Ledertest med alvorlige svakheter

En av verdens mest anerkjente tester for emosjonell intelligens inneholder alvorlige svakheter. Det er ingen sammenheng mellom testresultatene og i hvilken grad ledere blir oppfattet som empatiske, motiverende eller omtenksomme.

MEGET KRITISK: - Kritikken min kan få konsekvenser for testen, forteller Hallvard Føllesdal, som nylig tok doktorgraden om den anerkjente testen i emosjonell intelligens, MSCEIT. Foto: Yngve Vogt

Hallvard Føllesdal på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo retter i doktoravhandlingen sin alvorlig kritikk mot den anerkjente testen i emosjonell intelligens, MSCEIT.

Testen er mye brukt i engelsktalende land og er oversatt til 25 språk, deriblant norsk. Den er anbefalt både i arbeidslivet, i forskning og til klinisk bruk, og går blant annet ut på å beskrive i hvilken grad ansiktsuttrykk og naturbilder uttrykker ulike følelser.

Testen er utviklet av psykologiprofessorene John Mayer ved Universitetet i New Hampshire og Peter Salovey ved Universitetet i Yale. De to professorene utviklet teorien om emosjonell intelligens i 1990. De hevder at emosjonell intelligens består av fire mentale evner; evnen til å oppfatte, forstå og håndtere egne og andres følelser, samt evnen til å bruke følelser aktivt for å tenke bedre.

Ingen sammenheng

Hallvard Føllesdal sammenlignet testresultatene fra 111 norske ledere i norske virksomheter med hvordan medarbeiderne deres, 459 til sammen, beskrev lederne sine.

Analysen avdekket alvorlige svakheter.

– Funnene mine viser at det ikke er noen sammenheng mellom testresultatene og i hvilken grad ledere blir oppfattet som empatiske, motiverende eller omtenksomme overfor medarbeiderne sine. Jeg stiller også spørsmål ved den underliggende teorien om emosjonell intelligens. Resultatene tyder på at emosjonell intelligens kan være mer kompleks enn man tidligere har trodd, eller at det er noe galt med selve testen, mener Hallvard Føllesdal, som har diskutert mange aspekter ved testen mens han tilbrakte et år på laboratoriet til Peter Salovey ved Universitetet i Yale.

Utelater svar

Testdeltakere må sende inn besvarelsen for skåring til forlaget Multi-Health Systems i Canada. Testen består av 141 spørsmål. Føllesdal avslører at de ikke tar hensyn til svarene på 19 av spørsmålene. Han mener at noen av disse spørsmålene kan være de mest relevante i testen.

– De som lagde testen, formulerte spørsmål som var sentrale for å måle emosjonell intelligens. Etter at testen ble publisert, så de at spørsmålene ikke ga de forventete svarene. Svarene på disse spørsmålene blir så fjernet når testen bedømmes i Canada. Det er problematisk at dette ikke er kjent. Forlaget snakker ikke høyt om det.

Nedslående

Da Hallvard Føllesdal begynte på doktorgraden, antok han, ut ifra beskrivelser i internasjonale publikasjoner, at testen var bra. Så ble han skeptisk. Nå er han meget kritisk. Han påpeker likevel at testen ikke kan betegnes som totalt ubrukelig bare på bakgrunn av denne ene studien i Norge.

– Men avhandlingen min har påvist en rekke svakheter ved testens oppbygging, som gjør at man bør stille spørsmål ved om testen gir et godt mål på emosjonell intelligens. Kritikken min kan derfor få konsekvenser for testen, forteller Hallvard Føllesdal.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere