Mindre UV-stråling i forurensete områder

Rundt de store byene har den farlige UV-strålingen blitt redusert med 20 prosent siden 1750. Europa har hatt en nedgang på ti prosent. Forklaringen er luftforurensningen fra den industrielle revolusjon og frem til i dag.

VIKTIG I KLIMAMODELL: Tidligere har det vært stort fokus på UV-endringer knyttet til ozonhullet, men ikke på andre komponenter som forurensete partikler og gasser fra industri, transportsektoren og skogbrenning, forteller Maria Malene Kvalevåg. Hun viser at UV-stråling er en viktig komponent i klimamodellen.

Maria Malene Kvalevåg har nylig har tatt doktorgraden på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, om hvordan mennesket har påvirket klimaet på Jordas overflate ved avskoging og ved utslipp av forurensete gasser og partikler til atmosfæren.

Kvalevåg har beregnet at UV-strålingen (ultrafiolett stråling) er blitt betydelig redusert siden den preindustrielle tiden i 1750. I snitt er UV-strålingen siden den gang blitt redusert med halvannen prosent over hele kloden.

– UV-reduksjonen er betydelig i områder med mye forurensning. Det er en kraftig UV-reduksjon i de industrielle områdene i Nord-
Amerika og i Sørøst-Asia. UV-reduksjonen er størst i de store byene, med en nedgang på 20 prosent. I Europa er nedgangen på ti prosent. Nedgangen er også stor i det sentrale Afrika, ifølge beregningene til Kvalevåg.

Forklaringen er menneskeskapte gasser og forurensete partikler i luften, både fra industrien, bilkjøring og massiv skogbrenning.

SKADELIG STRÅLING: UV-nedgangen har vært stor fra 1750 og frem til i dag i befolkete områder. UV-stråling i diagrammet er den vektete summen av UV-A og UV-B, med vektlegging av de UV-strålene som skader huden mest. Illustrasjon: Maria Malene Kvalevåg

Kompleks modell

De rutinemessige bakkemålingene av UV-stråling startet ikke før på sytti- og åttitallet. Kvalevåg har derfor vært nødt til å beregne UV-mengden på 1750-tallet ved hjelp av en strålingsmodell som tar hensyn til en rekke fysiske mekanismer. Modellen bygger blant annet på beregnete utslipp i 1750. Siden den gang har konsentrasjonen av luftpartikler fra forurensning bare økt og økt.

Industri og skogbrenning spyr ut mengder med sotpartikler. Sot fungerer som et filter på UV-stråler. Gasser som nitrogendioksid og svoveldioksid absorberer også UV-stråler.

Den indirekte effekten er vel så viktig. For å danne skyer trengs det små partikler for å skape vanndråper. Flere partikler i luften fører derfor til flere skyer. Da øker refleksjonen, noe som fører til mindre UV-stråling på bakken.

Den globale oppvarmingen fører til mindre iskapper. Da blir det mindre refleksjon på bakken. Denne effekten har dog lite å si for den totale UV-mengden.

Størrelsen på ozonlaget i stratosfæren er viktig. Ozonlaget ligger vel 24 km over bakken. Jo mindre ozon, desto større mengder UV slipper igjennom.

Takket være industrien har ozonmengden i troposfæren, den laveste delen av atmosfæren, økt i de tettest befolkete områdene. Da slippes mindre UV-stråling igjennom.

Avskogingen har endret refleksjonen på bakken, men den effekten er ikke stor.

Kvalevåg har også tatt hensyn til flytrafikken. Fly danner flystriper. Flystripene reflekterer UV-stråling, men denne komponenten hadde minst å si for modellen.

Avblåser ikke UV-alarmen

Selv om UV-strålingen er betydelig redusert i Europa, vil ikke Kvalevåg avblåse UV-alarmen i påskefjellet.

– Oppløsningen i modellen er ikke god nok til å si noe om UV-strålingen i små områder. Tallene viser dessuten den gjennomsnittlige, årlige reduksjonen. Det vil fremdeles være dager med høye UV-doser, med fare for å bli solbrent. Og vel så viktig: Skandinavia ligger på grensen til Arktis, et område med økt UV-stråling, påpeker Kvalevåg.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Miljøkjemi, naturmiljøkjemi, Geofag, Meteorologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere