Det fins et sted mellom 700 og 1000 medfødte stoffskiftesykdommer. Selv den hyppigste sykdommen er sjelden, med bare fire til fem årlige tilfeller i Norge. For mange av sykdommene oppdages det i snitt mindre enn ett tilfelle i året. Noen av sykdommene er så sjeldne at de bare fins i noen få familier i verden.
De aller fleste medfødte stoffskiftesykdommer er arvelige. Man antar at alle mennesker i snitt er bærere av fire til fem defekte gener, som rammer stoffskiftet. Hvis man er så uheldig å få barn med en partner med de samme arveegenskapene som en selv, er sannsynligheten vanligvis en fjerdedel for at barnet får sykdommen.
Det finnes hundrevis av enzymer i en celle. Hvert av dem har sin helt spesielle arbeidsoppgave. Enzymer er nødvendige for at kjemiske reaksjoner skal gå fort nok i cellene. Stoffskiftesykdommer skyldes enzymsvikt i cellen. Da forbrennes ikke næringsstoffene som de skal. Det vil da skje en opphoping av mellomprodukter, og det kan dannes skadelige stoffer. Mellomproduktene kan også være giftige i seg selv.
Dyr behandling
Stoffskiftesykdommer behandles ulikt. Noen ganger er det nok at pasienten ikke faster. Andre ganger holder det å innta sukker. Noen av behandlingene er dyre og kan koste én million kroner i året, slik som enzymbehandling av avleiringssykdommen Hurlers syndrom . Uten behandling dør man for tidlig. Sykdommen er litt vanligere i Norge enn i resten av verden. I Norge oppdages det ett til to tilfeller i året.
Norskoppdaget sykdom
Den mest kjente stoffskiftesykdommen er Føllings sykdom , som ble bekrevet for 75 år siden av professor Asbjørn Følling ved Universitetet i Oslo. Hvert år blir tre til fem barn født med denne sykdommen. Det vil si én av 13 000 nyfødte. Sykdommen medfører at man ikke har evnen til å bryte ned aminosyren fenylalanin. Aminosyrer er byggesteiner i proteiner. Føllings sykdom har alvorlige konsekvenser. Når fenylalanin hoper seg opp i blodet, skades hjernen. Medisinen er rett diett.
– Poenget er at fenylalanin er livsviktig i små doser, men skadelig i store doser, påpeker overlege Yngve Thomas Bliksrud på Rikshospitalet.
Ødelegger leveren
Yngve Thomas Bliksrud tar nå doktorgraden ved Institutt for klinisk biokjemi på Universitetet i Oslo, om en litt sjeldnere stoffskiftesykdom, som først og fremst skader leveren. Sykdommen kalles Tyrosinemi type 1 og er en svikt i nedbrytingen av aminosyren tyrosin.
Quebeq i Canada har den største frekvensen av denne sykdommen i verden. Sykdommen er også litt hyppigere i Skandinavia enn i
verden for øvrig.
– Årlig blir ett til to barn i Norge født med denne alvorlige sykdommen. Symptomene er meget varierende, men sykdommen kan føre til livstruende leversvikt eller leverkreft, og kan også skade nyrer og nervesystemet. I verste fall må leveren transplanteres. Sykdommen kan behandles med medisin og streng diett. Ettersom kreftfaren ikke forsvinner helt, er det viktig å overvåke leveren for å oppdage en eventuell kreftsvulst i tidlig stadium, påpeker Yngve Thomas Bliksrud.
Ustabilt arvestoff
Hans avdøde veileder, professor Eli Anne Kvittingen , oppdaget for ti år siden at noen grupper leverceller overraskende var spontant helbredet da hun studerte leverprøver fra tyrosinemipasienter som hadde fått transplantert leveren sin.
– Ved en tilfeldighet hadde DNA endret seg i positiv retning, slik at en medfødt feil var utbedret. Den spontane helbredelsen er et uttrykk for at DNA er ustabilt i tyrosinemi-syke leverceller. Vi vet hvilke stoffer som hoper seg opp, men vi vet fortsatt ikke hvorfor disse stoffene fører til ustabilt DNA.
Yngve Thomas Bliksrud forsker nå videre på dette.
Akutt krise
En annen sjelden stoffskiftesykdom er en fettnedbrytingsfeil som kalles MCAD , der kroppen ikke klarer å hente energi fra fettet. De som lider av denne sykdommen, er hundre prosent normale inntil det oppstår en akutt stoffskiftekrise. Et typisk tilfelle kan være når barn på seks år får en vanlig tarminfeksjon og kaster opp noen dager. Plutselig er barnet i koma. Dødeligheten kan være 25 prosent. De som overlever risikerer permanent hjerneskade.
– Behandlingen er enkel. Fettnedbrytingen må stanses raskt. Som oftest holder det å gi sukker intravenøst.
I dag kan det Nasjonale kompetansesenteret for biokjemisk utredning av medfødte stoffskiftesykdommer på Rikshospitalet, der Yngve Thomas Bliksrud jobber, stille vel 300 diagnoser. For å kunne stille de andre diagnosene har de tett samarbeid med andre land.
Senteret får prøver fra hele landet. Noen av analysene er omfattende og dyre.
Viktig diagnose
– Selv om det ikke finnes effektiv behandling av mange stoffskiftesykdommer, kan det likevel være greit å kjenne til diagnosen. Da slipper man flere utredninger, og man kan få en genetisk veiledning ved familieforøkelse.
Bliksrud påpeker at enhver uavklart sykdom i prinsippet kan være en medfødt stoffskiftesykdom. Noen av sykdommene har bare så vidt noen symptomer.
– De alvorligste sykdommene er forbundet med store misdannelser og tidlig død. Allmennlegene kan naturlig nok lite om dette feltet, annet enn bare noen få diagnoser. Man kan derfor tenke seg at ikke alle med stoffskifteproblemer blir fanget opp i tide av helsevesenet.
Utvidet screening
Nyfødte barn i Norge blir i dag bare testet for to stoffskiftesykdommer: Føllings sykdom og hypothyreose.
– Vi ligger langt etter internasjonalt. Tyskland, Danmark og Nederland screener alle nyfødte barn for henholdsvis 15, 16 og 18 medfødte stoffskiftesykdommer, påpeker Rolf Dagfinn Pettersen , som er laboratorieleder ved Barneklinikken på Rikshospitalet og forsker ved Pediatrisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo.
American College of Medical Genetics anbefalte for tre år siden at alle nyfødte burde sjekkes for 54 alvorlige stoffskiftesykdommer.
Nå ønsker Barneklinikken og Pediatrisk forskningsinstitutt å utvide screeningen til 20 alvorlige medfødte sykdommer på alle nyfødte i Norge. Søknaden er til behandling i Helsedirektoratet.
– Nyfødtscreening er helt nødvendig for å hindre at barnet får organskader, blir alvorlig mentalt retardert eller dør. Den eneste muligheten for å komme i gang med effektiv behandling før skaden inntreffer, er å teste alle nyfødte, påpeker Rolf Dagfinn Pettersen.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere