Bobler i jorden sluker bebyggelse

Flere steder i verden er utsatt for bobler i jorden som stiger opp og sluker bebyggelse. Nå skal UiO-forsker finne forklaringen på fenomenet ved å lage en matematisk modell av verdens største underjordiske hulrom.

350 METER DYP: Øyvind Hammer har nylig kommet hjem fra det første feltarbeidet i en 350 meter dyp grotte i Mexico. Foto: Øyvind Hammer

Sommeren 2007 slukte en gigantisk boble rett under Mexico City flere hus i en gate. En mann omkom og 30 familier ble evakuert.

Bare noen måneder tidligere slukte et 100 meter dypt hull både hus og mennesker i Guatemala City.

Fenomenet er vanlig, både i Mellom-Amerika og andre steder i verden. Bobler stiger opp til Jordas overflate og sluker dem som uheldigvis befinner seg på feil sted til feil tid. Boblene kalles sinkholes på engelsk.

Øyvind Hammer , ved Physics of Geological Processes (PGP), et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo, skal nå undersøke hvordan slike bobler dannes. Sammen med forskere fra Bergen, Trondheim og Mexico har han nettopp gjort de første forundersøkelsene i en av verdens største grotter, Sotano de las golondrinas , i Mexico.

Grotten er vel 350 meter dyp og så bred at den kunne ha fått plass til hele Eiffeltårnet.

Grotten har tidligere vært et svært underjordisk hulrom som antakelig har beveget seg langsomt mot overflaten.

Grotten er formet som en flaske. Den er smalest på toppen og bred innvendig. Forklaringen på hvorfor disse svære hulrommene sakte, men sikkert, pipler opp gjennom jordskorpen til Jordas overflate har intet med svart magi å gjøre.

Fenomenet kan forklares svært logisk:

– Det raser fra taket og fylles på nede. En dag treffer boblene overflaten. Da kan man dette flere hundre meter ned, forteller Øyvind Hammer.

Hull under Nordsjøen

Fenomenet er heller ikke ukjent utenfor Norskekysten. Det finnes svære hull under havoverflaten i Nordsjøen. Noen ganger kan disse hulrommene inneholde olje. Andre ganger er de bare fylt med vann.

– Oljeindustrien er derfor interessert i å lære om de underjordiske hulrommene. Skulle et oljeselskap være så uheldig å presse borestrengen ned i et slikt hull, vil borestrengen henge “i løse luften”. Da kan hele boremaskineriet gå i stykker.

PGP samarbeider derfor med Center for Integrated Petroleum Research i Bergen om å forstå dette fenomenet. PGP har også et tett samarbeid med huleforskeren, professor Stein-Erik Lauritzen ved Universitetet i Bergen.

Forskerteamet har nylig kommet hjem fra det første feltarbeidet deres i den enorme meksikanske grotten.

Klatret 350 meter

Nå er Øyvind Hammer i gang med å lage store matematiske modeller av kreftene i grotten, for å gjøre beregninger av bergmekanikken og svakhetssonen i grotten.

Før han reiste til Mexico måtte Hammer øve seg i ukesvis på klatring i svært lange taulengder. I løpet av feltarbeidet klatret han ned og opp den 350 meter dype grotten flere ganger.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, Simulering, visualisering, signalbehandling, bildeanalyse, Matematikk, Anvendt matematikk, Geofag, Sedimentologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere