Barnehagebarn: Bedre utdanning og høyere lønn

Hvordan virker barnehagen på barnas voksenliv? Ny og enestående studie viser at jenter som gikk i barnehage på 1970-tallet, har høyere lønn i dag enn sine medsøstre.

FØRST I VERDEN: For første gang er barnehagebarn blitt fulgt et godt stykke inn i voksenlivet. – Studien vår viser at barnehage har store, positive effekter på hvordan barna greier seg som voksne, konstaterer Tarjei Havnes. (Foto: Yngve Vogt)

I 1975 vedtok Stortinget landets første lov om barnehager: "Formålet med denne lov er å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter ...". Barnehagene skulle komme alle barn til gode og bidra til å jevne ut sosiale forskjeller. Kommunene fikk ansvaret for å bygge og drifte barnehagene.

Voldsom utbygging

– Det førte til en voldsom utbygging i løpet av de neste årene. Fra 1976 til 1979 ble mer enn 32 000 nye plasser etablert for barn mellom tre og seks år – mer enn en dobling i antall plasser på fire år. Andelen barn med plass i barnehage økte fra 10 prosent til 28 prosent, konstaterer stipendiat Tarjei Havnes ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP), Universitetet i Oslo. Sammen med Magne Mogstad ved Statistisk sentralbyrå, har han studert alle norske barn født i årene fra 1967 til 1976 for å se hvordan det går med dem som voksne.

Verdens første

– Det fins mange studier av omsorgstilbud for barn med spesielle behov, som funksjonshemmede barn eller barn fra belastede hjem. De positive virkningene av å gå i barnehage er vanligvis store for disse barna. Spørsmålet er om dette også gjelder barn flest.

Noen studier har tatt for seg hvilke effekter allment tilgjengelige barnehager har, men bare på kort sikt og med blandede resultater. Å følge barnehagebarna et godt stykke inn i voksenlivet, har aldri tidligere vært gjort, verken i Norge eller i noe annet land, bemerker Havnes.

Over ½ million barn

Det er ikke tilfeldig at det er norske forskere som har gjennomført en slik studie:

– Norge var blant de første som innførte ordningen med barnehager åpne for alle. Nå har barnehagebarna våre rukket å bli godt voksne mennesker. I tillegg inneholder norske offentlige registre spesielt gode og solide data over alle innbyggerne. Vi har kombinert disse to fortrinnene, sier forskeren.

Studien omfatter alle barn som er født fra 1967 til 1976, altså ti årsklasser. Det utgjør 575 000 barn. Forskerne har koblet sammen data fra en rekke ulike registre, og dataene er av en slik art at forskerne kan følge hvert enkelt barn over tid og knytte dem til sine respektive foreldre og søsken.

Store forskjeller

Barnehageloven fra 1975 påla ikke kommunene å bygge barnehager. Utbyggingen var derfor svært ujevn landet sett under ett.

– Vi sammenlikner barn fra kommuner der utbyggingen av barnehager var stor i årene 1976 til 1979, med barn fra steder der det var liten eller ingen utbygging disse årene, forteller Havnes. Den store ekspansjonen startet i 1976, og berørte barna som var født i årene 1973 til 1976 med full styrke.
Forskerne tar hensyn til forskjeller mellom kommuner som bygde ut og kommuner som ikke bygde ut barnehager.

– Derfor sammenlikner vi også barn fra samme kommune som var i barnehagealder etter utbyggingen, med barna som ble født i årene før, og som derfor ikke er påvirket av reformen. Ved å sammenlikne både på tvers av kommunene og på langs mellom barn født på ulik tid, tar vi hensyn til at barn født i ulike år og barn fra ulike kommuner i utgangspunktet kan være forskjellige.
Forskerne har hentet ut data fra 2006 for å se hvordan de greier seg. Da er barnehagebarna blitt voksne folk på mellom 30 og 33 år.

6000 år ekstra utdanning

– Det har i årenes løp vært mye diskusjon om barnehagenes betydning i barnas liv – på kort og lang sikt. Et viktig spørsmål blir derfor å finne ut i hvilken grad det å gå i barnehage påvirker barnas skolegang og videre utdanning.

– Våre resultater viser at barnehagebarna i større grad fullfører skolegang og høyere utdanning sammenliknet med andre. Vi konstaterer at hver barnehageplass gir 0,35 år ekstra utdanning. Når norske kommuner i årene 1976 til 1979 etablerte 17 500 nye barnehageplasser, produserte de også 6 200 år mer utdanning. Gevinsten per barnehageplass kan sammenliknes med forskjellen i utdanningsnivå mellom Nederland og Hellas, påpeker Havnes.

Det viser seg at barnehagereformen øker sannsynligheten for å fullføre videregående skole og studier på høyere nivå.

– De store, positive virkningene av barnehage på utdanning gjelder både gutter og jenter, poengterer forskeren.

Jentene tjener mer

Barnehagereformen har også svært gunstig effekt på yrkesaktivitet og lønn.

– Vi ser at barna som er fra kommuner med stor utbygging av barnehager, i mindre grad faller utenfor arbeidsmarkedet eller havner blant de lavtlønte. Samtidig oppnår de i mindre grad topplønn. Dette indikerer at reformen med barnehage for alle, virker utjevnende.

Barnehagene bidrar til å lukke lønnsgapet mellom kvinner og menn.

– Noe av det vi synes er morsomt, er at barnehager virker spesielt bra for jenter. Jentene tjener, bokstavelig talt, mest på å gå i barnehage: Som trettiåringer har kvinner som fikk dra nytte av barnehageutbyggingen, betydelig høyere lønn enn sammenliknbare kvinner, framholder Havnes.

Reformen reduserer dessuten sannsynligheten for å bli avhengig av sosiale ytelser og bidrar til å utsette etablering av egen familie.

– Vi deler også barna inn etter om mor har høy eller lav utdanning. Resultatene viser at barn av lavt utdannede mødre, har hatt mest å tjene på barnehagereformen når vi ser på utdanning; de faller i mindre grad ut av vidergående skole, de fullfører flere års utdanning og tar i større grad høyere utdanning.

Ikke flere yrkesaktive mødre

God tilgang til barnehager betraktes gjerne som den viktigste forutsetningen for at kvinner deltar i yrkeslivet. Det skulle derfor være grunn til å tro at den kraftige utbyggingen i siste halvdel av syttitallet bidro til at mange flere kvinner kom seg i jobb.

– Men slik er det ikke. I debatten om barnehager underkommuniserer man ofte betydningen av alternative omsorgstilbud. Den økte tilgangen på barnehageplasser førte knapt til noen økning i den samlede barneomsorgen utenfor familien. Mødrene tok barnehageplassen om de fikk tilbudet, men endret ikke atferd i forhold til arbeidsmarkedet. Her er det altså ikke snakk om et flytt fra hjem til barnehage, men fra uformelle omsorgsløsninger – som dagmamma, besteforeldre, naboer, venner – og til barnehage. Det er derfor også lite trolig at økte inntekter til familiene skulle være noen drivkraft bak de positive effektene av barnehagereformen, mener Tarjei Havnes.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere