Verdens største blomst kan bli botanikkens 'Ida'

Rafflesia arnoldii blomstrer med planterikets største blomst: Den kan bli over én meter i diameter og ti-tolv kilo tung. Nå er forskere ved UiO i ferd med å avdekke dens historie.
– Ingen har noen gang greid å dyrke fram den utryddingstruede blomsten fra et frø. Med nytt hypermoderne veksthus på Tøyen kan vi bli de første. Det blir i så fall en verdenssensasjon, garanterer Mika Bendiksby.

UTILGJENGELIG: Det er mye forskerne ennå ikke vet om Raffleisa arnoldii, verdens største blomst. Dette skyldes delvis at den er så vanskelig å finne. Om man greier å dyrke den fram i drivhus, får forskerne helt nye muligheter til å forstå gigantblomsten - og bevare den. (Foto: Dreamstime)

Dypt inne i regnskogen på Sumatra i Indonesia lever en av planterikets aller merkeligste blomster, Rafflesia arnoldii. Den dyprøde, fløyelsaktige blomsten er verdens desidert største. Knoppen er stor som et kålhode og venter i månedsvis før den brister.

– Det tar over ett år å utvikle en blomst. Og når blomsten endelig folder seg ut, står den bare i tre til åtte dager før den faller sammen i en sørgelig, svart haug, forteller Mika Bendiksby, doktorgradsstipendiat ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Som kadaveret av et dyr

Selv om blomsten er vakker, er lukten den avgir svært ubehagelig. Blomsten har nemlig utviklet seg til å etterlikne kadaveret av et dyr.

– Hensikten er å lokke til seg spyfluer. Fargen er blodrød med hvite flekker, som illuderer mugg, den stinker som lik, og i noen tilfeller utstråler den sågar varme, som et dyr som nettopp er drept. Blomsten gjør med andre ord alt for å få fluene til å tro at den er kjøtt, forteller Bendiksby.

bendiksby

NOEN DAGERS SKJØNNHET: - Rafflesia arnoldii bruker mer enn ett år på å utvikle en blomst, og når den endelig folder seg ut, er det bare for noen dager, forteller Mika Bendiksby. Maleriet av Rafflesia er malt av Borgny Bay i 1939 og henger i Botanisk museum.(Foto: Francesco Saggio)

Og hvorfor gjør den så det?

Det handler om artens overlevelse: I Rafflesia-blomsten er det ikke noe godt å finne og ikke noe sted å legge egg. Ingen grunn til å bli, altså. Og dét er nettopp meningen.

– Fluene narres inn i et lite kammer, hvor de stanger i taket og får pollen på ryggen. Når de kommer ut igjen, vil de fly av gårde for å finne et virkelig dyr. Men isteden kan de igjen havne i en Rafflesia. Går alt som det skal, bringer fluene pollen fra hannblomsten og avsetter det på arret i hunnblomsten. Krysspollineringen er et faktum.

Rafflesia er noe for seg selv på andre måter, også. Den har ikke noen grønne plantedeler: ingen røtter, blader eller greiner. Hele planten består av den enorme blomsten og noen tynne celletråder som den sender inn i vertsplanten, en bestemt gruppe lianer i Tetrastigma-slekta som tilhører vinfamilien. Derfra får den alt den trenger for å vokse. Næringen samles i den store blomsterknoppen. Rafflesia er altså en parasitt og kan ikke leve uten sin vert.

Uventet slektskap

Selv om botanikerne har kjent til denne planteslekta i snart 200 år, er det først ganske nylig at de har greid å finne dens rette plass i planteriket. Nettopp fordi den mangler grønne plantedeler, har det vært vanskelig å sammenlikne den med andre mer ’vanlige’ planter. Når forskerne forsøker å finne ut hvor en plante stammer fra, er det vanlig å studere genene som styrer fotosyntesen. Men fordi Rafflesia snylter på en annen plante, trenger den ikke å framstille organiske stoffer fra fotosyntese.

I årenes løp har disse genene forsvunnet eller de har endret seg så mye at de ikke kan brukes i slektskapsstudier. Derfor har botanikerne måttet lete i andre deler av arvematerialet. Arvematerialet i mitokondriene, som produserer energi i alle celler, ble det som skulle løse gåten.

– Vi vet nå ganske sikkert at Rafflesia-familien oppstod fra en plantefamile som heter vortemelkfamilien. Det rare er at disse nærmeste slektningene stort sett har bittesmå blomster, bare noen få millimeter i diameter. Det var analyser av arvematerialet i mitrokondiene som gjorde at det uventede slektskapet ble avslørt.

Bendiksby studerer ikke bare hvordan de ulike artene innen Rafflesia-familien er beslektet, men også hvor og når de oppstod og spredte seg. Arbeidet som nå er satt i gang, baserer seg blant annet på materiale som hun og hennes kollega og tidligere veileder, professor Trond Schumacher ved Biologisk institutt, samlet inn for ti år siden. Hovedoppgaven i hennes i biologi var basert på feltstudier og innsamlinger av Rafflesia-materiale på de to indonesiske øyene Sumatra og Java.

– For å oppnå et så komplett slektskapsbilde som mulig, samarbeider Schumacher og jeg med en amerikansk forskningsgruppe ved Michigan University i USA. De har samlet plantemateriale av Rafflesia fra regnskogene i Malaysia og på Filippinene. Til sammen har vi nå et materiale fra så å si hele Rafflesia-slektens utbredelsesområde. Det gir oss muligheten til å besvare mange flere spørsmål enn vi kunne gjort uten å ha sammenstilt dataene våre, sier Bendiksby tilfreds.

Voldsom vekst på kort tid

Det er tre slekter i Rafflesia-familien: Rafflesia, Rhizanthes og Sapria. Og det fins om lag 30 arter til sammen i disse tre slektene. Artene varierer i størrelse fra om lag 15 cm til over én meter i diameter. Alle er parasitter på Tetrastigma-lianer og vokser bare i de sørøstasiatiske regnskogene.

mor og barn og rafflesia

INDRE KOMPASS? Mika Bendiksby snakker indonesisk og får god kontakt med landsbybefolkningen. - Mor med to barn guidet oss langt inn i den dype regnskogen og rett på denne flotte Rafflesia arnoldii, forteller hun. Merk skotøyet! (Foto: Trond Schumacher)

– Jeg sammenlikner DNA-sekvenser og studerer slektskapet over tid. Resultatene fra DNA-analysene har gitt oss flere overraskelser. For eksempel er slektskapet mellom de tre slektene Rafflesia, Rhizanthes og Sapria, motsatt av det vi hadde forventet ut fra disse tre gruppenes morfologi, det vil si plantenes form og størrelse.

Det viser seg også at det har tatt mye kortere tid enn forskerne trodde, å utvikle de ulike artene. Enorme forandringer, spesielt i størrelsen, har skjedd i løpet av overraskende kort tid. De yngste artene er blitt til i løpet av mindre enn en halv million år, og få arter er eldre enn 4–5 millioner år.

Villrotter sprer frøene

Sørøst-Asia er svært interessant fordi det omfatter en øygruppe mellom to kontinenter, Asia og Australia.

– Vi ser et genetisk mønster som tyder på at det ikke har skjedd noen spredning mellom øyene de siste fem millioner år. Havnivået i dette området har variert mye, og det har flere ganger i denne perioden vært sammenhengende land mellom øyer hvor det i dag er vann. At det likevel ikke har skjedd noen spredning, tyder på at disse landbroene ikke var dekket av regnskoger, men heller av en tørrere vegetasjonstype. Vi vurderer spredningsevnen både til parasitten, verten, pollinatoren og frøsprederen. Hvilke(n) av disse var det som ikke kom seg over?

Lenge var det uklart hvordan modne Rafflesia-frø kom seg fra moden frukt til ny vertsplante. Forslagene har vært mange, og inkluderte både maur og elefanter. Men i løpet av de siste årene er forskerne blitt mer og mer sikre på at det er en type villrotter som utfører denne operasjonen.

– For å klare å bevare Rafflesia i sitt naturlige miljø, er kunnskap også om vert, pollinator og frøspreder helt avgjørende, understreker botanikeren.

Truet skjønnhet

Det krever lang erfaring å kunne bevege seg noenlunde trygt i de store regnskogene. Trærne er flere titalls meter høye og trekronene så tette at lyset knapt slipper igjennom.

– Lyden bærer svært kort inne i regnskogen, og det er fort gjort – og livsfarlig – å komme bort fra dem man er i følge med. Det er nesten bare den eldre garde i landsbyer nær skogkanten som kan kunsten å ferdes i jungelen. Og det er de som vet hvor blomstene er å finne. Det moderne, indonesiske mennesket derimot, går ikke i skogen; skogen blir mer og mer et sted man holder seg borte fra. Den tradisjonelle landsbybefolkningen, teller stadig færre, og desto viktigere er det å få kartlagt de ulike Rafflesia-artene nå før det er for seint, poengterer Bendiksby.

I dag er Rafflesia en sjeldenhet, og flere arter er truet av utrydding. Forskerne er redd for at individene de finner, er svært gamle, og tror at spredningen og infiseringen av en ny liane skjer svært sjelden.

– Vi har bare funnet ett kjønn på den enkelte lianen. Hann- og hunnblomster av samme art må blomstre samtidig og så nær hverandre at spyfluene kan sørge for at blomsten blir bestøvet.

Det er altså mye som skal klaffe for at befruktning skal skje, og det lykkes kanskje bare i ytterst få tilfeller. Dels fordi Rafflesia-plantene er sjeldne, dels fordi blomstene visner så fort. Det er ingen tvil om at Rafflesia krever store skoger for å overleve.

Botanikeren forteller at skogshogst utgjør den største trusselen mot Rafflesia. Når spredningen er så sjelden, vil hogst redusere muligheten for befruktning enormt.

Sensasjon på Tøyen?

Det er mye forskerne ennå ikke vet om denne giganten.
– I motsetning til for nesten alle andre planter, er det fortsatt aspekter ved blomstens livssyklus som er ukjent. Dette kan virke overraskende for en gruppe som er så populær som Rafflesia.

Uvitenheten skyldes delvis at den er så utilgjengelig. Å få planten dyrket utenfor regnskogen, ville gitt nye muligheter for å forske på Rafflesia og bevare denne enestående planten. Til tross for mange mislykkede forsøk andre steder, er gartnere og botanikere ved Naturhistorisk museum optimister.

– Det ryktes at noen nylig har klart å få frø fra en av de små Rafflesia-artene til å spire etter ’såing’ i en uinfisert liane. Det gjenstår å se om den overlever, og om vi i såfall kan klare det samme med verdens største blomst, Rafflesia arnoldii.
Forskeren mener at det planlagte veksthuset på Tøyen, vil gi de aller beste betingelsene for å greie dette.

– Ja, jeg er sikker på at det er mulig. Det ville i så fall bli en verdenssensasjon, en attraksjon uten like. Rafflesia kan bli Ida på plantesiden, håper Mika Bendiksby.

Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere