UiO-forskere har kartlagt mediegenet

Ordet ”gen” inngår på stadig nye områder i samfunnslivet – fra mat og sykdom til prøverørsbarn og kriminalpolitikk. Men hva betyr det egentlig?

BEVISSTGJØRING: – Jeg håper arbeidet mitt kan bidra til å gjøre forskere og journalister mer bevisste på hvordan de kommuniserer om gener, sier Rebecca Carver. (Foto: Ola Sæther)

”Gen” er et av biologiens viktigste begreper. Gener har dessuten en helt sentral plass i folks oppfatning av vitenskap. Men hvordan kommuniserer forskere og journalister om gener og genforskning?

Dette spørsmålet har Rebecca Carver satt seg fore å besvare. Hun holder nå på med en doktoravhandling på prosjektet Gener i media ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

– For å få et inntrykk av hvordan gener framstilles i den internasjonale samfunnsdebatten, har jeg valgt å analysere både norske og britiske aviser. Avisartikler representerer en rekke forskjellig stemmer i samfunnet – både journalister, forskere og politikere kommer til orde, påpeker Carver.

Forskeren har fra før en mastergrad i Science Communication fra Imperial College i London – et stort fagfelt internasjonalt, men ennå ikke i Norge.

”Rammer inn” genet

Det er førstemamanuensis Jarle Breivik ved samme institutt som har tatt initiativ til og leder prosjektet. Involvert i arbeidet er også professor Ragnar Waldahl ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

– Vi har valgt avisene Aftenposten, VG og Dagbladet fra Norge, og The Guardian, The Daily Mail og The Sun fra Storbritannia. Analysen omfatter et tilfeldig utvalg på totalt 300 artikler, inkludert kronikker, reportasjer og nyhetsartikler som på ulike måter brukte gen-begrepet, forteller Carver.

Med utgangspunkt i biomedisinsk faglitteratur og tidligere medieanalyser har den unge forskeren foretatt en såkalt framing-analyse av avismaterialet.

– Den som kommuniserer velger alltid en tolkningsramme, enten bevisst eller ubevisst. Tolkningsrammen gir saken en bestemt mening. På engelsk kaller man denne prosessen for framing. Også et vitenskapelig begrep som ”gen” kan dermed få forskjellig mening avhengig av hvordan det blir presentert eller innrammet, forklarer Carver.

– Basert på en systematisk analyse av nøkkelord, fraser, beskrivelser, fakta, metaforer og andre elementer ved teksten, har jeg klassifisert artiklene i fem ulike hovedrammer.

Ikke bare smak og behag

De fem ulike ”genvariantene” brukes i ulike sammenhenger og presenterer til dels svært forskjellige forståelser av hva et gen er. (Se tabell)

– Disse ulike perspektivene kan også bidra til økt bevissthet om hvordan forskere tenker og snakker om gener. Hvilke ord vi velger er ikke bare et spørsmål om smak og behag, men har grunnleggende betydning for den vitenskapelige forståelsen, kommenterer Breivik.

– Når forskere skal forklare hva et gen er, bruker de som regel en materialistisk tolkningsramme. Gener er fysiske biter av DNA-molekyler, ofte beskrevet som ord i en bok eller koder i et dataprogram. Men dette er bare én side av virkeligheten, poengterer han.

”Fant deppegenet”

Som eksempel på en deterministisk tolkningsramme trekker Carver fram en artikkel fra VG som forteller at gener avgjør om vi er deprimerte eller ikke. Overskrift: ”Fant deppegenet”. Denne tolkningsrammen er foretrukket av tabloidpressen og kan ofte være svært misvisende.

– Avisene skriver om genet for kreft, genet for fedme, genet for alkoholisme og genet for et langt liv, som om det er en absolutt sammenheng mellom gen og virkning. Da er det lett å tro at miljøfaktorer er uvesentlig. Dermed bidrar man til å redusere folks ansvar for egen helse, framholder Carver.

En annen variant er det Carver kaller den relativistiske tolkningsrammen. I stedet for å være en direkte årsak, blir gener her fremstilt som en predisposisjon som øker sannsynligheten for en egenskap eller sykdom.

– Denne rammen er mer vitenskapelig korrekt enn den deterministiske, men ikke nødvendigvis mer informativ for folk flest.

Carver mener journalister som vil ha en fengende nyhetssak, ofte vrir forskerens relativistiske tolkningsramme over i en deterministisk.

Forskning viser at miljø, arv og livsstil påvirker hverandre i et komplisert samspill. Den evolusjonistiske tolkningsrammen beskriver genet som et element eller en aktør i den biologiske utviklingen. Den gir innsikt i hvordan gener og miljø spiller sammen, men krever at skribenten har en grunnleggende forståelse av biologiske systemer.

I tillegg brukes gen-begrepet i en rekke saker som ikke er direkte relatert til det biologiske, men heller som et symbol på noen annet. Utsagn som «Jeg har et shopping-gen som jeg må ha arvet etter mor» er eksempler på en slik symbolsk tolkningsramme. Gen-begrepet brukes dessuten som en metafor på informasjons- og teknologioverføring, som når Aftenposten skriver at en av Mazdas nye bilmodeller har mange ”Ford-gener”.

– Flere av tolkningsrammene kan forekomme i samme artikkel. Vi har dessuten kunnet konstatere at overskriften og ingressen ofte er deterministisk, mens den relativistiske og evolusjonære rammen presenteres mot slutten av en artikkel, sier Carver.

Inviterer til dialog

Studien viser at gen-begrepet kan ha svært ulike betydninger og funksjoner.

– Gener er molekyler, årsak til egenskaper, risikofaktorer, grunnlag for evolusjon og et viktig kulturelt symbol, og det er først når man ser disse perspektivene i sammenheng, at man får en virkelig forståelse av begrepet, oppsummerer Carver. Studien er nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet EMBO Reports, som utgis av den europeiske organisasjonen for molekylærbiologi.

– Vi håper at arbeidet vi har gjort, kan føre til en bevisstgjøring om hvordan vi kommuniserer om gener, og vi vil gjerne komme i dialog med både forskere og journalister, inviterer Rebecca Carver og Jarle Breivik.

Av Mikal Hem og Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere