mennesker og befolker seksti prosent av det enorme riket. Ulikhetene mellom Kina og Norge er overveldende. Ikke desto mindre har noen av de to lands forskere inngått et ganske enestående samarbeid om hvordan rettighetene til språklige minoriteter kan ivaretas på best mulig måte.

– Uhyre sensitivt

– Minoriteter er et uhyre sensitivt felt for kinesiske myndigheter, understreker Zhou Yong. Han er direktør for The China Autonomy Programme ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR), Universitetet i Oslo, og førsteamanuensis på Institutt for antropologi og etniske studier ved Kinas akademi for samfunnsvitenskap.

– Minoritetene er økonomisk, kulturelt og strategisk viktige for Kina. De befolker mesteparten av grenseområdene mot andre land. Sikkerhetspolitikk er dermed nært knyttet til minoritetspolitikk. Minoritetene lever dessuten i områder med store naturressurser, påpeker Yong.

Myndighetene har godkjent 55 nasjonale minoriteter; den største er Zhuang-folket i sør med 17 millioner mennesker, og den minste, Luoba, omfatter kun 2000 mennesker. Den store majoriteten i landet er hàn-kineserne: De utgjør hele 1,2 av Kinas 1,3 milliarder mennesker.

– Det er stort behov for kunnskap og innsikt i lovgivningen og politikken som føres overfor minoritetene i Kina. Vårt mål er å skaffe til veie kunnskap som kan brukes i den demokratiske omdanningen av landet. Den ekstremt raske økonomiske veksten de senere årene har økt spenningen mellom minoritetene og storsamfunnet, mellom behovet for å bevare kulturen og ønsket om utvikling i minoritetsområdene.
Selvstyre for minoritetene

I The China Autonomy Programme har forskere og personer fra offentlig forvaltning på høyt nivå i Kina i flere år jobbet med å beskrive og forklare det kinesiske autonomisystemet.

– Autonomi slik det fungerer i Kina i dag, betyr at minoritetene har beslutningsmyndighet i enkelte saker som angår dem selv, i tillegg til et sett av politiske særtiltak. Autonomien er meget begrenset. Systemet er likevel en forutsetning for å sikre minoritetene menneskerettigheter: Det er den eneste politiske og rettslige plattformen de kinesiske politikerne har til å forhandle med minoritetene og finne fredelige løsninger på etniske konflikter. Autonomisystemet har vært en suksess i mer enn 60 år; det opprettholder Kina som enhet og respekterer samtidig minoritetene, påpeker Yong.

Til nå har kommunistpartiet i Kina behandlet etniske problemer gjennom politiske tiltak, men uten å følge opp juridisk slik at det handles i samsvar med lovene.

– Vi har utforsket alternative måter å sikre minoritetene reell autonomi på, og som er i overensstemmelse med de internasjonale menneskerettighetene, forteller Yong. Som en del av dette programmet, og med utgangspunkt i det samme kontaktnettet i Kina og Norge, har Yong og hans kolleger gått videre i Policy and Law Recommendation Project , der minoriteters språklige rettigheter gåes etter i sømmene.

Forskerne skaper nervøsitet

– Feltstudiet har hele tiden vært vår metode. Riktignok har vi ikke kunnet gjøre feltarbeid i Tibet eller Xinjiang – områdene er for politisk betente – men vi har vært hos mange andre av Kinas minoriteter, forteller Maria Lundberg, førsteamanuensis og forsker ved The China Autonomy Programme.

– Mange steder ønsker minoritetene sterkt å delta mer i beslutningsprosessene, ikke minst fordi de opplever at deres tradisjonelle livsstil og kultur er truet, påpeker Lundberg.
Hun forteller at utenlandske forskere ofte skaper nervøsitet hos kinesiske myndigheter og at forskningen hun og kollegene har drevet, ble forsøkt stoppet tidlig i prosessen.

– At vi nå, etter mange års innsats, kan legge på bordet utkast til minoritetspolitikk og lovgivning, er faktisk resultat av et ganske enestående samarbeid med den sentrale regjeringen. Det viktige er at våre anbefalinger er forskningsbasert. År i felten mange steder i Kina har gitt oss kunnskaper som er ganske unike, understreker Lundberg.

VIKTIGE FOR KINA: Minoritetene er økonomisk, kulturelt og strategisk viktige for Kina. De befolker mesteparten av grenseområdene mot andre land, deriblant Miao-folket; her fra en landsby i fjellområdet Lei Gong Shan i Guizhouprovinsen sørvest i Kina. (Foto: Grethe Tidemann)

Kinesere i Sametinget

Forskerne har fokusert på relevant politikk, lovgivning og praksis i Kina, Norge og europeiske regionale organisasjoner.
– Kinesiske delegasjoner har besøkt Finnmark og Sametinget og studert institusjoner som skal sikre samene rettigheter. Vi har fulgt, og selv arrangert, en rekke konferanser og symposier, og hatt konsultasjoner med organisasjoner og eksperter, både i Kina og i Europa, forteller Lundberg.

Om ikke lenge legges et omfattende dokumentet fram, nemlig The Beijing-Oslo Recommendations on the Protection of the Rights of Linguistic Minorities, med mer enn hundre artikler som skal fremme og beskytte bruken av minoritetsspråk. Anbefalingene er rettet mot ulike institusjoner og områder: lovgivende og administrative og rettslige organer, og handler blant annet om navn på steder, folk og mennesker, om utdanning, valg, økonomi, sosialt og kulturelt liv, om media, etablering og fornying av skriftspråk og bekyttelse av utryddingstruete språk.

Skal inspirere og veilede

Dokumentet skal leses av blant andre lovgivere, folk som jobber administrativt, forskere og enkeltmennesker i samfunnet.
– Vi håper dokumentet skal kunne stimulere til debatt om språklige minoriteters rettigheter og være til konkret hjelp når lover og minoritetspolitikk skal etableres, endres og forbedres. De mange anbefalingene er utarbeidet i løpet av flere års samarbeid mellom forskere og eksperter i Kina, Norge og andre land i Europa, og de skal publiseres både på kinesisk og engelsk, forteller Lundberg.

KINA

Folketall: 1,3 milliarder (20 prosent av verdens befolkning)
55 godkjente minoritetsgrupper, til sammen 100 millioner mennesker
Det fins mellom 70 og 130 ulike språk
Folkerepublikken er inndelt i 22 provinser (inkludert Taiwan) og fem selvstyrte regioner, samt tre sentralstyrte byer (Beijing, Shanghai og Tianjin)

Emneord: Samfunnsvitenskap, Juridiske fag, Folkerett Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere