Utvikler vaksine mot hjernehinnebetennelse

Det fins ingen effektive vaksiner mot den farligste typen hjernehinnebetennelse. Nå har forskere ved UiO fått ideen til en ny vaksine. Den skal patenteres.

MIRAKELMOLEKYLET: På overflaten av bakterien fins det store mengder av det spesielle molekylet PilQ (grågrønn klump). Professor Tone Tønjum ønsker å bruke dette molekylet i den nye vaksinen mot hjernehinnebetennelse. Ideen er at DNAet (blå spiralstripe) trenger inn i meningokokkbakterien via PilQ-poren. Illustrasjon: CMBN

Dagens vaksiner mot hjernehinnebetennelse er ikke gode nok. Hvert år dør 170 000 barn og tenåringer i verden av den livsfarlige meningokokksykdommen, som kan føre til hjernehinnebetennelse og blodforgiftning.

Sykdommen smittes gjennom dråpesmitte og kyssing. Russen er derfor spesielt utsatt. I dag vaksineres russen med vaksiner som virker mot meningokokkvariantene A, C, Y og W, men hittil har ingen klart å lage en vaksine mot den vanligste og mest fryktede varianten, meningokokkbakterien, type B.

Dessuten er dagens vaksiner, der virkestoffet består av sukkermolekyler fra bakterieoverflaten, lite effektive hos barn. Vaksinen gir bare kortvarig beskyttelse.

BARN OG UNGE MEST UTSATT: Professor Tone Tønjum påpeker at barn og unge er mest utsatt for hjernehinnebetennelse.

• Meningokokkbakterier kan føre til både hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Det finnes vaksiner mot meningokokktypene A , C , Y og W, men ikke mot typen B, som er den alvorligste sykdommen i dag.

* Symptomene på hjernehinnebetennelse er feber, hodepine, nakkestivhet, redusert bevissthet, lysskyhet, kvalme og oppkast. Uten behandling kan døden inntreffe etter 18 til 24 timer.

* Symptomene på blodforgiftning er feber og akutt dårlig allmenntilstand, med blodutredelser. Her kan døden komme allerede etter to til fem timer.

* 30 til 40 prosent av barn i barnehagen har denne fryktede bakterien i halsen. Plutselig blir den hissig og går inn i blodbanen. Det kan skyldes stress, virusinfeksjon, svekket immunforsvar eller passiv røyking.

* På åttitallet fikk inntil 400 nordmenn sykdommen hvert år. I fjor fikk 36 unge nordmenn meningitt, de aller fleste fikk type B.

* Ti til femten prosent dør av sykdommen. To av ti får alvorlige langtidsvirkninger.

Nå har professor Tone Tønjum , nestleder på Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN), et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo, fått ideen til en vaksine mot nettopp type B.

I den nye vaksinen er virkestoffene proteiner. Det forventes da at beskyttelsen varer lenger.

Sammen med Birkeland innovasjon ved Universitetet i Oslo ønsker Tønjum og medarbeiderne hennes å patentere ideen deres. Men det er fortsatt lang vei frem. Vaksinen kan tidligst være på markedet om ti år.

Birkeland innovasjon har spyttet inn 150 000 kroner i vaksineprosjektet. I løpet av høsten vet de om vaksinen lar seg realisere.

Supermolekylet

En vaksine består av stoffer fra overflaten på bakteriene. Når man vaksineres, vil kroppen reagere på disse stoffene ved å lage antistoffer. Det er nettopp disse antistoffene som fungerer som kroppens forsvarsverk og ødelegger bakteriene i blodbanen. Problemet er at evolusjonen skjer i et voldsomt tempo i type B bakteriene.

De fleste stoffene på overflaten endrer seg hele tiden. Det har derfor ikke vært noe poeng å bruke disse stoffene i en vaksine. Tone Tønjum har lett etter stabile stoffer.

– På overflaten av bakteriene måtte vi finne nye molekyler, som det både er mye av og som ikke endrer seg mye. Den iherdige letingen er kronet med seier.

Sammen med professor John Michael Koomey på Institutt for molekylær biovitenskap ved UiO har hun funnet det mirakuløse molekylet.

– Molekylet heter PilQ. Det er favorittbabyen min. PilQ fins i store mengder, det er passe stabilt og endrer seg ikke så mye. Dessuten utløser PilQ beskyttende antistoffer i kroppen, forteller Tone Tønjum.

Ti prosent av alle proteinene i overflatehinnen på meningokokkbakterien er PilQ. Likevel hadde ingen funnet dem før. Det var som ikke å se skogen for bare trær.

– PilQ ble lenge oversett, fordi molekylet er så stort at det var vanskelig å påvise.

Selv om store molekyler er vanskelige å studere, har Tønjum og medarbeiderne hennes nå beskrevet hele PilQ i detalj.

Effektiv vaksine

Hele poenget er: Blir man vaksinert med PilQ, dannes det antistoffer mot PilQ. Det betyr at disse antistoffene kan ødelegge alle bakteriene som inneholder PilQ-molekyler og som havner i blodbanen.

Alle grupper meningokokkbakterier er bekledd med PilQ-molekyler. Det betyr at en PilQ-vaksine virker på alle meningokokkvariantene.

– Vi ønsker å erstatte eller supplere den eksisterende vaksinen med PilQ og en blanding av andre aktuelle virkestoffer, forteller Tone Tønjum. Dette skjer i samarbeid med John Michael Koomey og professor Terje Einar Michaelsen , som både er professor II ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi på Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Dreper bakteriene

Antistoffene kan virke på to måter. Når bakteriene havner i blodbanen, kan antistoffene enten lage hull på bakteriene og drepe dem. Eller de kan hemme hårene på bakterien. Da kan ikke bakterien feste seg.

PilQ-vaksinen blir av den nådeløse typen. Bakteriene dør.

– Dette kalles derfor en effektiv vaksine.

LIVSFARLIG: Meningokokkbakterien tar hvert år livet av 170 000 barn og tenåringer.

Vaksinecocktail

For at vaksinen skal ha best mulig effekt, skal forskerne teste ut den beste vaksinecocktailen med PilQ og 31 andre mulige virkestoffer.

– Den endelige vaksinen vil bare bestå av PiLQ og tre til fire andre stoffer. En slik vaksine har potensial til å bli en effektiv vaksine, forteller Tone Tønjum.

Når forskerne har funnet den optimale vaksinecocktailen, skal Birkeland innovasjon søke patentbeskyttelse.

Genmodifiserte mus

Vaksinen er allerede blitt testet på mus. Bakterier blir injisert i spinalvæsken. Så sammenligner forskerne hvordan musene klarer seg, med og uten vaksine.

– Det skjer ved å teste sykeligheten og alle bevegelsene til musene. De syke musene beveger seg mindre.

Deretter tar de livet av musene for å studere hjernen og immunforsvaret.

Svineinfluensa

Den nye måten å tenke vaksineproduksjon på, kan også brukes til andre sykdommer enn meningitt.

– Vi håper å kunne bruke det samme prinsippet til å lage generelle vaksiner, som mot ebola, svineinfluensa og andre infeksjoner som er på fremmarsj, forteller Tone Tønjum.

Emneord: Medisinske fag, Helsefag, Forebyggende medisin Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere