Tidenes indianerutstilling i Oslo

Den nye Amerika-utstillingen på Kulturhistorisk museum viser en av verdens største indianermasker, fra en isolert indianerbosetning i det nordlige Canada.

TREKKPLASTER: Ett av trekkplastrene på den nye Amerika-utstillingen er den en meter høye indianermasken fra Nisqa'a-stammen helt nord i Britisk Columbia i Canada.

Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har nettopp åpnet Amerika-utstillingen , som gjennom museets egne innsamlete gjenstader gir et innblikk i indianernes liv. Dette er første gang museet presenterer historien til urbefolkningene fra begge de to store amerikanske kontinentene samlet.

Et av trekkplastrene er en av verdens største indianermasker. Den femten år gamle og over en meter store tremasken kommer fra Nisga’a-stammen helt nord i Britisk Columbia i Canada, nær grensen til Alaska. Nisga’a-stammen, som gjennom tidlig rettskamp har vært et forbilde for urfolk over hele verden, har en befolkning på vel 6000 indianere fordelt på fire klaner og fire isolerte landsbyer.

Begeistret kjøp

Professor emeritus Tom G. Svensson i sosialantropologi ved Kulturhistorisk museum ble så begeistret for masken da han besøkte Nisga’a-stammen for ni år siden, at han personlig la ut fem tusen dollar for at museet skulle få den til odel og eie.

Masken er et selvportrett. Pannen på masken er prydet med en ørn. Ørnen viser hvilken klan kunstneren tilhører. Den sorte og røde fargen symboliserer blod og liv.

– Jeg måtte kjøpe den og hadde aldri fått sjansen igjen! Den kan sees som mitt materielle ettermæle. Jeg har aldri sett noe lignende i andre museer. Masken er en transformasjonsmaske og er laget av den fremragende treskjæreren Alver Tait fra Nisga’a folket. Kunstneren danset med den på seremonier i åtte år for å få offentlig aksept for transformasjonen sin fra fisker til anerkjent kunstner. Så trengte han ikke masken lenger, forteller Tom Svensson.

BEGIVENHET: Nisqa'a-folket bærer den nye totempælen til parlamentsbygningen deres.

Urfolkrettigheter

Etter at Svensson ble ansatt ved museet for førti år siden, har han forsket på urfolk i nordlige strøk.

Han har vært sterkt involvert i samenes kamp for økte landrettigheter, og reiste til Nisga’a-stammen i år 2000 for å lære mer om arbeidet deres for sedvanerett. Bare tre uker tidligere hadde en delegasjon fra Sametinget, helt uavhengig av Tom Svenssons reise, tatt den samme studieturen.

Kampen for selvstendighet begynte i 1880, da Nisga’a-folket ble bekymret over at innvandrerne tok seg til rette. Uten hell sendte de en delegasjon med kano ned Nass-floden og videre langs kysten til provinshovedbyen Victoria. De hadde heller ikke hellet med seg da de sendte en delegasjon til London i 1913.

I 1973 kom en viktig dom i canadisk høyesterett, som på prinsipielt grunnlag slo fast at urfolk ikke måtte assimileres. Tre år senere presset Nisga’a-folket frem forhandlinger. De varte i 22 år. Den endelige avtalen om territorielle rettigheter og økt rett til selvbestemmelse ble undertegnet i 1999.

– Nisga’a er i dag blitt en av de viktigste modellene for urfolkrettigheter.

Da Tom Svensson besøkte Nisga’afolket, var treskjæreren i ferd med å skjære ferdig et totempåle til Nisga’aparlamentet, som tilsvarer sameparlamentet i Karasjok. En totempåle er en utskåren tresøyle som forestiller dyrene og naturkreftene som indianerstammen identifiserer seg med.

Seremoni

Sammen med den store indianermasken viser Amerika-utstillingen også frem en rekke masker fra nordvestkysten. De ble samlet inn på slutten av attenhundretallet og forteller om forholdet mellom menneskene og naturen.

– Den gang var gjenstandene en del av den funksjonelle håndverkstradisjonen. I dag lages også slike ting som
kunst.

Seremonien der treskjæreren gjennomgikk forvandlingen fra fisker til kunstner, kalles potlach . Tradisjonelt måtte den som ville styrke sin politiske status som leder, gi bort mest mulig av rikdommen sin. Satt han eiendomsløs tilbake, oppnådde han posisjonen som den sterkeste og mest generøse lederen. Adopsjon inn i stammen er også et sentralt innslag på seremonien.

– Til tross for formelt forbud fra 1884 til 1952, er potlach en levende tradisjon og brukes i dag til å feire spesielle anledninger som fødselsdager, bryllup og eksamener.

ANERKJENT KUNSTNER: Amerikautstillingen viser arbeider fra den legendariske keramikeren Nampeyo fra Hopi-folket i Arizona, som kombinerte hverdagshåndverk med forfinet kunst.

Legendarisk kunstner

Amerika-utstillingen viser også frem Hopi-folket i Arizona.

– Den mest berømte kunsteren fra Hopi-folket er keramikeren Nampeyo , som kombinerte enkelt, hverdagslig håndverk med forfinet kunst.

Storhetstiden hennes var fra 1895 til 1910. I 1904 samlet Norges første professor i etnologi, Ole Solberg , inn 300 gjenstander, hvorav femten leirkrukker fra den legendariske kunstneren.

– Museet har antakelig den største samlingen av Nampeyos arbeider utenfor USA. Teknikken hennes var overlegen for sin tid. Hun var berømt for sitt skaperverk innen dekor og var spesielt framsynt når det gjaldt keramikkens kommersielle muligheter, påpeker Tom Svensson.

For et par år siden samlet han inn keramikk-kunst fra 20 av Nampeyos etterkommere. På utstillingen kan de besøkende derfor studere keramikk fra fire generasjoner i Nampeyo-familien.

– Jeg vet ikke om andre museer i verden med en tilsvarende biografisk samling.

Skaper identitet

Amerika-utstillingen viser også frem vev, sølv og drakter fra en rekke indianerstammer.

– Alle disse gjenstandene er viktige for å manifestere identiteten til urbefolkningen. Når det er mye konflikter og kontakt med majoritetsbefolkningen, er det viktig å vite hvem man er og hva man er. Mange urfolk har i dag en sterk identitet. Forhåpentligvis kan utstillingen også få norske skolebarn til å reflektere mer over sin egen identitet, med tanke på vår tids kulturelle mangfold, håper professor emeritus Tom Svensson ved Kulturhistorisk museum.

Emneord: Folkekunst, kunsthåndverk, Historie, Moderne historie (etter 1800), Kunsthistorie, Etnologi, Annen kulturvitenskap, Språk og kultur, Kulturvitenskap, Folkloristikk, etnologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere