500 kratre i indre Oslofjord

Det er funnet 500 kratre i indre Oslofjord. De har vokst siden istiden og er nå 50 meter brede og sju meter dype. Noen har fryktet at kratrene er dannet av gasseksplosjoner. UiO-forskere har funnet en annen forklaring.

HER ER KRATRENE: Alle kratrene i Oslofjorden er markert med røde prikker.

For fire år siden gjorde Norges geologiske undersøkelse (NGU) overraskende funn i indre Oslofjord. Fra Slemmestad og helt inn i det innerste havnebassenget i Oslo fant NGU mer enn 500 svære kratre. Mange av kratrene er perfekt runde. De er opptil 50 meter i diameter og sju meter dype. Det viser seg at de ukjente kratrene er en av de viktigste landskapsformasjonene i fjorden. To av kratrene ligger rett utenfor kaia ved Vippetangen i Oslo sentrum.

Etter tre års arbeid kan seniorforsker Øyvind Hammer og doktorgradsstudent Karen Webb ved Physics of Geological Processes (PGP) på Universitetet i Oslo slå fast at kratrene, etter all sannsynlighet, er dannet av grunnvann som kommer opp fra havbunnen og dytter leirpartiklene til siden.

For tre år siden var de ikke like sikre. Den gang var det vel så naturlig å tenke seg at kratrene kunne ha blitt dannet gjennom en voldsom utblåsning.

Gasskratre i Nordsjøen

Selv om kratrene er en svært ny oppdagelse i Oslofjorden, er undersjøiske kratre velkjent over hele verden. På åttitallet ble det oppdaget titusener av kratre i Nordsjøen. Mange av dem ligger langs Norskekysten og ble antakelig dannet rett etter istiden for ti tusen år siden.

De fleste av disse kratrene skyldes gasslekkasjer. Geologer har fundert på om kratrene ble dannet av gassutblåsninger.

– Mange oljeplattformer står i nærheten av slike kratre, men risikoen for et voldsomt utbrudd er svært liten. Det er aldri observert noe stort utbrudd her, bare pen bobling over lang tid. Man har heller ikke observert dannelsen av nye kratre, så man vet ikke om det kan skje i dag. Likevel er det teoretisk mulig, forteller Øyvind Hammer.

Mye tyder på at kratrene i Nordsjøen er dannet sakte ved at gass siver kontinuerlig opp fra havbunnen. Gassen er enten naturgass fra undergrunnen eller skapt av organismene i leirmassene i havbunnen.

ALLE HULROMMENE ER KRATRE: Kartet viser alle kratrene utenfor Snarøya i Bærum. Dataene fra NGU.

Ferskvannskratre i Oslofjorden

Hammer og Webb leide inn lekter og taubåt for å ta prøver av havbunnen rett utenfor Snarøya i Bærum kommune.

Under 40 meter vann ligger et tykt lag med leire. Under leiren er det fjell. Leiren er blitt avsatt helt fra slutten av siste istid og frem til i dag.

Forskerne tok to kjerneprøver av slammet. Den ene fra et krater, den andre fra havbunnen rett bortenfor krateret. På den måten har de kunnet sammenligne sedimentene fra krateret med
sedimentene i vanlig havbunn.

Begge prøvene ble tatt med et åtte meter langt og ti centimeter bredt stålrør. Selv om prøvetakingen bare tok noen timer, tok slamanalysen mer enn ett år.

De så etter gass, og studerte slamkjemien og spesielt saltinnholdet. Alderen på sedimentene ble målt med C-14 dateringer, som kan gi en nøyaktighet på noen få tiår. Begge prøvene dekket hele tidsrommet fra istiden og frem til i dag.

Analyserte mikrofossiler

Landhevingen har ført til at havdypet er blitt redusert fra 260 til 40 meter siden istiden. I løpet av denne tiden har det også vært store klimaendringer. Forskerne fant 45 000 mikrofossiler i de to slamprøvene. Analysen av disse fossilene ga en historisk oversikt over alle faunaendringene fra istiden til i dag.

Faunaendringene er like i de to prøvene.

– Den eneste forskjellen er at sedimentene har vokst mye saktere i krateret enn utenfor. Det betyr at krateret har vokst siden istiden og fortsatt er aktivt.

Det er ikke funnet gass i sedimentene, men gass kan forekomme så lokalt at gassen ikke fins der kjerneprøvene ble tatt. Øyvind Hammer kan derfor ikke være hundre prosent sikker på at det ikke fins gass i kratrene.

– Vi har derimot funnet ferskvann i leiravsetningene i de tre øverste meterne i kraterslammet.

Det er nettopp dette oppkommet av ferskvann som etter all sannsynlighet har skapt kratrene i Oslofjorden. Ferskvannet pipler opp gjennom leire og sand. Det er nok med en oppstrøm på noen millimeter i sekundet for å holde kratrene åpne.

Tidevannet og de andre strømningsforholdene kan også ha bidratt til å holde kratrene åpne.

Denne prosessen har skjedd kontinuerlig siden istiden, den gangen breene kalvet i Oslofjorden.

Sammen med andre forskere ved PGP har Øyvind Hammer også gjennomført datasimuleringer og laboratorietester av kraterutbruddene og strømningsforholdene.

Oaser av liv

Marinbiolog Karen Webb ved PGP har studert dyresamfunnet i gasskratrene i Nordsjøen. I en del av kratrene fins det oaser av liv. Det økologiske systemet er spesielt. Den nederste delen av næringskjeden i kratrene er avhengig av gass i stedet for sollys.

– Trålere kommer ikke ned i fordypninger. Kratrene blir derfor et tilfluktsrom for svært mange arter.

Karen Webb har også undersøkt økologien i kratrene i Oslofjorden. Her er ikke dyresamfunnet særpreget. Likevel er noen av kratrene fulle av fisk.

– Fisken ser ut til å trives i fordypningene. Vi har sett “supper” av sei, torsk og lyr. Så disse kratrene burde kanskje fredes, mener Øyvind Hammer, som har observert det rike fiskelivet med fjernstyrt undervannsbåt fra universitetets forskningsfartøy “Trygve Braarud”.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Zoogeografi, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, Simulering, visualisering, signalbehandling, bildeanalyse, Geofag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere