Innvandrerkvinners dilemma: Lov og rett mellom stat og Gud

Det er ikke bare enkelt å hevde sine rettigheter etter norsk lov når familie i Pakistan, nærmiljø i Norge, samt Gud, overvåker at du ikke bryter med islamsk rett samtidig.

STERKT ØNSKE: Mange av innvandrerkvinnene har stor kunnskap om norsk lov og rettigheter, og et sterkt ønske om å bruke dem, forteller Anne Hellum. (Foto: Ola Sæther)

Hvordan formidle informasjon om norsk lov og rett til innvandrerkvinner på en måte som gjør det mulig for dem å benytte seg av disse rettighetene – uten at de opplever det som brudd med islamske normer? Dette er utfordringen til et forskningsprosjekt ved Avdeling for kvinnerett, i samarbeid med JURK – Juridisk rådgivning for kvinner.

– Stor lettelse

Som muslimer tror vi at vi må stå til ansvar for våre handlinger på denne jorden overfor Gud på dommedag. Vi følger norsk lov for å få sosiale fordeler, som skilsmisse, eller for at menneskerettighetene våre skal respekteres. Men det er psykologisk veldig vanskelig å følge loven dersom vi vet at den går imot islam […] Men forelesningene fra Dr. Shaheen og diskusjonene våre her overbeviser oss om at å følge norsk lov ikke er i mot islam. Dette er en stor lettelse i forhold til bekymringer vi har i forhold til livet etter døden.

Sitatet ovenfor er fra en muslimsk kvinne på et av møtene pakistanske kvinneforeninger i Oslo og Bergen har hatt med professorene ved Avdeling for kvinnerett, Anne Hellum og Shaheen Sardar Ali. Ali foredrar om hvordan norsk lov kan forenes med islamske normer, og diskuterer konkrete problemstillinger med kvinnene. Anne Hellum er observatør, og forteller at det ofte er i lunsjpausen eller etter møtet at komplisert tematikk kommer til overflaten.

Shaheen Sardar Ali har i mange år arbeidet med forholdet mellom menneskerettigheter og islamsk rett i Pakistan, der hun for øvrig arbeidet sammen med nettopp Hellum. Ali er selv muslim og nyter dermed stor respekt hos kvinnene hun besøker.
Forventninger til kvinnene

– Forskningsprosjektet vårt handler om å se på rettighetsinformasjon i en kulturell kompleks sammenheng. Innvandrerkvinner lever transnasjonale liv; med identitet både som norske borgere og som medlemmer av en muslimsk menighet, med en rekke forventninger både fra slektninger, religiøse nettverk og autoriteter både i Pakistan og Norge, sier Anne Hellum.

– Det kan virke spesielt å sammenligne norsk lov, som gjelder for norske borgere, og islamsk lov, som ”bare” gjelder i religiøse miljøer?

– Ja, men det er viktig å gjøre det akseptabelt for muslimske kvinner å forsvare sine rettigheter etter norsk lov i forhold til familie og seg selv. Islamske normer er selvsagt ikke statens rettssystem, men det er et moralsk normsystem som tas hensyn til i praksis. Vi må ta utgangspunkt i deres verdighet og deres ressurser, uten at man av den grunn overgir seg til islam, sier Hellum.

Bro mellom norsk og islamsk rett

Norge har fått beskjed fra FNs kvinnekomite om å legge sterkere vekt på at innvandrerkvinner blir bevisst sine rettigheter, i og med at Norge har undertegnet FNs kvinnekonvensjon og at den nå er en del av norsk lovverk. Det er statens ansvar ved Barne- og likestillingsdepartementet, at slike rettigheter blir formidlet på en god måte, men en avhandling av Hellums student Tina Nordstrøm, viser at denne type informasjonsaktivitet både er lite utviklet og har lav prioritet.

Hellum forteller at hun likevel ble overrasket over at svært mange av innvandrerkvinnene har stor kunnskap om norsk lov og rettigheter, og et sterkt ønske om å bruke dem.

– Er det noen typiske problemstillinger som dukker opp i diskusjonene?

– Ofte handler det om skilsmisse, for eksempel at mannen ikke vil skilles når hun vil. Det handler også om problemstillinger rundt den islamske ordningen talaq; at dersom mannen sier ”jeg vil skilles” tre ganger, så er paret, i følge islam skilt. Da kan det være at mannen for eksempel tar seg en ny kone. Noen moskeer godtar talaq, men professor Ali bruker mye tid på møtene på å forklare hvordan talaq strider mot grunnleggende islamske prinsipper om rettferdighet, sier Hellum.

Alis oppgave er å bygge bro mellom norsk og islamsk rett. Ofte forklarer hun på møtene hvordan det er en islamsk plikt å følge lovene i det landet der man har statsborgerskap. Hun oppfordrer også kvinnene til selv å lese Koranen, fordi mange av reglene de blir pålagt slett ikke står der, men er kulturelle oppfinnelser av nyere dato.

– Disse møtene gir grobunn for kunnskap begge veier. Vi lærer mye om det muslimske kvinnefellesskapet, sier Hellum.

Hun er skuffet over at disse kvinnegruppene har lav prioritet i forhold til å motta statlig økonomisk støtte. Det er mer typisk at slik støtte når menns arena, som for eksempel moskeer og dialogmøter.

– Det er viktig for muslimske, pakistanske kvinner som er hjemmeværende på dagtid, at de kan legitimere møtene de går på. Kvinnemøter må ha lav terskel, ofte er fokus på mat eller barneoppdragelse. Det er ikke populært å bli stemplet som en feminist i miljøet.

– Benytter disse kvinnene seg av imamen når de trenger hjelp til å tolke islamsk lov og rett?

– Imamen er absolutt til stede i miljøet, men vi ser at kvinnene bruker dem selektivt. De vet hvem som gir dem støtte i visse saker, og går utenom dem når det er nødvendig i andre saker.

Vil ha med gutter og menn

Neste utfordring for Hellum og Ali er å ta prosjektet videre til å inkludere gutter og menn. De ønsker også fokus på oppdragelse av gutter og jenter, for å finne måter å forebygge kjønnsdiskriminering. I første omgang planlegger de å be kvinnene ta med mennene sine på informasjonsmøtene.

– Jeg er utrolig imponert over disse kvinnene og måtene de arbeider på. Det er mye kreativitet blant dem på å finne løsninger innenfor stramme moralske rammer og forventninger fra nærmiljøet.

Anne Hellum håper forskningen kan vise norske myndigheter kompleksiteten disse kvinnene lever under. Prosjektet skal diskuteres med Barne- og likestillingsdepartementet. Hun ser at advokater og andre som skal hjelpe kvinnene, ofte ikke har den tid det faktisk tar å hjelpe minoritetskvinner.

– Disse kvinnene ønsker støtte fra staten og rettssystemet, de vil ikke ha egne shariadomstoler. Men de vil vi skal forstå hvilken kryssild de lever i, sier Anne Hellum.

FRA FORMELLE TIL REELLE RETTIGHETER

• Forskningsprosjekt: ”Fra formelle til reelle rettigheter: Minoritetskvinners diskrimineringsvern i en kulturelt kompleks, sosialt ulik og transnasjonal kontekst.”

• Hovedmålet: Bidra til en gjennomtenkning av minoritetskvinners diskrimineringsvern i forhold til den kjønns- og rasenøytrale norske rettsenhetsmodellen.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Juridiske fag, Offentlig rett Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 11:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere