Darwin endret vitenskapen og samfunnet

Evolusjonsteorien til Darwin endret ikke bare måten vitenskapsmennene betraktet verden på. Teorien påvirket også samfunnet og diskusjonen om moral. Darwin endret vitenskapen

- EVOLUSJONSTEORIEN har aldri stått sterkere enn i dag. De tekniske bevisene er vanvittig mange, påpeker formidler Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum, der han holder skallen til et moderne menneske i høyre hånd og en sjimpanseskalle i venstre hånd. Foto: Yngve Vogt

Den britiske naturforskeren Charles Darwin ble født for 200 år siden. For 150 år siden utga han boken om evolusjonsteorien, “Artenes opprinnelse”, som forklarte hvordan arter oppstår over tid.

– Evolusjonsteorien har aldri stått sterkere enn i dag. De tekniske bevisene er vanvittig mange. Den moderne vitenskapen om genetikk og DNA-sekvensiering bekrefter teorien. Det var nettopp denne kunnskapen Darwin manglet og som ga rom for de vitenskapelige motargumentene på hans tid, forteller zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. Han har vært primus motor for det faglige innholdet i den planlagte Darwin-utstillingen ved Naturhistorisk museum. Utstillingen skulle åpnes i februar, men er nå utsatt på ubestemt tid grunnet pengemangel.

Evolusjonsteorien endret den grunnleggende tankegangen i vitenskapen.

– Før Darwin beskrev man dyre- og plantearter omtrent som i en frimerkesamling, men ingen stilte spørsmålet om hvorfor inndelingen var slik den var. Newton hadde slått fast at det fantes lovmessigheter. Darwin slo fast at lovmessigheter kunne forklares.

Selv om evolusjonsteorien handler om hvem som overlever og hvem som bringer genene videre, hadde teorien konsekvenser for en rekke andre fagområder enn biologi. Evolusjonsteorien satte for alvor fart i kartleggingen og dateringen av Jordas geologiske fortid og ble dermed starten på moderne geologi. Uten evolusjonsteorien ville geologene ha stått i stampe mye lenger, påpeker Petter Bøckman.

Victoriansk sjokk

“Artenes opprinnelse” skapte sjokk i det victorianske samfunnet. Den gangen ble klasseskillet ansett som fast og gudegitt.

– Samtidig var samfunnet svært liberalistisk og nådeløst. Den som ikke kunne fø seg, ville sulte i hjel. Midt oppi det hele kom Darwin med boken som indirekte sa at lagdelingen kunne endres. “Dronningen har ikke alltid vært kongelig, lordene har ikke alltid vært lorder, og de slitne arbeiderne har ikke alltid vært arbeidere.” Det var ikke lenger naturgitt at det alltid hadde vært slik. Dette passet den engelske overklassen med deres arvede titler og privilegier dårlig.

Darwin var politisk naiv, men skjønte at evolusjonsteorien inneholdt politisk sprengstoff. Som en del av “the establishment” var han bekymret for at venstresiden skulle misbruke ideene. Karl Marx bodde den gangen i London under fattige kår. Han ble inspirert av Darwins ideer om forandring.

– Tanken om at klasseinndelingen i samfunnet kunne endres, ble noe av det filosofiske grunnlaget for valgreformen i 1906, der alle voksne briter fikk stemmerett.

Den liberalistiske høyresiden lot seg også inspirere. Flere tok til orde for at man skulle forbedre samfunnet gjennom “kampen for tilværelsen”, og ønsket å fjerne alle forordninger som beskyttet de fattige.

– Fetteren til Darwin, Francis Galton, ønsket å beskytte samfunnet mot dette, han trakk ut de gode sidene av Darwins teorier og lanserte arvehygiene. Galton foreslo at foreldre med gode egenskaper skulle få mange barn og at de som ikke egnet seg som foreldre, skulle få færrest mulig barn. Galton ville menneskehetens beste, men arbeidene hans ble misbrukt og ble det teoretiske grunnlaget for raselæren til nazismen og fascismen.

Moral

Darwins lære vakte også enormt oppstyr i de religiøse miljøene.

– Den gang var det ingen tvil om at mennesket var løsrevet fra naturen og at vi var skapt i Vårherres bilde. Med Darwin ble ikke bare verden forklarbar, han kunne også forklare mennesket ut ifra en naturvitenskapelig synsvinkel. Det var en bitter pille å svelge. Pessimistene fryktet at de humanistiske verdiene skulle falle bort og at samfunnet ville bli et sted uten medynk og moral, om mennesket var et dyr.

Konen til biskop Samuel Wilberforce sa: “Hvis dette er sant, la oss be om at det aldri blir allment kjent”.

I boken “The Expression of the Emotions in Man and Animals”, som kom ut i 1872, sammenlignet Darwin følelsesuttrykk, som glede og redsel, hos dyr og mennesker.

– Boken var delvis et svar på kritikken om at det ikke var plass til følelser og moral i verdensbildet hans. Darwin mente følelsene våre er en del av biologien. Boken ga også en håndsrekning til dyrebeskyttelsen, selv om de i starten var meget skeptiske til Darwin.

Dagens skeptikere

Den unge biologen Thomas Huxley, med røtter fra middelklassen, brukte mye av livet sitt til å fronte Darwins teorier og heve allmenndannelsen i England. Han brukte et enkelt språk som de fleste kunne forstå.

– I land med høy allmenndannelse er evolusjonsteorien jevnt over akseptert. USA hadde aldri noen Huxley. Det forklarer kanskje noe om hvorfor USA er det eneste industrialiserte landet der flertallet av befolkningen avviser evolusjonsteorien på religiøst grunnlag. Den amerikanske antiintellektuelle holdningen finnes også i religiøse miljøer
her på berget, særlig i frikirkene.

Verken pavekirken eller den norske statskirken har problemer med å kombinere troen med evolusjonsteorien. Petter Bøckman mener forklaringen er den høye utdannelsen til prestene.

– Derimot kreves det ingen utdannelse for å være predikant i frikirkene. Mange av dem har lite naturvitenskapelig kunnskap. Arild Edvardsen var antidarwinist og sa: “Vitenskapsmenn vet så mye at de ikke forstår noen ting”.

Holdningen har også endret seg til det negative i visse islamske miljøer.

– Mullaene og muftiene på 1800-tallet var generelt positive til Darwins teorier og mente evolusjon var i tråd med Koranen. I takt med motstanden mot Vesten og radikaliseringen av Islam har holdningene endret seg. Ironisk nok har mange islamske miljøer annektert den amerikanske motstanden mot darwinismen, poengterer Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere