print logo

Psykologene jubilerer: Hundre års opprydding i sjelen

Få andre fag har hatt slik suksess som 100-årsjubilanten psykologi: Fra aller nådigst å få tildelt noen skarve kvadratmeter på Fysiologisk institutt i 1909, til i dag å mene seg berettiget til et eget fakultet. – Psykologien har blitt ekspansiv, faget påvirker verden, fastslår Siri Erika Gullestad.

DYBDEPSYKOLOGI: Da Psykologisk institutt fikk sitt eget hus i 2002, var valget av navn enkelt: Harald Schjelderups hus. – Schjelderup grunnla den dybdepsykologiske tradisjonen ved instituttet som har gått i ubrutt linje fram til i dag, forteller Siri Erika Gullestad. (Foto: Ola Sæther)

”Å gå til psykolog” er det vi helst gjør når en forvirret sjel i 2009 trenger hjelp til å sortere. Dette viser en undersøkelse gjengitt i boken Klinikk og laboratorium utgitt i anledning jubileet. Undersøkelsen viser at det er psykologer vi anser har mest menneskekunnskap, og det er dem vi ønsker å samtale med når livet røyner på. Presten for eksempel, har havnet langt nede på lista.

– Psykologer er i dag til stede nesten overalt, og vi blir tillagt både makt og innsikt som er utfordrende for oss som profesjon, sier leder for Psykologisk institutt, Siri Erika Gullestad.

Hun påpeker samtidig at parallelt med utviklingen innen faget har psykologene også drevet folkeopplysning utad i samfunnet. Fremtredende navn her er Harald Schjelderup og Åse Gruda Skard.

– Psykiske lidelser anses i dag som vår tids folkesykdom. Har folkeopplysningen gjort folk mer bevisste på psykiske lidelser, eller er vi rett og slett psykisk sykere enn noen gang?

– Dette er virkelig 1000-kronersspørsmålet. Uansett er det større åpenhet omkring psykisk lidelse, og det er i all hovedsak et gode, mener Gullestad.

Hun forteller at faget er midt oppe i intense diskusjoner når det gjelder forståelse av psykiske lidelser.

– Hovedretningene kan sies å være dem som ønsker å klassifisere psykiske lidelser på biologisk grunnlag, og dem som ønsker å trekke psykisk lidelse ut av psykiatrien og fokusere på pasientens subjektive opplevelse og individuelle livshistorie, forklarer Gullestad.

Mange psykologer er tilhengere av at moderate depresjoner defineres ut av sykdomsbildet og omtales som livsvansker.

Sjelen i laboratoriet

– Dere beskriver psykologifagets begynnelse med at ”sjelen kom inn i laboratoriet”. I eldre tekster om psykologifaget nevnes ofte ”sjelen”. Benytter dere dette begrepet fremdeles?

– Det benyttes ikke faglig lenger, men det kunne det godt ha blitt. Denne nevnte undersøkelsen viser at folk mener det er psykologen som kjenner mennesker best, og med det tenker jeg at folk mener det nettopp er sjelen psykologer forstår. Folk søker psykologer i sjelelige anliggender, når man har følelsesmessige problemer, når man er i krise, sier Gullestad.

– Hva er en sjel?

– Det finnes ingen presis faglig definisjon. Det man refererer til, er dels indre følelsesmessige forestillinger og grenseoppganger mot det åndelige og mot religiøse spørsmål.

– Men hvordan begynte det hele, hvordan snek sjelen seg på et tidspunkt inn i rasjonell og fysisk forskning?

– Egentlig begynte det hele i 1880-årene, da man startet med systematiske og empiriske metoder i laboratorier for å finne ut av spørsmål filosofene lenge hadde jobbet med; som hvordan vi får kunnskap om verden og hvor sikker vår erkjennelse egentlig er, sier Gullestad.

psykologistudenter

FORTID OG FRAMTID: En av pionerene ved Institutt for psykologi var Åse Gruda Skard, vist på TV i bakgrunnen under utstillingen på instituttet i anledning jubileet. Foran jobber kommende psykologer, studentene (fra venstre) Malin Dieseth, Marte Johansen og Maria Leer-Salvesen.

Hun forteller at det finnes en linje fra dette til ny forskning i dag.

– Hvordan vi oppfatter verden, er igjen svært aktuelt i psykologifaget, innenfor det vi kaller vitnepsykologi. Vi vet nå at vi er langt mindre i stand til å huske enn vi liker å tro. Hvis vi for eksempel er vitner til et ran, husker vi mye dårligere enn vi forestiller oss; farger på klær, ansikter, hendelsesforløp. Hukommelsen vår har rett og slett blitt detronisert. Vi er også langt dårligere til å bedømme troverdighet og avsløre løgn enn vi tror selv. Forskning viser dessuten at den som fremstår som ren og pen i tøyet, nyter mer troverdighet enn andre, sier Gullestad.

Slike funn fra vitnepsykologien har nylig blitt pensum på juss. Dette er en ny utvikling; den stadig større påvirkningen psykologi har på andre fag. Psykologien har blitt ekspansiv, faget påvirker verden, konstaterer Gullestad. Og det har skjedd fort.

Hedret med eget hus

Hun mener at "sjelen i laboratoriet" – altså den empiriske jakten på erkjennelsen – kan regnes som fagets første fase. Den neste innledes da Harald Schjelderup omgjør sitt professorat fra filosofi til psykologi i 1928. Da Psykologisk institutt fikk sitt eget hus i 2002, var valget av navn enkelt: Harald Schjelderups hus. Schjelderup var både eksperimentalpsykolog, psykoanalytiker og terapeut.

– Psykologifaget har et bredt spenn, fra eksperimentelle studier av hukommelse i laboratoriet til den kliniske observasjon i terapirommet. Schjelderups store prosjekt var å integrere psykoanalytisk kunnskap med generell, psykologisk vitenskap, forklarer professoren.

Det var Schjelderup som grunnla metoden for dybdepsykologisk tradisjon ved instituttet, en ubrutt linje frem til i dag.

Vonde erfaringer

Men instituttet har også vært i hardt vær. På Psykologisk institutt husker man med gru ”Gro-saken” på 70-tallet, der en av psykologistudentene havnet på forsiden av Dagbladet etter å ha drevet atferdsterapi på en utviklingshemmet kvinne. ”Gro” ble behandlet med et pedagogisk opplegg med belønning og straff, blant annet reiming, som hovedelementer. Avsløringen førte til en omfattende debatt om hva som er akseptabel behandling av psykisk utviklingshemmede med atferdsproblemer. Saken splittet instituttet, og det oppsto dype motsetninger over etiske spørsmål som: Hvor går grensen for behandling? Skal målet hellige middelet?

Gullestad forteller at det kun var en sterk ledelse den gang som klarte å holde instituttet sammen.

Parallelt med Gro-saken ble ”psykolog” en beskyttet tittel, og Gullestad er glad for plikten og ansvaret som følger dette, særlig tatt i betraktning alle som i dag kaller seg rådgivere, coacher og konsulenter – og tilbyr samtale akkurat som psykologene gjør.

– Samfunnet har nådd en materiell grense, og mange ønsker selvutvikling gjennom en samtalepartner. Også filosofene ønsker nå å bidra i dette. Mitt synspunkt er at de absolutt må få lov til det. Men det er klart en problemstilling her: De nevnte gruppene sier at de forholder seg til oppegående mennesker, ikke til dem som er i psykisk ubalanse. Men hvordan skal de vite om de er det? Dette er psykologens jobb, som er utdannet til å vite hva den enkelte tåler i en samtale.

Psykologforeningens fanekamp for tiden er at psykologer blir førstelinjetjeneste i kommunene. Slik kan man komme rett til en psykolog for samtale eller akutthjelp uten henvisning fra lege først.

– Hva med et eget fakultet?

Gullestad ler.
– Det er hjertesaken vår. Faget er blitt så bredt og har så stor spennvidde. Vi er det eneste faget på Det samfunnsvitenskapelige fakultet som både er laboratorie- og klinikkfag.

aall

ANATHON AALL (1867-1943)

GRUNNLEGGEREN ANATHON AALL

Anathon Aall var teologen, filosofen og eksperimentalpsykologen som i 1909 fikk opprettet Psykologisk institutt ved hovedstadens universitet.

Aall bestemte seg tidlig for å gå i farens teologiske fotspor. I 1891 mottok han Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen Om det 4de evangeliums autenti. Men fem år senere skapte doktoravhandlingen hans slik kontrovers at han ble ansett uskikket til å undervise vordende prester. Han fikk ikke professoratet han søkte.

Etter å ha studert erfaringsfilosofi i Storbritannia, begynte Aall å interessere seg for hvordan eksperimentet kunne bidra til å forklare forskjellige sider ved menneskelig erkjennelse. I åtte år jobbet han med det nye faget eksperimentalpsykologi i Tyskland. Først arbeidet Aall med eksperimenter rundt menneskets romsans, deretter engasjerte han seg i hukommelsesforskning.

I 1908 ble han professor i filosofi i Oslo. For egne penger kjøpte han instrumenter for å kunne undervise i eksperimentalpsykologi. Samtidig startet han prosessen med å få etablere et eget psykologisk institutt ved universitetet.

I 1909 bevilget Stortinget 500 kroner til psykologisk undervisning.

Anathon Aall ble aldri professor i psykologi, selv om han var bestyrer av Psykologisk institutt til han gikk av for aldersgrensen i 1937.

MILEPÆLER VED PSYKOLOGISK INSTITUTT

1909: Stortinget bevilger 500 kroner til et nytt psykologisk institutt

1920: Psykologisk institutt får egne rom i Vestbygningen på Karl Johan

1922: Harald Schjelderup blir professor i filosofi og medstyrer av instituttet

1928: Schjelderups professorat omgjort til professor i psykologi

1948: To fast ansatte: Professor Schjelderup og dosent Åse Gruda Skard

1959: Fullt embetsstudium i psykologi kommer i gang

1966: Psykologisk institutt flytter med SV-fagene til Blindern

2002: Instituttet flytter inn i eget hus, Harald Schjelderups Hus, Forskningsveien 3A

2009: Hundreårsjubileum for instituttet, femtiårsjubileum for embetsstudiet

Emneord: Samfunnsvitenskap, Psykologi Av Linn Stalsberg
Publisert 28. des. 2009 00:00