print logo

2010

Foto: Francesco Saggio
Publisert 12. mar. 2013 15:40

Forholdet mellom generasjonene er i de fleste familier nært og godt: Nærmere 70 prosent av de eldre oppgir at de er sammen med barn eller barnebarn ukentlig. Men skilsmisse gjør generasjonsbåndene sårbare: Godt voksne skilsmissedøtre har et overraskende dårlig forhold til sine fedre.

 

FORURENSNING: –Kombinasjonen av klimaendringer og økt gruvedrift kan påvirke vannkvaliteten i Tibet, forteller professor Rolf Vogt. Han legger til at misfarget vann ikke nødvendigvis skyldes forurensning. Blåfargen i vannet kan skyldes naturlig tilsig av kobber. Hvis fargen forsvinner, er det faktisk mer bekymringsfullt. Foto: Xiang Huang
Publisert 2. nov. 2010 00:00
80 prosent av Asias befolkning får drikkevann fra elver som starter i Tibet. Nå undersøker UiO-forskere hvordan vannkvaliteten i det sårbare høyfjellsområdet blir påvirket av gruvedriften, befolkningseksplosjonen og klimaendringene.
LITTERÆR FIKSJON av Geir Farner. Unipub, 2010328 sider
Publisert 26. okt. 2010 00:00
Geir Farners detaljrike diskusjon av grunnlagsproblemer i litteraturvitenskapen presenterer viktige innspill fra en uventet vinkel.
SE OG ETTERLIKNE: Barna lærer både å bli og å opptre som prester gjennom å observere og imitere de eldre. (Foto: Ute Hüsken)
Publisert 25. okt. 2010 00:00
KANCHIPURAM, INDIA: Forskere gransker eldgamle, religiøse tradisjoner og ritualer i møte med den nye tiden. Arbeidet ledes fra Universitetet i Oslo.
TRIST: – Det er trist at originale og utfordrende forskningsideer har så dårlige vekstvilkår i Norge, sier Arild O. Gautestad og Ivar Mysterud. Formelen avdekker bruk av minnekart hos dyr: Den angir hvordan et antall lokaliseringer (N) av et dyr forventes å fordele seg innenfor et antall ruter (Ik) på en gitt romlig oppløsning (k). Ved å estimere parametrene c og D gjennom å variere N og k, kan man tolke dyrets atferd innen en statisktisk-mekanisk forklaringsmodell. (Foto: Francesco Saggio)
Publisert 21. okt. 2010 00:00
Hvordan varierer størrelsen på dyrebestander over tid – og fra sted til sted? Og hvorfor? Hvor sårbare er dyrene for inngrep i naturen? Vil de klare å flytte seg med klimaendringene? Dette er viktige spørsmål i økologisk forskning – og noe som det investeres mye i å forstå. Men tenk om et av grunnpremissene for viktige deler av forskningen viser seg å være feil?
KRIGSLYKKE: Kaldere vær fører til tørke, flom og gresshoppeangrep, svekket jordbruk og hungersnød. Det var derfor lett for den ambisiøse krigsherren Djengis Kahn å erobre naboland under den temmelig kalde perioden på 1200-tallet. Foto: Dreamstime.
Publisert 19. okt. 2010 00:00
Takket være kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 år, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om økologiske endringer i fremtiden.
SAMMENHENG: – Det er sammenheng mellom mobil, helse og økonomisk velstand, forteller professor Kristin Braa. Foto: Yngve Vogt
Publisert 18. okt. 2010 00:00
Universitetet i Oslo tester ut hvordan soldrevne mobilmaster kan brukes som lokale kraftverk i fattige og isolerte landsbyer uten strøm. Gevinst: Bedre helse.
KINAS BLIKK PÅ VERDEN: – Det blir mer og mer viktig å forstå hvordan Kina oppfatter verden, sier forsker Harald Bøckman. Foto: Yngve Vogt
Publisert 13. okt. 2010 00:00
Kina har en skjematisk oppfatning av verden rundt seg, og har en tendens til å fokusere på de negative trekkene ved Vesten.
FORSKJØVET HALVANNEN MÅNED: Vekstsesongen til stubbeskjellsopp er blitt forskjøvet med 45.5 dager siden femtitallet. Foto: Arve Græsdal.
Publisert 12. okt. 2010 00:00
De siste 60 årene er sesongen for enkelte sopparter forskjøvet med opptil halvannen måned. Klimaendringene har skylden.
SEKS ÅRS KAMP: For to år siden stod to UiO-professorer frem i Apollon om deres årelange kamp for protonterapi. Nå viser norske myndigheter interesse. Foto: Faksimile Apollon 2008/4.
Publisert 11. okt. 2010 00:00
To UiO-professorer har slåss for protonterapi, en moderne kreftbehandling, i seks år. SEIER: Helsedirektoratet sier nå ja til å sende pasienter til protonterapibehandling i Sverige. TAP: Det blir ingen forskning på protonterapi ved norske universiteter.
BISTÅR: – Vi kan ikke gjøre endringer iKina. Kineserne må gjøre det selv. Men vi kan bistå dem med informasjon, forteller Cecilie F. Bakke. Foto: Yngve Vogt
Publisert 8. okt. 2010 00:00
Universitetet i Oslo har de siste ti årene arbeidet innenifra
med å undervise og bevisstgjøre kinesiske akademikere i menneskerettigheter. Nå blir menneskerettigheter undervist ved 52 kinesiske universiteter.
Illustrasjon: Ingrid Reime
Publisert 7. okt. 2010 00:00
India og Kina hylles for sin raske teknologiske utvikling, økonomiske vekst og evnen til å stå i mot krisen i verdensøkonomien. – Men er vi opptatt av det økende gapet mellom fattige og rike innbyggere, er det disse landene vi skal være mest bekymret for, sier Dan Banik.
UKJENTE SOPPMANGFOLD: – Fra det skjulte livet blant røttene under jorda har vi funnet DNA fra sopp som vi ikke aner hvordan ser ut, sier professor Karl-Henrik Larsson. Foto: Yngve Vogt
Publisert 12. aug. 2010 00:00
DNA-analyser har endret soppens stamtavle dramatisk. Analysene har også avdekket et langt større soppmangfold under bakken. Nå må alle soppbøkene skrives om.
KOMPLEKSITET: - I en verden av polemiske overforenklinger er vår rolle som universitet viktig; at vi tydelig fastholder at svar på komplekse spørsmål som “hva er et menneske?” og “hva vil det si å være et menneske?”, må søkes mange steder, mener (f.v.) Dag O. Hessen, Camilla Serck-Hanssen, Jens Braarvig og Thomas Hylland Eriksen. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 24. jun. 2010 00:00
Hva er et menneske? På universitetet er svarene mange og ulike. Apollon har invitert representanter fra fire forskjellige fagkulturer – filosofi, biologi, religionshistorie og sosialantropologi for høre deres syn – og for å la dem bryne sine begrepsapparater på hverandre.
SEKSTI BIND: – Bokserien gir oss innblikk i hvordan mennesker har tenkt på seg selv helt fra de første sivilisasjoner. Mye av den religiøse litteraturen er grunnleggende for hele verdens kulturutvikling, sier Jens Braarvig. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 23. jun. 2010 00:00
En bokserie med hellige skrifter fra hele verden, er trolig det største formidlingsprosjekt i Norge noen sinne. Siden første bind ble utgitt for ti år siden, er det kommet 59 til. Mer enn 250 000 bøker er solgt. Og ennå er det ikke slutt.
INNFRYSNINGSGROP: I denne sjeldne naturtypen, som kalles også dødisgrop, finnes et spesielt artsmangfold av lav og moser. Foto: Rune Halvorsen
Publisert 18. jun. 2010 00:00
Den nye inndelingen i 117 naturtyper gjør det lettere å beskrive naturmangfoldet i Norge. Når forvaltningen tar de nye naturdefinisjonene i bruk, kan samfunnet spare hundrevis av millioner kroner.
PRISME: – Aluminium kan være et prisme for å forstå utviklingen av kulturelle, politiske og økonomiske trekk i samfunnet vårt, sier Kjetil Fallan. (Foto: Francesco Saggio)
Publisert 15. jun. 2010 00:00
Norge er storprodusent av aluminium, men mesteparten sendes ut av landet for videre bearbeiding. Likevel har en lang rekke norske ferdigvarer sett dagens lys de siste 100 årene. Hvilken kulturell verdi har norske designere tilført materialet?
MAMMUTENS ØKOSYSTEM: DNA-spor i permafrost viser økosystemet til mammuten, forteller Christian Brochmann. Foto: Yngve Vogt
Publisert 14. jun. 2010 00:00
I permafrosten fins et frossent DNA-arkiv. Det er et fingeravtrykk av fortidens økologiske systemer. Forskere kan nå slå fast at mammuten i Sibir gresset på enger med ballblom, gulaks, fjellfiol, blokkebær og forglemmegei.
REDNINGSAKSJON: Kristina Bjureke er primus motor for å redde 220 utryddingstruete norske planter. Foto: Yngve Vogt
Publisert 10. jun. 2010 00:00
Botanikere vil samle inn frø fra minst 60 prosent av de utryddingstruete plantene i Norge. De 100 som var lettest å finne, ble samlet inn i fjor. Nå gjenstår de 120 vanskeligste artene.
VELFERD: - Påvirker sannsynligheten for gjenvalg beslutninger om å investere i velferdstjenester? spør Jon Hernes Fiva. (Foto: Yngve Vogt)
Publisert 8. jun. 2010 00:00
Vil politikere som sannsynlighvis taper valget neste gang, på tampen av sin styringstid iverksette store, offentlige investeringer som deres etterfølgere dermed tvinges til å fullføre?
GJEMMESTEDET: Encellete parasitter er fem tusendels millimeter store. En del gjemmer seg i små plankton som kalles radiolarier. Foto: NHM/UiO
Publisert 7. jun. 2010 00:00
Forskere ved Universitetet i Oslo har oppdaget et kolossalt mangfold av encellete parasitter både i saltvann og ferskvann. De betyr svært mye for det økologiske samspillet i havet. Oppdagelsen kan også forklare oppblomstringen av giftige alger.
HJERTET I AKERSHUS: – Akershus universitetssykehus er en ung akademisk institusjon innenfor UiO. - På svært kort tid har vi greid å dyrke fram forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt, forteller Helge Røsjø og Torbjørn Omland. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 2. jun. 2010 00:00
Stadig flere rammes av hjertesvikt: Hjertet klarer ikke å pumpe nok blod rundt i kroppen. Sykdommen er alvorlig – og mer dødelig enn mange kreftformer. Et ungt forskermiljø på Akershus universitetssykehus arbeider med å utvikle blodprøver som enkelt kan avsløre om du er, eller er i ferd med å bli alvorlig hjertesyk.
KRITISERER DAGENS URINTESTER: – Ti til tjue prosent av dem med urinveisinfeksjon blir ikke fanget opp med dagens diagnoseverktøy, beklager professor Stig Jeansson i landets største medisinske laboratorium på Oslo Universitetssykehus Ullevål. Nå har professor Kjetill S. Jakobsen og Huma Siddiqui funnet en bedre metode for å sjekke bakteriemangfoldet i urin. Foto: Yngve Vogt
Publisert 1. jun. 2010 00:00
Det er hundre ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen vår. Over halvparten av bakteriene er ukjente. Nå har UiO-forskere oppdaget at urinen vår ikke er steril. Det er et stort bakteriemangfold i urin.
NYE ARTER: I løpet av sommeren håper insektforsker Geir Søli å finne to til tre hundre nye arter, halvparten fluer og halvparten veps. Foto Yngve Vogt
Publisert 31. mai. 2010 00:00
Hold deg fast! Det fins så mange som 5500 ukjente flue- og vepsearter i Norge. Nå håper forskere å finne to til tre hundre av dem ved Oslofjorden i sommer.
ENORM STANK: Sosialantropolog Christian Sørhaug tilbrakte to uker av feltarbeidet sitt på en livsfarlig søppelplass for å se hvilke gjenstander indianerne tok med seg til landsbyen sin, 200 kilometer unna. Foto: Christian Sørhaug.
Publisert 27. mai. 2010 00:00
En illeluktende og livsfarlig søppeldynge i Amazonas er blitt sumpindianernes møtepunkt med den vestlige verden. Her sanker de inn klær og kokekar. De frakter alt med elvekano til landsbyen tjue mil unna.