Venter for lenge på operasjon: Eldre med hoftebrudd får delirium

På sykehus i Norge blir eldre pasienter ikke prioritert høyt nok for hofteoperasjon. Ventetiden øker risikoen for delirium, ”akutt forvirring” – som i sin tur radikalt øker sannsynligheten for å utvikle demens innen seks måneder etter operasjonen.

SVIKTER DE ELDRE: – Forekomsten av delirium blant eldre mennesker på sykehus, er et barometer på hvordan vi behandler denne gruppen. At over halvparten av hoftebruddspasientene får delirium, tyder på at gamle ikke prioriteres høyt nok ved norske sykehus, sier Vibeke Juliebø, Torgeir Bruun Wyller, Leiv Otto Watne og Maria Krogseth. (Foto: Francesco Saggio)

Ordet delirium forbindes ofte med alkoholdelir, utløst av abstinens hos alkoholikere. Men delirium omfatter mye mer. Hjernen har en viss kapasitet, og ved sykdom eller store påkjenninger kan den rett og slett overbelastes. Det gjør at nervecellene og signalstoffene i hjernen forstyrres, og resultatet er akutt hjernesvikt. For pasienten oppleves dette som å være i et skremmende kaos. Delirium kan ramme hvem som helst bare belastningen er kraftig nok.

Ekstremt vanlig

– Hos eldre mennesker er hjernens reservekapasitet redusert. En aldrende hjerne er derfor mer sårbar for stress og påvirkning. Delirium kjennetegnes av redusert eller svingende bevissthet. Evnen til å forstå, orientere seg og huske er sterkt svekket. Akutt forvirring er ekstremt vanlig blant eldre som plutselig rammes av sykdom eller skader seg, påpeker professor Torgeir Bruun Wyller ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål.

Tilstanden utvikler seg raskt, fra timer til dager, i motsetning til demens som nesten alltid utvikler seg langsomt og snikende over måneder eller år.

– Noen av pasientene er hyperaktive, motorisk urolige, ofte vandrende rundt, roper, mens andre er unormalt passive og apatiske. Mange pendler mellom disse ytterpunktene. Delirium er ingen sykdom i seg selv, men heller et symptom på at noe er galt. For å hindre varige hjerneskade og død, må årsakene til deliret finnes raskt, påpeker Wyller.

Akutt forvirring er en av de vanligste tilstandene blant eldre, forekommer gjerne samtidig med annen kroppslig sykdom, og fører til lengre opphold på sykehus og mer behov for pleie. Likevel er delirium relativt lite kjent og det er ikke forsket stort på denne tilstanden verken i Norge eller internasjonalt. Selv er Wyller blant dem som vet aller mest om dette. Han har satt i gang flere store forskningsprosjekter, hvor blant annet sammenhengen mellom hoftebrudd og delirium granskes.

Hoftebrudd – et stort traume

– Ikke noe annet sted i verden brekkes det prosentvis så mange hofter som i Norge. Hvert år opereres om lag 9000 pasienter for hoftebrudd og gjennomsnittsalderen er 80 år, påpeker Wyller.
Hoftebrudd er fellesbetegnelsen for alle brudd i øvre ende av lårbeinet. Bruddene skyldes som regel fall fra egen høyde. Eldre mennesker er spesielt utsatte fordi de har dårligere balanse og svakere muskulatur enn yngre. Hoftebrudd er en alvorlig skade og må alltid opereres.

– Hoftebrudd er markør for sårbarhet. Bruddene skjer oftest inne, hos gamle som sjelden går ut og gjerne bruker mange medikamenter. Hoftebrudd er et stort traume for dem det rammer; de kan blø mye og har store smerter.

Tynne og utsatte

Lege og stipendiat Vibeke Juliebø ved Geriatrisk avdeling har, sammen med kolleger fra blant annet Seksjon for sykepleieforskning, studert risikofaktorene for å utvikle delirium i akuttfasen. Målet med studien er i større grad å kunne forutsi hvem som får delirium og dermed forebygge denne akutte hjernesvikten.

– Studien omfatter 364 pasienter med hoftebrudd. For hver pasient registrerte vi alt vedkommende brukte av medikamenter, hvilke sykdommer de hadde og blodtrykket deres. Vi undersøkte dessuten jevnlig om pasienten hadde fått delirium. Dette gjorde vi hver dag inntil femte dagen etter operasjonen. I tillegg snakket vi med de pårørende om hvordan de eldre hadde fungert intellektuelt og mentalt før bruddet, forteller Juliebø.

Mange eldre spiser og drikker for lite. Hoftebruddspasientene er ofte både underernærte og dehydrerte når de kommer til sykehuset.

– Én av tre pasienter som blir innlagt med hoftebrudd er svært tynne. Lav kroppsvekt viser seg å være en av de viktigste risikofaktorene for å få delirium. De fleste av disse pasientene får beskjed om å faste fra innleggelsen, men i mange tilfeller får de vite at, nei, det blir ikke operasjon i dag allikevel. Pasientgruppen prioriters ofte ikke høyt nok for operasjon. Pasientene må begynne å spise igjen, men det er vanskelig å ta igjen væsken og næringen de har tapt.

Hver time teller

Forskeren forteller at mange av pasientene ble liggende med hoftebrudd i mer enn ett døgn. Fem prosent ventet i over 28 timer før de ble operert. I snitt var ventetiden 18 timer.
– Hver time pasienten måtte vente, økte sjansen for å utvikle delirium med fem prosent. Av pasientene i min studie utviklet mer enn halvparten delirium: 20 prosent før operasjonen, 36 prosent etter, konstaterer Juliebø.

Smertelindringen er ofte mangelfull.

– Hoftebruddspasientene blir liggende og lide i påvente av operasjonen, og det øker forekomsten av delirium. Den beste smertelindring er å få operert og stabilisert bruddet. Operasjon innen 48 timer er satt som anbefaling. Vi synes det er for lenge. Det er viktig å få til en teknisk vellykket operasjon, men hos denne pasientgrupppen er det viktig at man i tillegg sørger for optimal behandling av alle de andre sykdommene som disse pasientene også lider av, understreker Juliebø.

Delirium gir demens

Forskerlinjestudent Maria Krogseth har studert sammenhengen mellom delirium i akuttfasen av hoftebrudd og utvikling av demens.

– Studien min omfatter 266 hoftebruddspasienter med en snittalder på 84 år. Etter seks måneder var oppunder 20 prosent døde, noe som var forventet. Jeg gjennomførte 174 hjemmebesøk hos eldre som hadde brukket hoften og fått delirium. Det å få komme hjem til alle disse gamle menneskene omkring i Oslo, var i seg selv svært lærerikt, forteller Krogseth.

Forskeren gjorde flere mentale tester for å vurdere pasientenes kognitive funksjon, slik som resonneringsevne, hukommelse og konsentrasjon, og dessuten forskjellige tester for å finne ut om pasienten hadde tegn på demens.

– Jeg samtalte med dem om hvordan de syntes de klarte seg i dagliglivet og fikk informasjon fra de pårørende. Jeg ville finne ut hvordan pasientenes kognitive funksjon var sammenliknet med før operasjonen. Av de 174 jeg fulgte, hadde 106 ikke demens før de falt og brakk hoften, konstaterer Krogseth.

Hun har analysert risikofaktorer for utvikling av demens.

– Selv om vi korrigerer for alder, tidligere kognitiv funksjon og andre sykdommer, så er det delirium som står igjen. Dette tyder på at delirium er forbundet med hjerneskade, som igjen radikalt øker sannsynligheten for å utvikle demens i løpet av seks måneder.

Følger pasientene tett

Stipendiat og lege Leiv Otto Watne ved Geriatrisk avdeling, leder nå en studie for å finne ut om endret behandling kan redusere forekomsten av delirium, og dermed også demens i løpet av det første året etterpå. Studien er et samarbeid med Ortopedisk avdeling.

– Blant tiltakene vi prioriterer, er effektiv smertelindring, tilstrekkelig oksygen til hjernen, behandling av høyt blodsukker, ekstra ernæring – og så tett opp til operasjonen som mulig. Vi korrigerer sansesvikt ved help av høreapparat og briller. Slike hver for seg enkle tiltak satt i system, kan gi gode resultater, tror Watne. Forskerne vil også ta spinalvæskeprøver fra ryggen hos pasientene rett før operasjonen. I samarbeid med hjerneforskere ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, skal de studere de biokjemiske prosessene som gir delirium. Det kan avsløre hva som er galt i hjernen på et mer grunnleggende plan.

DELIRIUM

• Fra gresk lira, plogfure, spor, ”av sporet”.

• En av de første mentale lidelser som er omtalt i litteraturen. Hippokrates, som levde for 2500 år siden, har mange referanser til delirium.

• En akutt hjernesvikt ofte utløst av plutselig sykdom eller skade.

• Kan ramme hvem som helst under ekstreme forhold. Barn kan få deliriumsymptomer i form av feberfantaiser. Forekomsten øker sterkt med alderen.

• Kjennetegnes av svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon, og av og til også bevissthetsforstyrrelser, feiltolking av sanseinntrykk, hallusinasjoner og paranoide vrangforestillinger.

• Symptomene kommer brått og har et svingende forløp.

Kilde: Aldring og hjernesykdommer. K. Engedal og T. Bruun Wyller (red.) 2003.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Geriatri Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere