Temperaturen viktig i økologisk samspill

To fiskearter lever bra sammen i en tysk innsjø, selv om de konkurrerer om det samme matfatet. Samspillet trosser den tradisjonelle økologiske teorien, men kan lett forklares om man også tar hensyn til de små temperaturvariasjonene i vannet.

ULIKE TEMPERATURER: Den vintergytende lagesilden (øverst) og den sommergytende lagesilden (nederst) foretrekker forskjellige temperaturlag i vannet, slik at konkurransen mellom dem blir redusert.

En viktig kjøreregel i økologien er at to arter ikke kan leve i det samme miljøet hvis de må utnytte de samme ressursene. Da vil den ene arten etter hvert utkonkurrere den andre.

Tross teorien lever en sommergytende og en vintergytende lagesild sammen i beste velgående i Stechlinsee i Nord-Tyskland, selv om de to fiskeartene ser like ut og spiser av det samme matfatet.

– Forklaringen er at de to fiskeartene foretrekker forskjellige temperaturlag i vannet, slik at konkurransen mellom dem blir redusert. Disse små temperaturforskjellene i vannet kan være en viktigere del av det økologiske samspillet enn tidligere antatt, forklarer Ingeborg Palm Helland , som nylig har tatt doktorgraden ved Leibniz-instituttet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske i Tyskland og ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Svært like

Den vintergytende lagesilden gyter i månedsskiftet desember/ januar, mens den sommergytende lagesilden gyter om våren, mellom april og juli.

De to fiskeartene er svært like, men den vintergytende lagesilden blir noe større enn sine sommergytende frender.

Noen meter forskjell

Begge artene lever på dypt vann om dagen og på grunnere vann om natten. Det er varmere på grunt vann enn i dypt vann. I grunt vann er det mer plankton enn i dypt vann. Om dagen drar fisken ned igjen til dypt vann for å fordøye maten.

Undersøkelsene viste likevel en liten forskjell.

– De to artene har forskjellige temperaturtilpasninger.

Den sommergytende lagesilden holder seg gjennomsnittlig noen meter dypere i sjøen enn den vintergytende silden. Der er det litt kaldere.

Forklaringen er optimalt stoffskifte.

– Sommergytende lagesild har et mer effektivt stoffskifte i kaldere vann enn vintergytende lagesild. Sommergytende sild trives best ved fire grader, mens de vintergytende frendene er i toppform ved ni grader. På denne måten deler de habitatene
mellom seg.

Ingeborg Palm Helland antar de to artene opprinnelig tilhørte den samme arten da innsjøen ble dannet etter istiden for 12 000 år siden, men at populasjonen, delvis på grunn av temperaturtilpasningene, gradvis ble mer og mer atskilt.

Tre år i felt

Helland har tre års feltarbeid fra sjøen og undersøkte det første året 15 000 fisk.

– Det er lettest å se artsforskjellen på de gyteklare fiskene ved å studere rogn og melke. Ellers er det vanskelig å se forskjellen, men den kommer klart frem ved bruk av statistiske metoder.

Som data til de statistiske metodene, brukte hun morfometri, der hun fotograferte og målte en rekke fisk på kryss og tvers.

Hun brukte også ekkolodd for å studere hvor dypt fisken holdt til.

Nyttig for økologer

Hun håper økologer, uansett hvilke dyr de skal forske på, kan få nytte av forskningen hennes.

– Når man skal studere sameksistens og konkurranse mellom ulike arter, er det ikke nok å tenke på mat og habitat. Man må også ta hensyn til temperaturforskjellene. Det er noe økologer ofte har glemt, poengterer Ingeborg Palm Helland.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Zoogeografi, Økologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere