Oppdager tykktarmskreft før den blir dødelig

Hvert år får 3500 norske kvinner og menn kreft i tykktarmen. Mange lever med kreften uten å vite om den – helt til den blir dødelig. Nå har en ung forsker funnet fram til en metode som oppdager kreften mens den ennå kan kureres.

REDDER LIV: Tykktarmskreft tar mange norske liv hvert år. - Om diagnosen blir stilt tidlig nok, kan de fleste behandles og bli helt friske, sier Guro Elisabeth Lind. (Foto: Ola Sæther)

Tykk- og endetarmskreft er en av de aller vanligste kreftformene i Norge. Av de 3500 som rammes årlig, er bare om lag halvparten i live fem år etter at diagnosen er stilt. De som allerede har spredning til andre vev i kroppen når kreften oppdages, har svært dårlige utsikter.

– Om kreften har spredt seg til lever eller lunger, overlever bare seks prosent av pasientene. Dette er dramatiske tall, konstaterer Guro Elisabeth Lind ved Senter for kreftbiomedisin og Avdeling for kreftforebygging på Radiumhospitalet.

Må ha symptomer

I dag gjennomføres ingen screening for tykktarmskreft i Norge, det vil si at større befolkningsgrupper blir undersøkt for å finne ut om de har risiko for å utvikle sykdommen eller har sykdommen på et så tidlig stadium at behandling kan gjøre dem friske.

– Det fins heller ingen optimal måte å gjøre diagnostikken på. Den vanligste metoden er såkalt kolonskopi, en innvendig undersøkelse av tykktarmen ved hjelp av en slange med en videobrikke i tuppen. Kolonskopi er i dag ’gullstandarden’ innen diagnostikk, men metoden er både kostbar og tidkrevende og forutsetter i tillegg høy kompetanse hos legene. Undersøkelsen kan også være en belastning for pasienten, sier Lind.
Kolonskopi forutsetter at den enkelte selv føler at noe er galt og går til fastlegen sin, som så henviser videre.

– Tykk- og endetarmskreft oppdages ofte seint fordi symptomene er så diffuse. Sykdommen er sluttstadiet i en prosess over mange år: Små polypper vokser og kan utvikle celleforandringer og bli til en ondartet svulst. Hvis sykdommen oppdages tidlig, er sjansene for å overleve svært gode. De som har svulst uten spredning, har 90 prosent sjanse til å bli friske, forteller hun.

Forskeren mener at Norge hadde tjent på å innføre en god screeningmetode for hele befolkningen, men det mangler en god teknikk for å oppdage svulsten på et tidlig stadium.

– Vi trenger en enkel screening før pasienten sendes til kolonskopi. Det fins allerede en test som kan påvise blod i avføringen. Men denne er ikke følsom nok, og den gir heller ikke sikre nok svar: Det er nemlig slik at ikke alle svulster eller forstadier til dem blør. Dessuten er det mulig å ha blødning uten at det fins noen svulst. Å få en falsk, positiv test på at en har kreft, kan være svært belastende.

Skrur av bestemte gener

Lind og hennes forskerkolleger har valgt en ganske annen tilnærming: De leter i cellenes arvemateriale etter tidlige og sikre tegn på kreft.

– Selv om alle cellene i kroppen har de samme genene, er ikke alle gener aktive i alle celler. Hudceller for eksempel, skiller seg fra andre celletyper i kroppen ved å ’skru på’ de delene av arvematerialet som har med dannelse av hudceller å gjøre. De genene som cellen ikke trenger eller ikke ønsker, kan ’slås av’, forklarer Lind.

Samtidig som alle gener arves fra foreldre til barn og fra celle til dattercelle, overføres også et sett med instrukser som forteller genene når de skal være aktive, i hvilket vev og i hvor sterk grad. Den kanskje aller viktigste blant slike genetiske brytere, er såkalt DNA-metylering.

– I kreftcellene ser vi at det har oppstått mange feil i denne reguleringen. Allerede i forstadiet til kreft er enkelte gener skrudd av på grunn av DNA-metylering. Dermed opprettholdes ikke lenger noen av de viktige, normale funksjonene i cellen. Etter hvert som svulstene videreutvikles til kreft, øker antallet gener som er skrudd av ved hjelp av metylering, påpeker hun.

’Noe er i ferd med å skje’

I prosessen som regulerer hvilke deler av arvematerialet som skal være skrudd av og på, har forskeren greid å identifisere noen helt spesifikke feil.

– Vi har nå funnet flere biomarkører, ’merkelapper’ på genfeil i celler i tykktarmssvulster. Hver enkelt av biomarkørene vi har identifisert, forteller oss at et eller annet er i ferd med å skje i cellene.

Lind og kollegene hennes har identifisert seks slike markører.

– Markørene ser lovende ut hver for seg. Om vi setter dem sammen i et panel, er utsiktene enda bedre: Da vil det være mulig å skille friske personer fra dem som har forstadier til kreft eller allerede har kreft i tykk- og endetarm. Foreløpige analyser viser at vi kan gjøre dette med stor grad av sikkerhet, påpeker forskeren.

Til nå har ingen har greid å identifisere gode nok biomarkører.

– At vi har greid nettopp dét, har vakt internasjonal interesse. Markørene er helt unike og gir håp om at det er mulig å identifisere tykk- og endetarmssvulster på et svært tidlig stadium.

– Den endelige testen vil forhåpentligvis også kunne brukes til å følge opp pasienter som er behandlet for kreft, for å plukke opp dem som får tilbakefall, sier Lind, og understreker samtidig at veien fram til en fullt utviklet og kommersielt tilgjengelig test fortsatt er lang.

– Test alle!

Når testen endelig klar, er den svært grei å bruke. Tarmcellene skiftes ut kontinuerlig og arvematerialet skilles ut med avføringen. Det er derfor mulig å oppdage slike endringer ved ganske enkelt å teste avføring.

– Det er særlig eldre personer, med en snittalder på 68 til 70 år, som rammes av tykk- og endetarmskreft. Når testen er ferdig utviklet, burde den tilbys hele befolkningen over en viss alder ved ordinær helseskjekk. Det kan spare mange liv, konkluderer Guro Elisabeth Lind.

TYKKTARMSKREFT

– Tykk- og endetarmskreft er blant de aller vanligste kreftformene i Norge
– Om lag 3500 personer rammes årlig, og forekomsten øker
– Kreftformen er sjelden hos personer under 50 år
– Kreften blir oftest oppdaget etter at pasientene har hatt plager i lengre tid
– Symptomer er endrede avføringsvaner, vekttap, blod i avføringen, smerter i bukhulen og trøtthet
– Mange har tykktarmskreft uten å merke symptomer

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere