Mangler kunnskaper om kvinnesykdommer

Det er vanskeligere å oppdage hjerteinfarkt hos kvinner enn hos menn. Og flest kvinner får Multippel sklerose. Nå ønsker medisinere å undersøke om det finnes felles, molekylære forklaringer.

HJERTEINFARKT VERRE FOR KVINNER: Symptomene på hjerteinfarkt er svært forskjellige hos kvinner og menn. - Hjerteinfarkt blir ofte ikke oppdaget hos kvinner. Kvinner får derfor ikke den samme medisinske behandlingen som menn, beklager professor Guro Valen. Foto: Fransesco Saggio

Tre kvinnelige professorer ved Universitetet i Oslo håper nå å finne den molekylære forklaringen på kvinnesykdommer ved å inngå et tverrfaglig samarbeid.

Blant kvinnesykdommene er Multippel sklerose (MS). I dag får to og en halv gang flere kvinner enn menn MS.

– Sykdommen har økt i hyppighet, og det ser dessuten ut til at kvinneandelen har vært økende siden krigen. Ingen vet hvorfor, forteller professor Anne Spurkland , som forsker på autoimmune sykdommer som MS, leddgikt og type 1-diabetes ved avdeling for anatomi på Institutt for medisinske basalfag.

Store kjønnsforskjeller på hjerteinfarkt

Det er også store kjønnsforskjeller på hvem som rammes av hjerteinfarkt. Det er kjent at unge kvinner er østrogenbeskyttet mot hjerteinfarkt og åreforkalkning. Etter overgangsalderen er det slutt på denne beskyttelsen.

– Fra fylte femti år er det flere kvinner enn menn som dør av hjerte- og karsykdommer, forteller professor Guro Valen , hjerteforsker ved avdeling for fysiologi på Institutt for medisinske basalfag.

Symptomene på hjerteinfarkt er dessuten svært forskjellige hos kvinner og menn.

– Menn får klassiske brystsmerter og stråling ut i venstre arm. Kvinner med hjerteinfarkt føler seg diffust uvel og blir uendelig trette. EKG-målinger gir ofte ikke tydelige svar. Hvis kvinner havner hos akuttlegen, blir hjerteinfarktet ofte ikke oppdaget. Kvinner får derfor ikke den samme medisinske behandlingen som menn, påpeker Guro Valen.

Og som om dette ikke er nok:

– Hvis kvinnene i det hele tatt blir diagnostisert, kan det kirurgiske inngrepet være vanskeligere. Kvinner har tynnere blodårer enn menn, så det er ikke alle man kan gjøre noe for.

Molekylær fellesnevner

Guro Valen ønsker å finne den molekylære forklaringen på hjertesykdommen. Ved å samarbeide med medisinere på andre fagfelt håper hun å finne en fellesnevner for en rekke kvinnesykdommer.

Professor Hilde Nebb på avdeling for ernæringsvitenskap ved Institutt for medisinske basalfag forsker på hvordan budbringere i cellen påvirker og hindrer overvekt og sykdommer som type 2-diabetes.

– Diabetes er ingen spesifikk kvinnesykdom. Men budbringerne kan være en del av samspillet til både MS og hjerte- og karsykdommer.

Og det er nettopp det som er poenget. Hver av de tre forskerne forsker på å finne den molekylære forklaringen på visse sykdommer. Ved å samarbeide på tvers av fagfeltene håper medisinerne å finne ut om den molekylære forklaringen på en sykdom også kan forklare andre sykdommer.

– Vi tror det fins en molekylær fellesnevner. Det er det som er så spennende. Det kunne tenkes at det fins en forklaring til hjerteinfarkt som også kan brukes i MSsammenheng. Men vi er i den spede begynnelse. Vi søker nå om penger til et kompetansesenter som forklarer de molekylære årsakene til kvinnesykdommer, sier Guro Valen.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere