Svart hull ødela Big-Bang-eksperiment (aprilsnarr)

Et svart hull kom ut av kontroll og slukte deler av Big-Bang eksperimentet den 19. september i fjor. Det avsløres i ny CERN-rapport. Partikkelfysiker Bjørn Samset ved Universitetet i Oslo prøver å berolige: – Alt var under kontroll siden ingen liv gikk tapt.

HER SKJEDDE ULYKKEN: - Heldigvis rakk det svarte hullet bare å spise opp en del av ringen før den ble borte. Eksperimentet er snart gjenoppbygget, og vi – tror – at vi nå har skjønt hvordan det svarte hullet ble skapt, forteller postdoktor Bjørn Samset på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Bildet er tatt sommeren 2007 nede i den 27 kilometer lange akselleratoren. Foto: Yngve Vogt

I går la CERN frem en detaljert rapport om ulykken i det store BigBangeksperimentet 21. september i fjor.

CERN erkjenner nå at ulykken skyldtes et svart hull, som kom ut av kontroll.

Rapporten er lite lystelig lesning. Flere hundre kubikkmeter med instrumenter og tunnel forsvant på noen millisekunder. Intet er igjen. Det ble også store skader på en rekke andre installasjoner. Flere av de mange tonn tunge instrumentene, ble røsket opp i den 27 kilometer store tunnelringen, som ligger hundre meter under bakken i grenseområdet mellom Sveits og Frankrike, bare noen kilometer fra storbyen Geneve.

I september i fjor var den offentlige forklaringen at en rekke instrumenter hadde brutt sammen. CERN tonet ned ulykken ved å si: ”Elektriske ledninger ble ødelagt, magnetfeltet forsvant og kjølemiddel lekket ut”.

Ulykken kom bare noen uker etter de mange dommedagsprofetiene verden over. CERN ønsket derfor ikke ytterligere negativ omtale i media, ifølge gårsdagens rapport.

Britisk forsker: Fryktet katastrofe

En av fjorårets sterkeste kritikere var den anerkjente astronomen Martin Rees ved Universitetet i Cambridge. Han fryktet at utforskningen av svarte hull i Big-Bang-eksperimentet i CERN kunne vokse og sluke hele jordkloden. ”Selv om oddsen for katastrofe er uendelig liten, er den potensielle konsekvensen totalt utraderende”, uttalte han til New York Times. CERN hevdet at eksperimentet ikke var farligere enn om to mygg kolliderte med hverandre. Nå viser det seg at den britiske forskeren likevel hadde grunn til bekymringene sine.

UNIVERSETS UTVIKLING: Figuren viser universets utvikling fra Big Bang og frem til i dag, 13,7 milliarder år senere. Sirklene antyder noen spesielle tidspunkter i utviklingen.
Etter omtrent tre minutter hadde vi fått de første atomkjernene, og universet holdt en temperatur på én milliard grader. Etter tre hundre tusen år fikk vi atomer, og først da ble universet gjennomsiktig. I dag er temperaturen tre grader over det absolutte nullpunkt, og vi har fått galakser, svarte hull, planeter og mennesker. Samtidig fortsetter ekspansjonen, og universet blir stadig større og kaldere.
I dag forstår fysikerne hva som skjedde så langt tilbake som til 10 opphøyd i minus 10 sekunder etter Big Bang. Det er ikke mer enn et timilliarddels sekund. Eksperimentene på CERN vil forhåpentligvis gi fysikerne en forståelse helt tilbake til én billiontedels sekund etter Big Bang. Nå er eksperimentet, grunnet ulykken i fjor, blitt betydelig forsinket.

Norsk forsker: Minimal fare

Det store spørsmålet er om ulykken kunne ha medført enda større skader. Postdok Bjørn Samset ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo ønsker å berolige menigmann. Som partikkelfysiker er han dypt involvert i det store Big-Bang-eksperimentet på CERN. Han mener faren var minimal.

– Heldigvis rakk det svarte hullet bare å spise opp en del av ringen før den ble borte. Eksperimentet er snart gjenoppbygget, og vi – tror – at vi nå har skjønt hvordan det svarte hullet ble skapt. Så dette bør nok ikke skje igjen. Og ingen liv gikk tapt, siden vi har utmerkete sikkerhetsrutiner på CERN. Da er vel alt vel, mener Bjørn Samset.

Takket være ulykken med det svarte hull, kan forskerne nå få en større forståelse av hva som skjedde i den første brøkdelen av et sekund etter Big Bang.

Svarte hull fordamper

Samset arbeider for tiden med en publikasjon som bekrefter Hawking-stråling. Teorien går ut på at svarte hull fordamper.

– I artikkelen viser vi at hullet først hadde en inflasjonsfase som varte i om lag fire mikrosekunder, og i løpet av denne tiden rakk det å spise 500 kubikkmeter med stoff. Det vil si en radius på drøye ti meter. Så stabiliserte det seg, og fordampet helt i et voldsomt utbrudd av Hawking-stråling. Denne fasen kan ikke ha vart i mer enn to mikrosekunder, men sto faktisk for storparten av skaden på utstyret rundt selve hullsonen. Vi hadde ikke forventet et så sterkt strålingstrykk.

Det hele var altså over på noen milliontedels sekund. Dette er konsistent med gjeldende teorier for galakseformasjon, der sorte hull i galaksekjernene er et viktig element. Det gir derimot store problemer for en del kosmologiske teorier som forutsetter såkalte 'primordial black holes'.

Nye forsøk

CERN har nå bygd en eksperimenthall, der fysikere kan utføre nye forsøk med svarte hull.

– Vi har nå vist at svarte hull fordamper. Det neste steg er å studere dem i detalj. Det er fantastisk hvor mye slike svarte hull vil kunne lære oss om universets liv frem til nå, og ikke minst om fundamental fysikk, forteller Bjørn Samset ved Universitetet i Oslo.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere