UiO-forskere advarer: – Norge i bakevje

Norge satser ikke nok på forskning på nanoteknologi og er nå på jumboplass i Europa.

HENGER ETTER: – Den norske innsatsen er ikke stor nok til at vi kommer opp i verdensklasse, beklager professor Helmer Fjellvåg. Foto: Yngve Vogt

I motsetning til Norge satser EU stort på nanoteknologi. De har satt av tre og en halv milliard Euro til nano- og materialvitenskap i sitt sjuende rammeprogram. Det er det fjerde største satsingsområdet i forskningsprogrammet deres.

De andre nordiske landene investerer allerede i dag langt mer på nanoforskning enn Norge gjør. Norge ligger langt nede på listen over land det er naturlig å sammenligne seg med. Irland og Israel ligger på topp.

– Nanoteknologi vil uomtvistelig bidra sterkt til verdiskapingen internasjonalt. Det finnes mange muligheter for ny norsk verdiskaping som kan gå myndighetene hus forbi, beklager professor Helmer Fjellvåg på Senter for materialvitenskap og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo.

En av verdens fremste rådgivningsselskaper innen finans, amerikanske Merill Lynch, sier at nanoteknologi kan bli den neste industrielle revolusjonen, på lik linje med tekstilindustrien, bilindustrien og dataindustrien. De mener nanoteknologi vil bli en viktig del av verdensøkonomien i dette århundre.

Skremte Stortinget

For to år siden sendte Teknologirådet dokumentet “Nanoteknologi: muligheter, usikkerhet og politiske utfordringer” til Stortinget. Teknologirådet gir råd til Stortinget om teknologiske spørsmål.

– Dokumentet sår usikkerhet. Skulle jeg som politiker basert meg på dokumentet, hadde jeg ikke gitt penger til nanoteknologi.

Teknologirådet frykter at løse nanopartikler kan føre til skader på både mennesker og miljø. Siden har ikke myndighetene økt støtten vesentlig til nanoteknologi.

– Det er selvfølgelig viktig å tenke helse, miljø og sikkerhet. Vi må ha regulering av nye nanoprodukter, akkurat som for all annen bruk av kjemiske og medisinske produkter i dag, påpeker Fjellvåg.

Han beklager at dokumentet ikke har grepet de nye industrielle mulighetene godt nok. Fjellvåg er overbevist om at material- og nanoteknologi kan løfte norsk vitenskap og næringsliv i tiårene som kommer. Forskningsrådet har påpekt det samme.

Bakevje

– Norge er i en bakevje. Selv om vi har fått et forskningssenter for fornybar energi (FME) til solcelleteknologi, er det ikke nok. Den norske innsatsen er ikke stor nok til at vi kommer opp i verdensklassen. I internasjonal sammenheng er nanofokuset i forskningssenteret beskjedent. Dagens industrielle lokomotiv i Norge er fortsatt gass og olje. Vi trenger mer kunnskap om nanoteknologi for å klargjøre morgendagens lokomotiv, når oljen og gassen tar slutt.

Helmer Fjellvåg beklager at det ikke tas flere overordnete grep for å få dette til, men tror ikke den svake satsingen på nanoteknologi bare skyldes dårlig vilje. Han poengterer en mulig systemfeil:

– Problemet er mangelen på helhetlig strategi og ledelse. Myndighetene har problemer med å se samspillet mellom de forskjellige teknologiene og de mulighetene som åpner seg. Mye av Forskningsrådets satsinger er finansiert via sektordepartementer. Nanoteknologi passer inn i flere departementer, så det er ingen veldefinerte eiere. Forskningsrådet er dessuten selv delt opp i divisjoner, så eierskapet deres til nanoteknologi er utydelig.

Overarbeidet

Riktignok har både Universitetet i Oslo og NTNU bygd opp avanserte laboratorier for nanoteknologi. Universitetet i Oslo har også i løpet av en femårsperiode satset sterkt på funksjonelle materialer. I dag er spesialet til UiO solceller, tynnfilmteknologi, batteriteknologi, superledere, sensorer og teori. Men nanoteknologi åpner for mange flere forskningsfelt. Fjellvåg beklager at de ikke har muligheter til å ta tak i dette.

– Vi er overarbeidet og har for få folk i faste stillinger. Problemet er at de økonomiske realitetene fratar både fakultet og institutt kraft og evne til å etablere ny aktivitet. Det blir dermed vanskelig å følge opp de gode intensjonene fra myndighetene innen fornybar energi. Det taper Universitetet i Oslo på. Da blir det fort slik at det er de fleksible universitetene som kan bygge seg opp og bli ledende.

Manglende Nobel-idé

Professor Anders Elverhøi beklager at nanoteknologisatsingen i fornybar energi ikke er stor nok.

– Hvis Norge ønsker å konkurrere innenfor fornybar energi, er konkurransen mye hardere enn i offshore. Dette er et forskningsområde som alle de store industrilandene jobber med. Det er derfor svært viktig at vi har et forskningsmiljø i Norge som holder Nobelprisnivå. Vi må være så gode at toppinternasjonale firmaer ønsker å legge forskningslaboratoriene sine til Norge. Det skjer ikke i dag, sier forskningsdekan Anders Elverhøi ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo. Han sier dette er typiske utsagn fra investormiljøer.

– Problemet er at vi ikke er tunge nok i dag og at det satses for lite nasjonalt. Det er også en tendens til at politikerne sprer midlene for mye. Myndighetene må være mer målrettet mot de beste miljøene i Oslo- og Trondheimsregionen, poengterer Anders Elverhøi.

Kritisk økonomirøst

Professor og instituttleder Nils-Henrik von der Fehr ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo sier det er vanskelig å spå hvor viktig nanoteknologien blir for den fremtidige økonomien.

– Det er prinsipielt vanskelig å si noe om hvor stort omfang nanoindustrien vil få og hvor lønnsom den vil bli. Jeg kjenner ikke til at det er gjort noen forsøk på å kvantifisere dette. Det ligger i sakens natur at entusiasmen kan ta overhånd hos teknologene. De glemmer at det fins mange lovende områder å bruke knappe forskningsressurser på, sier von der Fehr.

Han påpeker likevel at nanoteknologien kan anvendes på utrolig mange måter.

– En mulighet er å bruke nanoteknologi til å få mer olje og gass opp av Nordsjøen. Ideen er genial. Sprøytes det vann med nanopartikler inn i de oljebærende strukturene, kan de blokkere rømningsveiene og tvinge mer av oljen ut. Ingen hadde tenkt på denne anvendelsen for kort tid siden. Det sier noe om hvor utrolig mange muligheter nanoteknologien har.

Økonomiprofessoren trekker en parallell til datamaskinens spede barndom rett etter andre verdenskrig.

– Ingen kunne den gang gi et meningsfylt svar på hvor datateknologien skulle gå. Man må derfor ta nanoteknologien stegvis og se hvordan den utvikler seg, påpeker Nils-Henrik von der Fehr.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Kjemi, Fysikk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere