Reddet 100 000 fra tuberkulosedøden

Asma Elsony tok doktorgraden om epidemisk tuberkulose ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun reddet 100 000 fra tuberkulosedøden i Sudan. Nå jakter Elsony og professor Gunnar Bjune på en billig tuberkulosetest.

TUBERKULOSETEST: - Vi trenger en enkel test som raskt kan si hvem som trenger en grundigere undersøkelse for tuberkulose. Dessuten må testen være så billig at u-land har råd til å bruke den. Kommer pengene, kan testen være klar om tre til fire år, påpeker Asma Elsony og Gunnar Bjune. Foto: Yngve Vogt

Asma Elsony ledet tuberkuloseprogrammet i Sudan samtidig som hun tok doktorgraden i tuberkuloseepidemiologi ved Universitetet i Oslo, med professor Gunnar Bjune på Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin som veileder.

Under doktorgradsstudiet ble hun, som den første afrikaner og første kvinne, president i den internasjonale tuberkuloseunionen.

Et av problemene, og det gjelder svært mange land, er at det tar altfor lang tid å diagnostisere tuberkulose.

– Den diagnostiske forsinkelsen er stor, uansett om man ber om legehjelp i Sudan, Etiopia eller i et vestlig land som Norge. Selv om man kan smitte allerede når hosten starter, tar det gjennomsnittlig to måneder før den rette diagnosen blir stilt. Og deretter to uker før smittefaren er over, påpeker Gunnar Bjune.

Verst for fattige

Tuberkulose spres med luftsmitte og rammer som oftest fattige mennesker. Smittefaren er størst i trangbodde hjem med lite utlufting. Uten behandling dør halvparten av de smittede. De fleste som dør er mellom 30 og 50 år.

På nittitallet ble det årlig oppdaget 20 til 25 tusen tuberkulosetilfeller i Sudan. Toppen ble nådd i 1999. Da var omsider så mange behandlet, at færre ble smittet. Siden den gang har trenden gått ned. Nå har det årlige antallet sunket til 2500.

Til sammen fikk 230 000 mennesker behandling fra 1991 og frem til Asma Elsony forlot tuberkuloseprogrammet i 2005.

– Det betyr at mer enn 100 000 ble reddet av tuberkuloseprogrammet under hennes ledelse. Men dette tallet kan multipliseres med tre. For når en voksen dør, dør også mange av barna deres av fattigdom, påpeker Gunnar Bjune.

Epidemisenter

Det er svært liten kontakt mellom Sudans 19 universiteter og helsepersonellet på landsbygda.

– Det har derfor vært nødvendig med en institusjon som kunne kombinere forskning med folkehelse. For å lære mer om hvordan man hindrer en epidemi, trenger man både statistiske analyser og sterk kontakt mellom forskningsmiljøer og helsepersonellet i felt, sier Asma Elsony.

For tre år siden stiftet hun et “epidemisk laboratorium”, kalt Epilab.

– Det har blitt det etterlengtede bindeleddet mellom forskningen og helsepersonellet ute på landsbygda. Målet er å dekke hele feltet der primærhelsetjenesten trenger forskerstøtte. Hvis helsepersonellet prøver og feiler og bare baserer seg på guidelines, er det fare for mange feil, forteller Gunnar Bjune.

Institusjonen er den eneste av sitt slag i Afrika. De bruker erfaringene fra tuberkulosebekjempelsen til å lage komplette oppfølgingsprogram for hiv, malaria, astma, lungebetennelse og sykdommer forårsaket av tobakksskader og industriell forurensning.

Et problem i fattige land er underregistrering. Statistiske analyser viser ofte flere tuberkulosetilfeller blant menn enn kvinner. Ettersom menn ikke smittes lettere enn kvinner, betyr ofte slike tall at helsevesenet prioriterer menn.

– Det er derfor viktig å studere kjønnsavhengige data for å se om helsesystemet fungerer. I Sudan er tallene like for begge kjønn. Tallene viser også at flere barn og gamle blir behandlet enn før. Det betyr at helseprogrammet når ut dit folk bor, påpeker Asma Elsony.

Epilab holder til i trange og overfylte kontorer i Khartoum. Frem til i dag har seks studenter ved Epilab tatt en universitetsgrad i samfunnshelse ved Universitetet i Oslo. Epilab samarbeider også med 20 andre universiteter over hele verden. Studentene “betaler tilbake” utdannelsen ved å stille gratis opp for Epilab.

Hiv

Hiv er blitt tvillingsykdommen til tuberkulose. Sykdommene aktiverer hverandre. Verst rammet er land med mye hiv, slik som Etiopia, Zambia, Malawi og Tanzania.

– Mer enn halvparten av hiv-smittede dør av tuberkulose. Det er derfor viktig med tuberkulosekontroll i hiv-smittede områder. Hvis man intervenerer tidlig i en hiv-epidemi, kan tuberkulosen holdes nede med ganske små midler. Det viser resultatene til Asma Elsony, forteller Gunnar Bjune.

I Nord-Sudan dør tre til fire prosent av dem som blir behandlet for tuberkulose. I land med mye hiv er den tilsvarende dødeligheten ti til tjue prosent.

Billigtest

Hvis alle hostende skulle undersøkes for tuberkulose, ville helsevesenet vært sprengt. Mindre enn en tidel av dem som undersøkes, har tuberkulosebasiller i oppspyttet, det vil si slimet som kommer opp når man hoster.

Av dem som blir smittet, utvikler ti prosent sykdommen. Noen blir ikke syke før etter tretti til førti år. Det er derfor ikke noe poeng i å behandle alle som er smittet.

– I Norge har tre til fire hundre tusen mennesker latent tuberkulose. De har ingen nytte av medisinsk behandling. Man må skille mellom latent smitte og aktuell sykdom. Vi trenger derfor en enkel test som raskt kan si hvem som trenger en grundig undersøkelse for tuberkulose, påpeker Bjune.

Målet er å lage noe så enkelt som en strimmel papir, som skifter farge om man er syk.

– Testen må dessuten være så billig at u-land har råd til å bruke den.

Asma Elsony var nylig i Oslo sammen med en rekke internasjonale tuberkuloseforskere, for å søke om penger til å utvikle en tuberkulosetest. Kommer pengene, kan testen være klar om tre til fire år.

Jakten på ny vaksine

I dag blir tre av fire barn i Sudan vaksinert med BCG-vaksine. Vaksinen fungerer bare på barn. For voksne fins det ingen vaksiner mot tuberkulose.

BCG gir bare begrenset beskyttelse. Tross vaksineringen kan barna få en latent infeksjon som våkner til live når de blir voksne. BCG hindrer heller ikke spredning av smitte.

Mange forskere arbeider derfor med å utvikle nye vaksiner mot tuberkulose.

– For å kunne teste ut om de nye vaksinene fungerer, trenger vi nye tester som kan skille mellom dem som har tuberkulose, og dem som har utviklet antistoffer gjennom vaksinering.

Gunnar Bjune og Asma Elsony samarbeider nå med et stort internasjonalt nettverk for å se hvilke antistoffer som skiller syke fra friske.

Politisk vanskelig

Arbeidet til Asma Elsony har til tider vært motarbeidet av regjeringen i Khartoum. Hun er svært opptatt av menneskerettigheter og at alle får lik behandling, uansett politisk, religiøs eller sosial tilhørighet.

I den ti år lange mørke perioden i Sudan regjerte islamistene uten korreksjon. De ville ha sine egne folk i posisjoner. Mannen til Asma Elsony fikk sju års fengsel for politisk opposisjon.

– Regjeringen truet ofte med å sparke Asma Elsony og erstatte henne med en regimetro nikkedukke. Men hun hadde så gode resultater at ingen torde bytte henne ut. Dessuten fikk hun gjennom Universitetet i Oslo internasjonale kontakter som fulgte henne nøye, forteller Gunnar Bjune.

– Noen ganger har regjeringen gjort det vanskelig for oss ved å sette folk fra Epilab i fengsel. Men regjeringen ser nå at Epilab hjelper, så det har ikke vært motstand de siste årene, legger Asma Elsony til.

Selv under borgerkrigen og Darfurkonflikten gjennomførte hun tuberkuloseprogrammet over hele landet.

– Selv om det var umulig å reise fra nord til sør under borgerkrigen, løste hun problemene ved å møte de lokale helsearbeiderne fra Sør-Sudan og Darfur i Etiopia. Der utvekslet de resultater og drøftet strategien. Så fikk hun inn medisiner, bekrefter Bjune.

Emneord: Medisinske fag, Helsefag, Epidemiologi medisinsk og odontologisk statistikk, Samfunnsmedisin, sosialmedisin, Klinisk medisinske fag, Lungesykdommer, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere