Skal redde 220 utryddingstruete planter

Botanikere vil samle inn frø fra minst 60 prosent av de utryddingstruete plantene i Norge. De 100 som var lettest å finne, ble samlet inn i fjor. Nå gjenstår de 120 vanskeligste artene.

REDNINGSAKSJON: Kristina Bjureke er primus motor for å redde 220 utryddingstruete norske planter. Foto: Yngve Vogt

I dag står nesten 400 planter på den norske rødlisten over truete arter. Av dem er 51 arter klassifisert som kritisk truet.
Nå er botanikere i gang med å redde over halvparten av de truete artene. Noen av plantene er så sjeldne at det bare fins en håndfull eksemplarer igjen i Norge.

– I fjor samlet vi inn frø fra 100 ulike plantearter. I sommer skal vi samle inn frø fra 120 til. Mange av dem er vanskelige å finne, forteller primus motor for innsamlingen, universitetslektor Kristina Bjureke på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Ett eksempel er frø fra den sjeldne og uanselige planten sprikesnøgras, et fire centimeter høyt, tørt gresstrå som bare vokser i noen få steinurer høyt oppe på Dovre. Planten er svært vanskelig å gjenkjenne når den står i frukt.

– For å være sikker på at vi samler inn frø fra den rette planten, må vi være der når planten står i blomst, markere den og komme tilbake igjen når frøene er modne.

Timing er viktig. Noen planter står i frukt bare i noen få dager, før frøene spres med vinden. Det er derfor viktig å høste inn frøene til rett tid.

Noen plantefrø er vanskeligere å samle inn enn andre. Et eksempel er arter av tjønnaks, som vokser i ferskvann. De flyter med vannet og er nesten umulige å gjenkjenne når de står i frukt. De er derfor utelatt i årets innsamling.

Norsk dugnad

Naturhistorisk museum er ikke alene om redningsaksjonen. Alle landets sju botaniske hager er med på samarbeidet. Botanikere fra de ulike hagene samler inn frø fra regionene deres. Direktoratet for naturforvaltning har dessuten bestemt at alle fylkesmennene må ta sin tørn og lage handlingsplaner for ulike truete arter. Fylkesmannen i Buskerud har fått ansvaret for rød skogfrue, mens fylkesmannen i Oslo og Akershus skal redde dragehode.

Museet har også fått god hjelp av Norsk Botanisk Forening. De vet hvor plantene vokser og følger dem tett i frøsesongen. En av de frivillige ildsjelene er Oddvar Pedersen ved Naturhistorisk museum. Han er mye på Lista. I fjor fulgte han den sjeldne planten strandtorn. Han registrerte alle forekomstene med GPS og sjekket dem ofte for å kunne høste frøene i rett tid.

Det fins to måter å ta vare på frøene. Den ene er å oppbevare frøene i en frøbank. Den andre er å plante frøene i botaniske hager.

Frøbank i fryseboks

Alle frøene blir lagret i den nasjonale frøbanken i Botanisk hage i Oslo. Det er et liten fryseboks med mer enn nok plass til frøene til alle de utryddingstruete plantene i Norge.

Frøene har svært variabel levetid. Noen frø overlever bare ett år. Andre frø, som hekseplanten bulmeurt, kan spire selv etter tre til fire hundre år. Men kunnskapen om spireevnen til norske, ville arter er mangelfull. Botanikerne vet lite om hvordan frøene kan overleve i en frøbank. Kunnskapen er spesielt svak om planter med liten kommersiell verdi, slik som gressartene smaltimotei og bustsmyle.

– Noen frø har lav spireevne, men vi håper på god spireevne for frøene i frøbanken. Vi vet lite om dette og må derfor teste spireevnen etter ett, fem, ti og tjue år. Problemet er at vi da bruker opp frøene. Vi trenger derfor å ha et stort nok antall frø av hver plante.

Bevaring i Botanisk hage

– Noen tror at all bevaring skal skje i en frøbank. Det er ikke mulig. Mange planter har dårlig spireevne. Da er det nødvendig med ex-situ-bevaring. Ex-situ betyr å bevare arter utenfor de naturlige områdene deres.

– Et anlegg med truete, ville plantearter er dessuten viktig for å formidle den betydelige trusselen mot det biologiske mangfoldet.

Botanisk hage på Tøyen i Oslo prioriterer utvalgte planter fra åpen, kalkrik mark, våtmark og slåttemark.

– Det dekker et stort antall av rødlisteartene. Vi bygger nå opp samlinger av truete arter som dragehode, dvergtistel, kvitmure og bakkekløver. I fremtiden kan vi hjelpe forvaltningen med å reetablere dem.

De andre botaniske hagene får ansvaret for ulike plantegrupper. Botanisk hage på Milde i Bergen er allerede godt i gang med bevaring av sjeldne busker og trær og har spesiell kompetanse på blant annet ulike arter asal. Bioforsk har samlet inn landets 17 bjørnebærarter, som nå er plantet ved Landsverk utenfor Grimstad.

– For å sikre det genetiske mangfoldet trenger vi minst 20 individer av hver urt, ti for hver busk og fem for hvert tre.

Invaderende arter

En av de store truslene mot det biologiske mangfoldet er invaderende arter. Eksempler på inntrengere er rusesvalerot, russekål, kanadagullris og rynkerose. Artsdatabanken har ansvaret for en svarteliste over de invaderende
artene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus arbeider med en handlingsplan om invaderende og problematiske arter i de to fylkene.

Kristina Bjureke har allerede i en årrekke vært opptatt av invaderende arter rundt Oslofjorden.

– Løsningen er luking. Det er en krevende jobb. Friluftsetaten setter inn minst tre personer i tre måneder hver sommer. Det er lettest å få opp alle røttene på regnfulle dager. Derimot er det vanskelig å luke i tørre sommermåneder. Da knekker røttene.

Alt plantematerialet blir kastet i svarte søppelsekker. For å hindre at frøene kommer ut, blir sekkene lukket med spesielle klemmer og sendt til Klemetsrud forbrenningsanlegg som spesialavfall.

Botaniske hager i Norge med ex-situ-bevaring

Disse sju botaniske hagene i Norge arbeider med ex-situ-bevaring, det vil si bevaring av arter utenfor de naturlige områdene deres.

• Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

• Arktisk-alpin botanisk hage, Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø

• Ringve botaniske hage, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim

• Arboretet og Botanisk hage, Milde, Universitetet i Bergen

• Rogaland Arboret, Sandnes

• Stavanger botaniske hage

• Agder naturmuseum og botaniske hage, Kristiansand

Hver hage kan i fremtiden ha bevaringsbed for truete arter fra sin geografiske region.

I Tromsø dyrkes alpine planter, mens Oslo foreløpig konsentrerer seg om plantearter fra kalkrik, åpen mark, som vokser på øyene i indre Oslofjord.

Oslo vil i fremtiden også ha levende samlinger av truete arter knyttet til våtmark og slåttemark.

Agder naturmuseum dyrker, i tillegg til i sitt eget anlegg i Kristiansand, også ville, norske truete planter i Ljosland fjellhage i Åseral (530 meter over havet).

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Systematisk botanikk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere