Filosof foreslår verdensregjering

Den store politiske prosjektet bør være å arbeide for et føderalt, politisk system toppet av en verdensregjering, mener filosofen Thomas Pogge. Han tror også USA vil måtte slutte seg til et slikt system – selv om det med tiden vil undergrave USAs stilling som supermakt.

VIL HA VERDENSREGJERING: – I en overgangsfase kan man se for seg en global, lovgivende forsamling – som kanskje vil overta for FNs generalforsamling – hvor hvert land får representanter ut fra kvadratroten av sin befolkning i millioner, sier filosofen Thomas Pogge.

Tanken om at hele verden bør samles i én stat har vært fremmet fra antikken til våre dager. Blant dem som har foreslått ulike former for en verdensregjering, finner vi Dante, Kant og Albert Einstein. Hovedargumentene har ofte vært å unngå krig og konflikt. Man har også hevdet at en sentral regjering vil kunne være en motmakt mot lokal undertrykkelse og brudd på menneskerettigheter.

Thomas Pogge, som er professor i filosofi på Yale University, og dessuten også ”core group member” i, og en av stifterne av Centre for the Study of Mind in Nature, et senter for fremragende forskning ved UiO, har tidligere skrevet mye om sult, fattigdom og rettferdighet. Og hans tanker om en verdensregjering er sterkt preget av dette. En mer rettferdig verden, hevder han, vil ikke være mulig uten gjennom et internasjonalt samarbeid som går mye lenger enn dagens internasjonale organer. Pogge er i ferd med å skrive en bok om hvordan et slikt verdensomspennende regime bør utformes, og drøftet tidligere i høst sine tanker med doktorgradsstudenter på Blindern, hvor Apollon tok en prat med ham.

Maktbalanse horisontalt og vertikalt

– Premisset for forslaget er at verdensregjeringen er demokratisk og motstander av undertrykking. Det er en tendens hos mennesket til å ønske å motvirke undertrykkelse andre steder, men opprettholde den hjemme, fordi ”de menneskene fortjener ikke bedre”, begynner Pogge.

– Hva om en del av de nasjonale regjeringene rundt om i verden i dette føderale systemet faktisk ønsker å undertrykke noen, for eksempel etniske minoriteter?

– Regjeringer på ethvert nivå, inkludert på verdensnivå, kan bli undertykkende, medgir Pogge.

– Fordelen med et flernivåsystem er at det alltid vil være et annet styringssystem – over, under eller på samme nivå – som allerede har godt organiserte og ferdigutviklede redskaper, og som dermed kan gi støtte og beskyttelse til undertrykte, offentliggjøre overgrep, og om nødvendig kjempe mot undertrykkerne.

– Majoriteten av verdens befolkning lever ikke i demokratier. I enkelte kulturer er det en motvilje mot å innføre menneskerettigheter, særlig for kvinner. Så hvordan kan du ta for gitt at den sentrale regjeringen vil motvirke undertrykkelse?

– Man kan ikke være sikker på det. Men den type kulturpåvirket undertrykkelse som du beskriver, er lokalt fundert, og det er usannsynlig at den vil få global støtte, hevder Pogge.

Kuppfare

Men han legger ikke skjul på at selv en demokratisk fundert verdensregjering vil være sårbar for kuppforsøk fra ikke-demokratiske land eller grupper.

– Det er hovedgrunnen til at det er nødvendig å beholde styringsnivåer under verdensregjeringen – slik som i land og regionale blokker – som er fullt utstyrt for å motvirke slike forsøk.

– Hva med de utviklingslandene hvor innføring av demokratisk styresett ikke har fungert og hvor det ikke ser ut til å ha vært skapt noen demokratisk kultur? For eksempel Robert Mugabes Zimbabwe?

– Problemet her er mangel på gjensidig sikkerhet. Den ene siden er uvillig til å la den andre siden ta makten fordi den tviler på at de politiske motstanderne, når de engang har fått regjeringsmakt, vil gi slipp på den senere. Fordi man ikke kan stole på at de andre gir slipp på makten på fredelig vis, for eksempel etter et valg, har man ikke råd til å gi fra seg makten frivillig. Dette gjensidige tillitsbruddet kan brytes, selv i stammebaserte samfunn med høyt konfliktnivå, av en garantist fra utsiden, som i samarbeid med partier i staten kan overvåke frie og rettferdige valg og garantere for at utfallet av valgene blir fulgt, mener den tyske filosofen.

Folkelig støtte nødvendig

Selv om Pogge sterkt understreker at en verdensregjering må bygges på aksept fra folket, er han overbevist om at initiativet må komme ovenifra, fra dem som styrer verdens land i dag. Intet demokratisk system kan tres nedover hodene på velgerne. Men ingen systemendring vil finne sted uten at de som allerede har makten kan overbevises om at de har en egeninteresse av å spre den eller dele den. Prosessen frem mot en verdensregjering må lirkes frem, ikke presses igjennom.

EU er en interessant modell for hvordan en føderal stat er i ferd med å vokse frem på regionalt plan. Men EU har, som Pogge påpeker, åpenbare svakheter. EU har fra Romatraktaten til i dag primært bygd på samarbeidet på toppnivå mellom regjeringer. Det har vært få folkeavstemninger, og enkelte av disse har gått imot EUs forslag.

– Derfor er EU av mange betraktet som et eliteprosjekt som befolkningene i medlemslandene, dersom de blir gitt en sjanse – og det skjer sjelden – er tilbøyelige til å avvise. Progressive politiske ledere bør lære av denne erfaringen.

Politikk og moral

Det vil, innrømmer Pogge, være umulig å frata verdens rike land deres økonomiske og særlig deres militære makt.

– Militærmakt må i større grad gjøres politisk uakseptabel. Dermed blir også våpen stadig mer irrelevante. Faren er at de militært sterkeste statene kan ha grunn til å motsette seg en slik trend, og finne grunn til å nøre opp under en atmosfære av spenning og fiendskap slik at våpnene deres kan brukes til noe. De som ønsker å bevege seg mot et mer fredelig samfunn med maktforhold i flere lag, må motstå denne tendensen ved å unnlate å forsterke hendelser slik at de ender som større kriser, hvor man kan innkalle militærtropper, sier han.

– Heller ikke politikerne i de ulike nasjonalstatene vil bejuble ideen med å lage én stat – noe som kan svekke deres egen makt, innrømmer Pogge. Men han tror det kan skapes et klima hvor også politikere og næringsliv innser at en maktoverføring til føderalt nivå kan være i deres egen interesse. Han minner om at EU ble grunnlagt på en forståelse av at hvis europeiske land ble lenket sammen økonomisk, ville det motvirke risikoen for krig. Det kom også til som en motvekt mot USAs voksende økonomiske makt. Et argument for utvidelsen av EU var at den ville konsolidere demokratiet i nye medlemsstater som også er nye demokratier.

Pogge avviser at hans scenario er utopisk ved å vise til at politikk ikke bare hviler på et fundament av økonomi, men også på moralsk legitimitet.

– Dersom den militære makten blir mindre, vil god moral-argumentet faktisk kunne få virkelig politisk vekt. I så henseende har Norge vært en leder: I internasjonale forhandlinger har landet sørget for at de moralske spørsmålene ikke har druknet i forhandlinger om våpen, sier han.

De rike sitter trygt – enn så lenge

Det første målet mener Pogge må være å utrydde ekstrem fattigdom globalt. Halvparten av Jordas befolkning er så fattige at de må løftes opp, men ifølge Pogge tar det ikke mer enn 1,3 prosent av de samlede globale inntekter å gi alle disse et rimelig inntekstnivå.

– Når dette er fullført, vil en gradvis utjevning skje automatisk gjennom normale, økonomiske relasjoner i et rimelig rettferdig, globalt økonomisk rammeverk. De økonomiske forskjellene som har utviklet seg over de siste 200 årene, er intet mindre enn groteske, og det vil ta tid å redusere dem. Men internasjonale ulikheter er allerede i ferd med å reduseres. Og ulikheter innen land som nå er på vei oppover, er enklere – skjønt på ingen måte enkle – å takle, mener han.

– Du gjør et poeng av å inkludere USA i en prosess som på sikt vil ende med en verdensregjering. Hvordan skal man få til det?

– Det må være nok insentiver til å gi USA en ledende rolle. Det er essensielt at USA beholder sitt veto i FNs sikkerhetsråd og får beholde sin økonomiske overlegenhet, i det minste i en overgangsfase.

USA kan splittes

– Men alle amerikanske presidenter, også Barak Obama, er påvirket av den ”realistiske” skolen i statsvitenskapen hvor makt til syvende og sist er rett. Vil ikke amerikanerne gjennomskue en bevegelse som vil underminere deres maktbase?

– USA er et konglomerat av stater, lokalsamfunn, etniske grupper og ulike sosio-politiske interesser. Mange typer delegeringer av makt bort fra den amerikanske regjeringen og over til internasjonale aktører er i samsvar med interessene til i hvert fall en betraktelig del av den amerikanske befolkningen, mener Pogge.

Han hevder at amerikanere i ulike sektorer, med ulike interesser, vil være interesserte i å samarbeide med samme sektor utenfor USA for å fremme sine interesser. Som eksempel bruker han de 50 millioner amerikanere som er uten helseforsikring. De vil ønske velkommen et system som kan gi dem adgang til bedre helsetjenester.

– Dessuten må vi starte med enkeltspørsmål og ikke forsøke å få amerikanerne til å godta en svær pakke med endringer. Det bør legges press på USA til å signere Kyoto-avtalen og dens etterfølger. Så bør det legges press på organer hvor USA er spesielt innflytelsesrike, som Verdens handelsorganisasjon (WTO). Samtidig bør man jobbe aktivt i Det internasjonale valutafondet (IMF), Verdensbanken og andre internasjonale organer for å få dem mer rettferdige og mer innflytelsesrike, eksemplifiserer han.

Felles offentlighet på nettet

– FN ses i USA ofte på som korrupt og ineffektiv, dominert av ikke-demokratiske land. Hvordan kan man da få overført makt fra nasjonalstater til for eksempel FN?

– Motviljen som amerikanske media og mange amerikanske politikere har mot FN, er en smule ute av proporsjoner, tatt i betraktning at FN med alle sine problemer – og disse problemene må løses – stort sett ikke er mer korrupt enn mange andre institusjoner. FN koster lite; omkring fire milliarder dollar i året. Det offisielle amerikanske militærbudsjettet er 100 ganger så stort, og jeg er sikker på at Pentagon sløser bort mer penger hver uke enn FN gjør på et år, sier Pogge.

Han ser allikevel at det kan være problematisk å få bukt med den manglende interessen for internasjonale forhold både i amerikanske og andre lands medier, men setter sin lit til Internett. På nettet kan folk over hele verden kommunisere og skape seg en felles offentlighet, mener filosofen, som har merket seg at unge kinesere er blitt flittige nettbrukere.

– Kan det ikke i stedet ende med store blokker på kollisjonskurs med hverandre?

– Jo, og der ligger det en alvorlig fare, sier Pogge.

– Motvekten mot dette er strukturert Sør-Sør-samarbeid. Dette er allerede på vei i og med Mercosur (frihandelsavtalen i Latin-Amerika, red. anm.) og i samarbeidet mellom de viktigste utviklingslandene – Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. Denne type samarbeid burde gjøres både bredere og dypere. Sør har ikke Nords rikdom, men de har svært viktige naturressurser som kan sikre dem innflytelse i fremtidens verdensordning – forutsatt at regjeringene i Sør er villige til å samarbeide og bruke sin innflytelse til det beste for mennesker i hele Sør – som tross alt utgjør 85 prosent av Jordas befolkning.

Norge får to plasser

Pogge vil ikke spå når verden er moden for en verdensregjering. Han mener prosessen mot et føderalt system vil skje så gradvis at man ikke kan sette noe årstall for når man går fra et system til et annet. Men han er ganske konkret på hvordan valgsystemet kan utformes.

– I overgangsfasen kan man se for seg en global, lovgivende forsamling – som kanskje vil overta for FNs generalforsamling – hvor hvert land får representanter ut fra kvadratroten av sin befolkning i millioner. Norge med fire millioner mennesker vil da få 2 seter, Kina 37, USA 17 og Tyskland 9. Storbritannia, Frankrike og Italia vil få 8 representanter hver.

Systemet vil fungere som et utstillingsmonter for frie valg – fordi land som nekter å holde valg, ikke vil bli representert – og det vil for første gang gi mennesker verden over en politisk stemme, avslutter Thomas Pogge.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Filosofi Av Nina Kraft
Publisert 1. feb. 2012 11:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere