Flere tusen ukjente vepsearter i Norge

Hold deg fast! Det fins så mange som 5500 ukjente flue- og vepsearter i Norge. Nå håper forskere å finne to til tre hundre av dem ved Oslofjorden i sommer.

NYE ARTER: I løpet av sommeren håper insektforsker Geir Søli å finne to til tre hundre nye arter, halvparten fluer og halvparten veps. Foto Yngve Vogt

Sammenliknet med Sverige har Norge svært dårlig kunnskap om fluer og veps. Selv om faunaene våre nesten er de samme, har Sverige påvist vel 5000 flere flue- og vepsearter enn Norge.

– Vi mangler oversikt over hvilke arter som fins i Norge, beklager insektforsker Geir Søli på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Som en del av Artsprosjektet, et offentlig støttet program som systematisk skal kartlegge artene i norsk natur, skal museet, BioFokus og Vitenskapsmuseet på NTNU påvise flest mulig nye arter fluer og veps i de kystnære områdene langs Oslofjorden. Her fins det rikeste biologiske mangfoldet i Norge.

3500 ukjente veps

De fleste forbinder veps med plagsomme stikkeveps. Landets 13 ulike arter stikkeveps er i klart mindretall. Det fins så mange som 8000 vepsearter i Norge. Forskerne bruker veps som en samlebetegnelse for veps, humler, bier og maur. Av de 8000 vepseartene er bare 200 bier, et trettitall humler og noe under 60 maur. Resten er veps av et eller annet slag. Bare 4200 av dem er kjent. De resterende 3500 vepseartene er ukjente.

En av de minst utforskete vepsegruppene i Norge er parasittveps. De fleste er små, bare en til fire millimeter store. De minste parasittvepsene legger eggene sine i insektegg. De større legger egg i larver. Larvene til parasittvepsen spiser opp ofrene sine innenifra.

– Parasittvepsen er viktige for den økologiske balansen og hindrer utbredelse av skadeinsekter, slike som sommerfugllarver og plantespisende fluer og teger. Kall dem gjerne vennene våre. Mange gartnere bruker parasittveps som biologisk våpen i veksthus, forteller Geir Søli.

2000 ukjente fluer

Det er ikke bare veps som står på dagsordenen i sommer. Insektforskerne skal også studere insektordenen fluer, også kalt tovinger, som består av gruppene fluer og mygg.

– Det fins vel 7000 fluearter i Norge. Bare 5000 av dem er påvist.

Geir Søli er nå spesielt opptatt av en fluefamilie som kalles vannfluer. De fleste lever i mudderbunn i vannkanten. Vannfluelarvene er viktig føde for både fugl og småkryp. Mange av artene er spesialtilpasset egne nisjer i sjøen.

Ingen har tidligere undersøkt vannfluer i Norge. Mens svenskene har funnet 168 arter, er det bare registrert 52 arter i Norge.

– Målet vårt er å finne 60 nye arter i sommer. Allerede i vinter oppdaget vi fire nye arter i museumssamlingen vår.

Geir Søli er også opptatt av fjærmyggen, som er lite studert i Oslofjordområdet. Fjærmyggen må ikke blandes sammen med den plagsomme stikkemyggen. Fjærmyggen er harmløse, små skapninger og er meget viktig for den økologiske balansen, særlig som mat for andre.

Støvsuger steinrøys

I løpet av sommeren håper Geir Søli å finne to til tre hundre nye arter, halvparten fluer og halvparten veps.

– Det kan nok også dukke opp helt nye arter for vitenskapen.
Insektene blir samlet inn på åtte forskjellige steder langs Oslofjorden.

– Insektene blir fanget i teltfeller, i gule skåler med såpevann og med skånsomme støvsugerfeller. Med støvsugeren kan vi suge opp småmygg som ellers er vanskelig å få tak i. Så blir insektene studert med lupe og mikroskop.

Forskerne skiller artene ved å se på utseendet. De ser spesielt på behåringen på hode og kropp, formen på vingene og ikke minst kjønnsorganene. Mens hannene har en rekke kjennemerker på kjønnsorganene, er hunnene ofte nesten umulig å identifisere. De skal også ta DNA-analyser, såkalt barcoding, på enkelte arter. Da kan de både koble larver med voksne insekter og hanner med hunner.

Millioner i samlingen

Geir Søli påpeker at museumssamlingene er svært viktig for å identifisere og klassifisere insekter. Det er 3,5 millioner insekter i samlingene på Naturhistorisk museum. De fleste er festet til nåler.

– Det er viktig å ta vare på alle insektene vi samler inn. Når det dukker opp ny kunnskap, kan vi ta frem det gamle museumsmaterialet og finne ut om en art må deles opp i flere arter. Det er også enklere å identifisere en art når vi kan sammenlikne den med gamle funn, forteller Geir Søli.

Veps og fluer

• Gruppen veps, også kalt årevinger, er en samlebetegnelse for veps, humler, bier og maur. Av landets 8000 vepsearter er 200 bier, et trettitall humler og nesten 60 maur. Resten er veps av et eller annet slag. 4200 er kjent, 3500 er ukjent.

• Gruppen fluer, også kalt tovinger, er en samlebetegnelse for fluer og mygg. Det fins 7000 fluearter i Norge. Bare 5000 av dem er påvist.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Systematisk zoologi, Basale biofag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere