Mulig tsunamifare i 12 000 norske innsjøer

Faren for flodbølger er stor hvis steinskred treffer vann. Nå har forskere for første gang rangert alle norske innsjøer etter tsunamifaren. Resultatene gir en viktig pekepinn på hvor geologene bør undersøke berggrunnen nærmere.

FAREOMRÅDENE: Kartet viser hvor store skredene må være for å nå innjøen. I de røde feltene holder det med 5000 kubikkmeter masse. I de oransje områdene må skredet være på minst 100 000 kubikkmeter. I de mørkegrønne feltene må skredet være større enn to millioner kubikkmeter. Geologene kan bruke kartet til å undersøke nærmere om skredfaren er reell eller ei.

Skred som treffer vann, er særdeles farlig. Da kan flodbølger rasere store områder.

Gjennom historien har det vært flere dødelige flodbølgeskred i Norge. I april 1934 raste to til tre millioner kubikkmeter stein ned i Tafjorden i Møre og Romsdal. En flodbølge på mellom ti og tretti meter knuste tettstedene Tafjord og Fjøra. 40 mennesker omkom.

Nå frykter geologene nye fjellskred i nabofjorden mellom Stranda og Hellesylt.

Enda flere døde i 1905 da 350 000 kubikkmeter masse braste ned i det dype Lovatnet i Sogn og Fjordane. En 40 meter høy bølge feide inn over de to små bygdene Nesdal og Bødal. I 1936 datt en berghammer på én million kubikkmeter ned i vannet. Denne gang ble flodbølgen 74 meter høy og utslettet hele Bødal. Til sammen døde 134 mennesker i de to skredene.

Siden den gang har geologer undersøkt skredfaren ved en rekke norske innsjøer. Men det er aldri blitt laget noen samlet oversikt.

Landsoversikt

Nå er alle norske innsjøer rangert etter den potensielle faren for flodbølger. Oversikten gir en nøyaktig pekepinn til geologene om hvilke områder de bør undersøke for å se om faren er reell eller ikke.

Oversikten er en del av doktoravhandlingen til Bård Romstad . Han er tilknyttet Universitetet i Oslo og International Centre for Geohazards, et senter for fremragende forskning som blant annet har spesialisert seg på faren for skred og flodbølger.

200 000 norske innsjøer

Det finnes 200 000 innsjøer i Norge. Bård Romstad har sett på alle innsjøer som er større enn en tidels kvadratkilometer. Det er 19 000 slike innsjøer til sammen. Det er en teoretisk fare for flodbølger i 12 000 av dem. De 100 “farligste” er på Vestlandet og i Nord-Norge.

Vannmagasiner

Av de 100 vannene er nesten halvparten vannmagasiner til kraftverk. NVE er nå på banen med en ny skredetat, som vil se på kombinasjonen vann og skred.

– Beregningsmåten kan gi et raskt og grovt overblikk over store geografiske områder, påpeker Tharan Åse Fergus ved seksjon for areal og sikring i NVE.

– Vi vil bruke metoden når vannmagasinene skal sikkerhetsvurderes. Da kan geologene gjøre en grundig sjekk for å kvittere ut problemet eller ei, opplyser Lars Grøtta , leder for damsikkerhetsseksjonen på NVE.

FLODBØLGEFARE: Bård Romstad har beregnet den potensielle faren for flodbølger i norske innsjøer. Foto: Yngve Vogt

Teoretiske beregninger

Beregningene til Bård Romstad sier ingenting om hvorvidt bergknauser står fast som fjell eller kan rase ut i morgen.

Selv om Romstad ikke har tatt hensyn til de geologiske forholdene, kan han ut ifra terrengformasjonene beregne den potensielle faren for at en innsjø blir truffet av skred.

Bakgrunnen er digitale terrengkart over hele Norge med en oppløsning på 1:50 000. Det betyr at hele landet er oppdelt i små celler på 25 ganger 25 meter.

For hver innsjø beregner programmet hvilke bratte celler som tilhører dreneringsområdet til innsjøen. For hver celle beregnes høydeforskjellen og den sannsynlige ruten for et skred til innsjøen.

Det gjør det svært enkelt å beregne vinkelen fra enhver celle til innsjøen.

Flyter på luft

“Småskred” på mindre enn 100 000 kubikkmeter trenger en utløpsvinkel på minst 31 grader.

– Det betyr: Hvis geologene oppdager et rasfarlig område på mindre enn 100 000 kubikkmeter, er det likevel ingen fare for flodbølge, hvis rasområdet ligger lavere enn 31 grader i forhold til innsjøen, presiserer Romstad.

Større skred når mye lenger. Et skred på 500 000 kubikkmeter trenger bare en utløpsvinkel på 28 grader, mens fem millioner kubikkmeter kan rase ut selv om vinkelen er så lav som 20 grader.

– Store skred har mindre friksjon mot underlaget. En av forklaringene er at store skred nærmest glir på en pute av komprimert luft og vanndamp.

Selv om man ikke har en god nok forklaring på fenomenet, viser både norske og internasjonale skreddata en sterk sammenheng mellom volum og utløpsvinkel.

Programmet tar hensyn til denne sammenhengen. For hver celle beregnes derfor det teoretiske volumet som trengs for at skredet skal nå innsjøen.

Programmet tar selvfølgelig også hensyn til at store ras forekommer langt sjeldnere enn små skred.

Sjekkliste for geologer

Programmet genererer et kart for hver innsjø. Kartet viser hvor de potensielle rasområdene er, og hvor store steinmassene må være for at de skal utgjøre en fare for flodbølge.

– Når man vet hvor skredet kan komme fra og hvilke volum som må til for å skape en flodbølge, vil arbeidet bli mye enklere for geologene. Da kan de sporenstreks sjekke de angitte områdene og slå fast om rasfaren eksisterer i virkeligheten. Eller enda bedre: Slå fast at faren ikke er til stede, sier Romstad.

Til nytte i Årdal

Programmet har allerede kommet til nytte. Geologer har vært bekymret for at ustabile fjellpartier kunne forårsake flodbølger i Årdalsfjorden innerst i Sogn.

Bård Romstad var med på befaringen og hadde med seg en kartutskrift som viste de beregnete minimumsvolumene for hele området.

– Ved hjelp av beregningene mine kunne vi utelukke en rekke lokaliteter. Geologene fikk derfor mer tid til å undersøke de kritiske områdene, forteller Romstad.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere