Ny teknologi hjelper viljesvake

Viljestyrken har blitt dramatisk svekket i den norske befolkningen. Psykologer ved UiO tar moderne teknologi i bruk for å hjelpe nordmenn til å nå sine mål.

STYRKE: – Viljestyrke er noe vi trenger, både som samfunn og individer, understreker Pål Kraft.

– Vi lever i et samfunn hvor alle forventer å få sine behov tilfredsstilt umiddelbart. Tenk hvilken stor endring som har skjedd siden våre foreldre på femti- og sekstitallet la til side noen hundre kroner i måneden for – etter mange år – til sist å kunne kjøpe seg en ny sofa eller en leilighet, sier professor Pål Kraft ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. I over 20 år har han forsket på den utidsmessige egenskapen viljestyrke.

– I dag er det en helt annen og mindre vilje og evne til å vente på belønning enn tidligere. Det kan få store følger for det enkelte individ og enorme konsekvenser for samfunnet vårt, påpeker forskeren.

Overstyre impulser

– Hva er viljestyrke?

– Viljestyrke er evnen til å overstyre umiddelbare impulser for å nå et mål på lang sikt. Alle mennesker har noen langsiktige eller mellomlangsiktige mål, som å spise sunnere mat, slanke seg, slutte å røyke, drikke mindre alkohol, trene. Viljestyrke er å overstyre lysten til å spise kaken som blir servert i øyeblikket, fordi en tenker på det langsiktige målet om å bli slankere og sunnere. På fagspråket kalles det selvregulering.

– Hvorfor har noen tilsynelatende sterk og andre svak viljestyrke?

– Viljestyrke kan betraktes som en muskel. Noen er genetisk disponert for å være muskuløse rent fysisk. Tilsvarende fins det gener for sterk selvkontroll. I tillegg spiller miljøet inn, ikke minst oppdragelsen. Ulike eksperimenter viser at viljestyrke er en begrenset ressurs. Hvis vi bruker ’viljestyrkemuskelen’ mye, kan den bli sliten og vi trenger hvile. Som kroppens øvrige muskler, kan imidlertid også den mentale muskelen trenes opp til å utholde mer, påpeker Kraft.

Den tilstanden en befinner seg i i øyeblikket, kan avgjøre om en velger det fornuftsbaserte, langsiktige målet eller den kortsiktige tilfredsstillelsen. Psykologen snakker om å være i ”hot state” – en tilstand der en i stor grad er i følelsenes vold.

Legg en plan

– Når jeg er sulten, tørst, sliten eller nedstemt, er det lett å velge ’feil’. Da er det nærliggende å lindre følelsen ved å se en såpeopera, drikke et glass vin eller spise et stykke napoleonskake. I en slik tilstand er det vanskelig å velge salaten, pensumboka eller løpeturen rundt Sognsvann – som på sikt oppfyller mine ønsker, nemlig gode karakterer og en sunn kropp. I ”cold state”, hvor jeg verken er sulten, tørst, sint eller nedtrykt, er det lettere å motstå fristelser og tenke langsiktig.

Psykologen mener at en gjennomføringsplan er nødvendig.

– Når jeg er i ”cold state”, bør jeg legge en konkret plan for hva jeg skal gjøre når lysten til å droppe joggeturen kommer, en såkalt implementeringsintensjon: Gå ut i gangen, finn fram joggeskoene og ta dem på. Oppmerksomheten rettes mot den helt konkrete atferden heller enn det ’fjerntliggende’ målet. En slik strategi øker sannsynligheten betraktelig for at jeg mestrer situasjonen, fastslår Kraft.

Teknologien griper inn

Forskeren har spurt mennesker som ønsker å slutte å røyke, drikke og spise usunn mat, om hvordan de hadde det før de sprakk.

– De svarer ganske entydig at de hadde negative emosjoner; de følte seg dårlig, nedstemt. Undersøkelser viser at halvparten av dem som regnes som overvektige, spiser for å føle seg bedre. Ny teknologi åpner nye og spennende muligheter for å hjelpe folk til å velge rett, framholder han. Det fins utallige selvhjelpsbøker på markedet som skal bistå folk med å endre livsstil; trene, slutte å drikke eller røyke.

– Men rådene i disse bøkene er glemt i det øyeblikket jeg trenger dem som mest. Det er her teknologien kommer meg til unnsetning. Mobilteknologien griper inn akkurat når jeg behøver det: Etter noen tastetrykk får jeg en skuespiller på øret som leser en tekst for meg, et lite eventyr for voksne. Etter fire-fem minutter har jeg fått et følelsesmessig ”løft” og kan lettere handle i tråd med mine langsiktige ønsker.

Kraft er opptatt av såkalt positiv psykologi.

– Psykologien har en tradisjon for å være sykdomsorientert. Positiv psykologi, derimot, gir kunnskap om hvordan vi kan bygge det gode i livet, og tilrettelegge for personlig vekst, velvære og lykke. Det er lettere å ta fornuftige valg i en slik tilstand.

Forskeren har tidligere laget røykesluttprogrammer der både Internett og mobiltelefon brukes for å styrke viljestyrken ”akkurat når du trenger det”.

– I disse dager legger jeg siste hånd på et web-basert alkoholprogram som jeg lager for Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) og de norske helsemyndighetene. Effekten er til dels oppsiktsivekkende, og funnene er publisert i de høyest rangerte tidsskriftene på området.

Tren barna!
– Men er selvkontroll og viljestyrke bare bra? Kan det ikke bli for mye?

– Nei. Ledende forskere i USA har gjennomført omfattende studier og resultatet er entydig: Dess mer viljestyrke og selvkontroll, dess større positive konsekvenser.

– De som har sterk viljestyrke, er i stand til å se langt fram i eget liv og greier å opptre mer strategisk. Forsøk med barn helt ned til fire år viser at evnen til å utsette belønning predikerte svært mange ting i livet: sosiale evner, venner, karakterer, karriere og lønn. Nå gjentas forskningen med babyer helt ned til 18 måneders alder.

– Bruk og tren viljestyrken. Og framfor alt: Tren barna til å holde ut det kjedelige og ubehagelige, slik at de kan nå sine langsiktge mål. Dette er en hovedingrediens i barneoppdragelse. Det burde være en selvfølge at skolen lærte barna dette og ikke bare var opptatt av å finne ”morsomme” læringsmåter, poengterer professoren ved Universitetet i Oslo.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Psykologi, Personlighetspsykologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere