Byråkrativekst følger matematisk lov

Forskningsinstitusjoner i Norge og Europa følger alle den samme matematiske loven: Når universiteter har tidoblet antall forskere, har de samtidig ansatt tjue ganger flere byråkrater. Alt tyder på at helseforetakene følger den samme trenden.

UNIVERSELL LOV: Alt tyder på at helseforetakene har den samme byråkrativeksten som universitetene, mener professor Bjørn Jamtveit. Foto: Yngve Vogt

Det er en klar matematisk sammenheng mellom størrelsen på forskningsinstitusjoner og andelen byråkrater.

Jo flere ansatte, desto større er andelen i støttestaben. Hvis en institusjon øker antall forskere ti ganger, ansettes det tjue ganger flere i støttefunksjoner.

– Denne sammenhengen er gyldig for alle de skandinaviske universitetene og for de europeiske universitetene vi har data på. Vi lurer derfor på om vi har funnet en universell lov som er uavhengig av ulikhetene mellom disse institusjonene, forteller professor Bjørn Jamtveit ved Universitetet i Oslo.

Ved å bruke en såkalt potenslov har Jamtveit på en enkel måte vist matematisk hvordan andelen støttepersonale vokser fortere enn antall vitenskapelige ansatte. Resultatene ble nylig trykt i det prestisjefylte vitenskapsmagasinet Proceedings of the National Academy of Science (PNAS).

De fleste norske universitetene har rundt 40 prosent av sine ansatte i støttefunksjoner. Universitetet i Oslo har 6000 ansatte. Der er andelen 44 prosent. Prosentandelen
ved Universitetet i København, med sine 8000 ansatte, er så høy som 50.

Den største andelen vitenskapelige ansatte er i små institusjoner. Blant de 300 som jobber ved Handelshögskolan i Stockholm, er bare 15 prosent i støtteapparatet.

Forutsigbare tall

Resultatene viser at veksten og organiseringen av universitetene i stor grad er uavhengig av de lokale forskjellene.

– Selv om historien, ambisjonene og de lokale ulikhetene er store, får man den samme universelle strukturen. Trenden er også den samme om institusjonene har vokst gradvis eller har slått seg sammen underveis.

Selv om Jamtveit deler opp analysen for hvert av de skandinaviske landene, forblir utviklingen den samme.

Han mener dette er en naturlig konsekvens av den irreversible veksten i hierarkiske organisasjoner.

– Forklaringen på trenden kan helt enkelt være at når mindre enheter slår seg sammen, beholder man den gamle administrasjonen, samtidig som man legger på et nytt administrasjonslag. Ved neste sammenslåing kommer enda et lag til. Og organisasjonen blir vanligvis optimert på lokalt plan, slik at ingen må “ofres” ved en sammenslåing.

Jamtveit spør seg hvilke oppgaver støtteapparatet ved store enheter tar på seg. Han mistenker at støtteapparatet delvis genererer sin egen virksomhet, som ingen har spurt om eller har behov for.

Samme mønster i helse-Norge

Jamtveit har også hentet inn noen tall fra helsevesenet. Selv om de store norske helseorganisasjonene har dårlig oversikt, tyder tallene til Jamtveit på at helseenhetene følger den samme trenden som universitetene.

– Jo større enheter, desto lavere er andelen medisinsk personale.

Data fra en av verdens største helseenheter, det nasjonale helsevesenet i Storbritannia, med 1 360 000 ansatte, passer også inn i modellen. Bare 230 000, det vil si 17 prosent, er medisinsk personale. De restererende 1,1 million tilsatte jobber i støttestaben.

– Spørsmålet er om dette er den mest kostnadseffektive måten å produsere helsetjenester på, undrer professor Bjørn Jamtveit.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere