Cocktail mot aldring

Tenk deg en medisinsk cocktail – spesialblandet for deg og akkurat ditt arvemateriale – som forsinker aldring i hjernen. Forskere ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN) håper å være blant dem som kan servere en slik cocktail i fremtiden.

TIDLIG ALDRING: - Noen mennesker eldes raskt, andre ikke. Vi er vant til å tenke oss at det er ytre omstendigheter som er grunnlag for tidlig aldring; som et hardt liv, sorg eller liknende. Men svaret ligger vel så mye i arvematerialet vårt, sier Tone Tønjum. (Foto: Ola Sæther)

Hvorfor blir noen raskere eldre enn andre? Hva kan vi gjøre for å forsinke hjernens aldringsprosess?

Dette er spørsmål Tone Tønjum , leder ved CMBN – et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo – og hennes forskerkolleger søker svar på. Det er først og fremst forståelse av normal aldring forskerne er på jakt etter, men de håper etter hvert også å finne ut hvordan det er mulig å forsinke sykdommer som for eksempel Alzheimers sykdom og demens.

– Utgangspunktet for forskningen er menneskenes ønske om et langt liv og en god alderdom med høy livskvalitet i livets siste år, sier Tønjum.

DNA repareres hele tiden

For å forstå aldring av hjernen, må man forstå hvordan arvematerialet – DNA-et – vårt repareres, fremhever Tønjum. Det er nettopp DNA-reparasjon som er et av CMBNs primære forskningsområder.

– DNA-et i kroppene våre ødelegges hele livet, av for eksempel indre stress fra stoffskiftet i cellen, eller ytre påvirkninger som stråling, forurensning, sol og røyking. Derfor er vi avhengige av at DNA-et, som koder for proteinene vi er bygd opp av, repareres hele tiden. Stort sett fungerer dette særdeles effektivt i cellene våre.

Tønjum forteller at noen veldig få personer på verdensbasis lider av defekter i DNA- reparasjon som gir svært hurtig aldring, såkalt segmental progeria. Barn og ungdom med denne sykdommen ser ut som gamle mennesker, og dør tidlig. Men nettopp disse sykdommene gir Tønjum nøkkelinformasjon om hvorfor vi eldes.

– Noen mennesker eldes raskt, andre ikke. Hvorfor er det slik? Vi er vant til å tenke oss at det er ytre omstendigheter som er grunnlag for tidlig aldring; som et hardt liv, sorg eller liknende. Men svaret ligger vel så mye i arvematerialet vårt, forklarer hun.

700 undersøkes

Sammen med professor Ivar Reinvang og postdoc. Thomas Espeseth ved Psykologisk institutt, studerer Tønjums gruppe sammenhengen mellom DNA-reparasjonsprofilen og hjernefunksjonen hos 700 friske personer av begge kjønn i alder 20 til 70 år.

Disse får hjernen skannet, og blir undersøkt med kognitive tester av intelligens, hukommelse, persepsjon, oppmerksomhet og arbeidshukommelse. Dette gir forskerne en pekepinn på hvordan den enkelte fungerer i forhold til sin alder.

– Reinvang og hans medarbeidere har oppdaget at hjernebarken er tynnere hos eldre enn hos yngre personer, men denne forskjellen er mindre uttalt hos høyt intellektuelt fungerende eldre. Tykkelsen på hjernebarken varierer ikke bare mellom personer, men også hos den enkelte gjennom livet – og kan dermed påvirke hvor effektivt man tenker, sier forskeren.

Kan løse gåten

For å forstå hva som gjør at noen eldes tidligere enn andre, og med håp om å kunne utsette dette, ser Tønjum, stipendiat Meryl Lillenes og Mari Støen på enkeltendringer i en byggestein i DNA, såkalt single nucleotide polymorphism: SNP. En SNP kan endre aminosyren som DNA-et koder for, og det er aminosyrene i visse aktive områder i et DNA-reparasjonsenzym som avgjør om DNA-molekyler blir reparert effektivt.

Ved å kjenne til de betydningsfulle SNP-ene, eller ”snippene”, som Tønjum sier, kan effektiviteten av reparasjonen av DNA måles.

Spørsmålet Tønjums gruppe ønsker å besvare, er hva SNP-profilen til et menneske betyr i forhold til effekten av vedkommendes DNA-reparasjon i aldringsprosessen.

– Det er forsket lite på normal aldring. Hvis vi kan identifisere SNP-profilen til personer som avviker fra normal aldersrelatert, kognitiv endring, kan vi bedre forstå og potensielt påvirke aldringsprosessen hos disse. Ved hjelp av en skreddersydd, medisinsk cocktail tilpasset den enkeltes DNA-profil, håper vi i fremtiden å kunne justere effekten av ugunstige SNP-er hos dem som eldes tidlig, slik at vi forsinker prosessen, sier Tønjum.

Etter hvert vil forskerne, sammen med Tormod Fladby ved Ahus og Reidun Torp ved CMBN, også studere dem som får sykdommer relatert til alderdom. Kjenner vi SNP-profilen til Alzheimer-pasienter, og hvordan sykdommen kan påvirkes i dyremodeller, er vi et skritt nærmere verktøy for tidlig diagnose og å forstå hvorfor sykdommen utvikles og hvordan den kan behandles, mener Tønjum.

Etiske utfordringer

Tønjums prosjekt er et steg på veien mot enda mer individuelt tilpasset og personlig medisin enn vi har i dag. Allerede nå er det mulig å få kartlagt DNA-profilen sin, og Tønjum både håper og tror dette vil bli rutine i fremtiden.

– Det er klart vi møter store etiske problemstillinger når vi trer inn i dette feltet, der vi i mange tilfeller vil kunne oppdage hva slags sykdommer folk genetisk sett er disponert for. Bare tenk på hvordan forsikringsbransjen kan tenkes å bruke denne informasjonen. Kartlegging av DNA-profilen vil jo vise hvem som er disponert for tidlig aldring, eller for eksempel Alzheimers sykdom, sier hun.

For at en slik utredning av DNA skal være forsvarlig, må kartleggingen knyttes til effektiv behandling rettet mot sykdomsdisposisjoner som avdekkes ved kartleggingen.

Når man finner det motsatte, de gunstige DNA-profilene som ikke er disponert for tidlig aldring eller sykdom, kan man lære av disse og kanskje justere andres mindre heldige SNP-profil til å ligne på de friskes. Det er på dette nivået man finner fremtidens medisin. Tønjum mener likevel at man ikke bør snakke om at noen har friskere DNA enn andre, fordi folk har ulik smak og ulike meninger om hva som for dem er sunt og et godt liv.

Hun sier det vil ta minst 10 år før de kan vise til konkrete resultater og en cocktail for et bedre liv.

D N A

DNA er den viktigste kjemiske bestanddelen i kromosomene våre.

Gener er bygd opp av DNA, og hvert gen koder for et protein. Det blir også kalt arvematerialet, fordi foreldre overfører kopier av sitt eget DNA til barna sine under reproduksjonen, og dermed viderefører de sine egenskaper.

SNP – single nucleotide polymorphism – er en enkelt, avvikende byggestein i DNA som kan forandre aminosyresekvensen i kodete gener og påvirke mottakeligheten for sykdommer.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Molekylærmedisin Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere