print logo

2009

DYBDEPSYKOLOGI: Da Psykologisk institutt fikk sitt eget hus i 2002, var valget av navn enkelt: Harald Schjelderups hus. – Schjelderup grunnla den dybdepsykologiske tradisjonen ved instituttet som har gått i ubrutt linje fram til i dag, forteller Siri Erika Gullestad. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 28. des. 2009 00:00
Få andre fag har hatt slik suksess som 100-årsjubilanten psykologi: Fra aller nådigst å få tildelt noen skarve kvadratmeter på Fysiologisk institutt i 1909, til i dag å mene seg berettiget til et eget fakultet. – Psykologien har blitt ekspansiv, faget påvirker verden, fastslår Siri Erika Gullestad.
STERKT ØNSKE: Mange av innvandrerkvinnene har stor kunnskap om norsk lov og rettigheter, og et sterkt ønske om å bruke dem, forteller Anne Hellum. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 28. des. 2009 00:00
Det er ikke bare enkelt å hevde sine rettigheter etter norsk lov når familie i Pakistan, nærmiljø i Norge, samt Gud, overvåker at du ikke bryter med islamsk rett samtidig.
NY, STOR UNDERSØKING: For første gong har har ein no sikker kunnskap og solide data om den tidlege språkutviklinga til norske barn. (Foto: Yngve Vogt)
Publisert 17. des. 2009 00:00
Eigedomsuttrykk som ’min’, ’din’ og ’mamma sin’ dukkar opp ein månad eller to før alle andre grammatikalske former. Ny og eineståande undersøking viser at språkutviklinga blant norske barn varierer voldsomt.
NANOBATTERIER: Ved å bruke nanoteknologi i bilbatterier, kan elektriske biler om 20 år kjøre ladefritt fra Oslo til Trondheim. Foto: Francesco Saggio.
Publisert 16. des. 2009 00:00
Kjemikere etteraper energiforsyningen i menneskekroppen for å designe fremtidens batterier i elektriske biler. Med den nye batteriteknologien kan biler kjøre nonstop fra Oslo til Trondheim.
HENGER ETTER: – Den norske innsatsen er ikke stor nok til at vi kommer opp i verdensklasse, beklager professor Helmer Fjellvåg. Foto: Yngve Vogt
Publisert 15. des. 2009 00:00
Norge satser ikke nok på forskning på nanoteknologi og er nå på jumboplass i Europa.
NANO: Nanopartikler er opptil 100 nanometer store. Et hårstrå er hundre ganger bredere. • Nanoteknologi gjør det mulig å designe materialer med helt nye og ukjente egenskaper. • Nanoteknologi blir viktig for fremtidens medisinske behandling og for miljøvennlige biler, fornybar energi, energieffektive boliger og moderne datamaskiner. • Spesialet til Universitetet i Oslo er solceller, tynnfilm-teknologi, batteri-teknologi, superledere og sensorer. Illustrasjon: Hanne Utigard
Publisert 15. des. 2009 00:00
Ved å endre på atomsammensetningen kan forskerne designe materialer med helt nye og ukjente egenskaper. Det kan revolusjonere alt fra energiproduksjon til medisinsk behandling.
BAKTERIEDREPER: Professor Truls Norby undersøker hvordan defekter i nanomaterialer kan drepe bakterier i drikkevann. Foto: Yngve Vogt
Publisert 14. des. 2009 00:00
Nanoforsker vil bruke sollys til å fjerne bakterier i drikkevannet på den afrikanske landsbygda. Løsningen er å la vannet sildre over en keramisk overflate med nanosmå defekter.
KLIMA I KØBENHAVN: – Stater bruker suverenitet som forhandlingskort. Det gjør det svært vanskelig for verdens ledere å bli enige om en folkerettslig bindende klimaavtale i København, påpeker Nicolai Nyland. (Foto: Yngve Vogt)
Publisert 14. des. 2009 00:00
Et hovedformål med folkeretten, er å sikre staters og menneskers overlevelse. Nå er den samme retten i ferd med å true menneskehetens eksistens.
LAMPELYS: Nanobelagt bestikk kan bli rent med UV-stråling. I fremtiden skal det være nok med vanlig lampelys. Foto: Yngve Vogt
Publisert 3. des. 2009 00:00
Tro det eller ei: Du kan glemme oppvaskmaskinen! Bestikk kan nå rense seg selv. Hemmeligheten er et nanolag med beskyttende atomer.
BAKTERIEANGREP: De siste tjue årene er 1750 nordmenn blitt operert på ny etter bakterieangrep i protesen. Hyppigheten er stadig økende. Foto: Science Photo
Publisert 3. des. 2009 00:00
Over 200 nordmenn ble operert på ny etter proteseinfeksjon i fjor. 33 millioner er utbetalt i pasientskadeerstatning de siste fem årene. Nå har en odontolog og en kjemiker oppdaget hvordan mikropartikler kan hindre bakterier i å feste seg på proteser.
UNIVERSELL LOV: Alt tyder på at helseforetakene har den samme byråkrativeksten som universitetene, mener professor Bjørn Jamtveit. Foto: Yngve Vogt
Publisert 1. des. 2009 00:00
Forskningsinstitusjoner i Norge og Europa følger alle den samme matematiske loven: Når universiteter har tidoblet antall forskere, har de samtidig ansatt tjue ganger flere byråkrater. Alt tyder på at helseforetakene følger den samme trenden.
UTNYTTER LYSET MAKSIMALT: Ved å krydre solcellene med nanokrystaller er det mulig å lage solcellepanel som utnytter sollyset tre til fire ganger bedre enn i dag. Foto: Yngve Vogt
Publisert 30. nov. 2009 00:00
Fremtidens solceller, som utvikles ved Universitetet i Oslo, skal fange opp tre til fire ganger mer energi enn hva som er mulig i dag. Oppskriften er spesiallagete nanopartikler, oppdeling av lyspartikler og større utnyttelse av lysspekteret.
UTILGJENGELIG: Det er mye forskerne ennå ikke vet om Raffleisa arnoldii, verdens største blomst. Dette skyldes delvis at den er så vanskelig å finne. Om man greier å dyrke den fram i drivhus, får forskerne helt nye muligheter til å forstå gigantblomsten - og bevare den. (Foto: Dreamstime)
Publisert 29. nov. 2009 00:00
Rafflesia arnoldii blomstrer med planterikets største blomst: Den kan bli over én meter i diameter og ti-tolv kilo tung. Nå er forskere ved UiO i ferd med å avdekke dens historie.
– Ingen har noen gang greid å dyrke fram den utryddingstruede blomsten fra et frø. Med nytt hypermoderne veksthus på Tøyen kan vi bli de første. Det blir i så fall en verdenssensasjon, garanterer Mika Bendiksby.
MER ENN KJØNN: – Utfordringen er å få kvinner inn i historien som hele mennesker og ikke bare som kjønn, understreker Gro Hagemann. (Foto: Francesco Saggio)
Publisert 26. nov. 2009 00:00
Lenge var kvinner nesten usynlige i historien. Et nytt fagfelt etableres og kvinnene trer fram. – Men ved å gjøre kvinner til tema, har kvinnehistorien samtidig forsterket forestillingen om kvinner som ”det andre kjønn”, påpeker Gro Hagemann.
(Illustrasjon: Blæst/Laila Mjøs)
Publisert 26. nov. 2009 00:00
'Man er ikke født som kvinne - man blir det', skrev Simone de Beauvoir i Det annet kjønn i 1949. I vår tid har oppfatningen at 'kvinnelige' egenskaper, tilbøyeligheter osv., i stor grad bygger på sosiale konstruksjoner, bred støtte i offentligheten. Men er det hele sannheten? Gir det mening å snakke om noe 'spesifikt kvinnelig' i dag, ut over det biologisk selvfølgelige? Vi har stilt seks forskere fra ulike fagfelt – biologi, sosiologi, lingvistikk, hjerneforskning, filosofi og psykologi – de samme sju spørsmålene.
FAREOMRÅDENE: Kartet viser hvor store skredene må være for å nå innjøen. I de røde feltene holder det med 5000 kubikkmeter masse. I de oransje områdene må skredet være på minst 100 000 kubikkmeter. I de mørkegrønne feltene må skredet være større enn to millioner kubikkmeter. Geologene kan bruke kartet til å undersøke nærmere om skredfaren er reell eller ei.
Publisert 12. nov. 2009 00:00
Faren for flodbølger er stor hvis steinskred treffer vann. Nå har forskere for første gang rangert alle norske innsjøer etter tsunamifaren. Resultatene gir en viktig pekepinn på hvor geologene bør undersøke berggrunnen nærmere.
DRAMATISK ENDRING: Veksten i alle innsjøer var tidligere begrenset av for liten tilførsel av nitrogen. Etter å ha tilført ekstreme mengder nitrogen over flere tiår, er sjøene nå mettet av dette stoffet, og det er et annet næringsstoff som er blitt mangelvare, nemlig fosfor. Atnsjøen i Stor-Elvdal er en av innsjøene forskerne har undersøkt. (Foto: Dag O. Hessen)
Publisert 6. nov. 2009 00:00
Enorme mengder av stoffet nitrogen blir pøst ut i naturen. Resultatet er en ny og kunstig situasjon: Helt ferske forskningsresultater tyder på at det har skjedd en historisk overgang fra at planteveksten i sjøer er begrenset av mangel på nitrogen, til at veksten begrenses av for lite fosfor. Livet i sjøene er ikke som før.
ENORME MAGNETFELT: Astrofysikere må ta hensyn til den nye oppdagelsen i simuleringsmodellene sine, når de skal forstå hva som skjer med molekyler i magnetfeltene i verdensrommet. Foto: SciencePhoto.
Publisert 6. nov. 2009 00:00
Kvantekjemikere har avslørt at en stor gruppe molekyler får nøyaktig den motsatte magnetiske egenskapen når magnetfeltet blir sterkt nok. – Resultatet er svært uventet, sier kjemiprofessor.
SFF FOR 75 ÅR SIDEN - Med opprettelsen av Institutt for teoretisk astrofysikk fikk Universitetet i Oslo sitt første senter for fremragende forskning, påpeker John Peter Collett. Foto: Ola Sæther
Publisert 6. nov. 2009 00:00
– Å sikre de beste forskerne rikelig med penger, godt utstyr og frie hender, er på ingen måte nytt. På sett og vis ble vårt første senter for fremragende forskning opprettet allerede på 1930-tallet, sier John Peter Collett.
MODELLER: – De tre første Nora-skikkelsene ble modeller for ettertidens fortolkning av Ibsens verdenskjente kvinnerolle, konstaterer Live Hov. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 29. okt. 2009 00:00
– Det er på teaterscenen kvinner først blir synlige som selvstendige aktører, lenge før alle andre arenaer i samfunnet, forteller Live Hov. Nå studerer hun den aller første danske, svenske og norske Nora – Ibsens mest berømte kvinne.
*ISSMELTING: Professor Øystein Wiig har nylig merket 15 isbjørn mellom Grønland og Canada, for å vite hvordan isbjørnene vandrer, hvor stedbundne de er og hva som skjer om isen smelter. Foto: Øystein Wiig/UiO
Publisert 28. okt. 2009 00:00
Professor Øystein Wiig har de siste tjue årene merket over 1000 isbjørn. Nå har han nettopp festet satellittsendere på isbjørner mellom Grønland og Canada, for å studere om vandringsmønsteret deres endrer seg når isen smelter.
NY SEXFORSTÅELSE: – Bakteriesex kan si noe om evolusjonen av høyerestående livsformer. Synet på sex må nå endres. – Sex er ikke til for å skape variasjon, men for å ta vare på de beste egenskapene til dem som parrer seg, slår Ole Herman Ambur fast. Foto: Yngve Vogt
Publisert 19. okt. 2009 00:00
Sex skaper ikke forskjell mellom individene, men tviholder på de beste egenskapene til dem som parrer seg. Det viser studier av bakteriesex. Den nye erkjennelsen er viktig i jakten på en vaksine mot hjernehinnebetennelse.
SLIPPER IKKE UNNA: – Jentebloggere slipper ikke unna tradisjonelle krav og normer til kvinnen på tross av at de ønsker å virke selvstendige og individuelle, sier forsker Mia Lövheim. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 19. okt. 2009 00:00
Populære svenske jentebloggere blir lest av hundretusenvis hver uke, og de kan blogge på heltid gjennom å tillate annonser på nettsiden sin. Hva slags verdier er det de forfekter i bloggene sine?
SYKDOM: Vi har lang erfaring med å studere kroppens reaksjon på ytre påvirkning hos friske. Nå bruker vi modellene våre til å finne ut hvordan kroppen og vevene fungerer under sykdom, forteller Karin Toska. (Foto: Eva C. Simensen)
Publisert 14. okt. 2009 00:00
– Mange tror vi alltid må ned på molekylærnivå for å finne ut noe nytt om menneskekroppen. Men slik er det ikke. Ved å studere samspillet mellom hjerte, blodstrøm, blodtrykk og kroppstemperatur hos friske menneskser, har vi kommet fram til helt ny kunnskap om hvordan kroppen regulerer seg selv, sier Karin Toska.
KRITISK TIL NARKOFORSKNING: – Er det riktig å anvende så mye forskningsenergi innen vårt nåværende system, hvor selve rammebetingelsene for problemhåndteringen reiser så mye tvil?, spør professor i kriminologi, Nils Christie. Illustrasjon Ingrid Reime.
Publisert 14. okt. 2009 00:00
Mange sto i en fortvilende, livstruende og formodentlig årelang ventesituasjon før de kunne komme inn i metadonbehandling. Og så åpner forskerne en fristende snarvei – om venterne bare aksepterer å bli med på et eksperiment.