Blodprøve avslører risiko for hjertesvikt

Stadig flere rammes av hjertesvikt: Hjertet klarer ikke å pumpe nok blod rundt i kroppen. Sykdommen er alvorlig – og mer dødelig enn mange kreftformer. Et ungt forskermiljø på Akershus universitetssykehus arbeider med å utvikle blodprøver som enkelt kan avsløre om du er, eller er i ferd med å bli alvorlig hjertesyk.

HJERTET I AKERSHUS: – Akershus universitetssykehus er en ung akademisk institusjon innenfor UiO. - På svært kort tid har vi greid å dyrke fram forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt, forteller Helge Røsjø og Torbjørn Omland. (Foto: Ola Sæther)

Østover fra universitetets hjerte på Blindern, et akademisk kvarter langs E6, finner vi Europas mest moderne sykehus akkurat nå. I fjor ble det, i skarp internasjonal konkurranse, kåret til verdens beste sykehusprosjekt. Her har treverk, kunst og høyteknologi gått opp i en høyere enhet. Her løftes energien opp fra jordens indre. Og gjennom enorme glassflater, som skiller inne fra ute, flommer vårlyset massivt inn og gir uventet glød til blekansikter og hvite frakker.

Dette er også Universitetet i Oslo. Noen tusen av de nybygde kvadratmeterne er forbeholdt forskere ved landets største universitet. UiOs Apollon-segl er støpt inn i glassdørene til laboratorier og kontorer, så nye og lekre at ethvert annet lokale et hvilket som helst annet sted på UiO med ett fortoner seg som et liv i armod.

Dyrker gode forskere

– Akershus universitetssykehus ble en stund betraktet som en annenrangs akademisk institusjon av akademiske miljøer i Oslo. Da spørsmålet i sin tid kom opp om det skulle etableres et universitetssykehus her, var mange sterkt kritiske. Slik er det ikke lenger. Vi har jobbet hardt og målrettet og greid å dyrke fram noen anerkjente miljøer – som også hevder seg internasjonalt, konstaterer Torbjørn Omland.

Omland er nestleder for det nyopprettede Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultetet og har ansvar universitetsfunksjon ved Akershus universitetssykehus, han er professor i indremedisin og hjertemedisin og har sin vitenskapelige bakgrunn blant annet fra Harvard University. På slutten av 1990-tallet var Omland med på den tidlige kliniske evalueringen av en blodprøvetest basert på nivået av hormonet BNP i blodet. Testen brukes nå over hele verden for å vurdere pasienter med hjertesvikt.

Sammen med lege og doktorgradsstipendiat Helge Røsjø, leder Omland en forskergruppe som arbeider med å finne fram til nye blodprøvetester. Testene kan fortelle om en pasient lider av en hjertesykdom eller ikke, og hvilke framtidsutsikter den enkelte hjertesyke har. Oppbyggingen av forskergruppen fra scratch til publisering i ledende internasjonale tidsskrifter, har gått uhyre fort.

På selveste julaften i fjor publiserte Omland, som førsteforfatter, en artikkel i verdens høyest rangerte, medisinske tidsskrift, New England Journal of Medicine. I samarbeid med amerikanske, kanadiske og norske forskere, har hjertespesialisten prøvd ut en ny blodprøvetest blant flere tusen pasienter med angina pectoris, en sykdom som skyldes trange blodårer i hjertet. Som de aller første i verden, har de vist at hjertesvikt kan varsles før pasienten utvikler symptomer.

Proteiner avslører sykdom

Mange publiseringer står nå for tur fra det unge forskermiljøet på Akershus universitetssykehus.

– Vi har greid å identifisere flere nye og interessante proteiner som ser ut til å være nært knyttet til hjertesykdom, såkalte hjertemarkører, forteller Røsjø.
Hjertemuskulaturen produserer proteiner. Konsentrasjonen av disse proteinene går opp i blodbanen når hjertet er sykt.

– Når en hjertecelle dør, sprekker den, og innholdet, det vil si ulike typer proteiner, lekker ut i blodbanen. Syke hjertecellene skiller også aktivt ut proteiner til blodet, og disse proteinene kan derfor brukes som et mål på tilstanden i hjertet. Vi studerer mange ulike substanser i blodet for å se om de kan knyttes til sykdom i hjertet, framholder Røsjø.

I dag stilles for eksempel diagnosen hjerteinfarkt ved å påvise mer troponin i blodet enn normalt. Troponin er et protein som regulerer hjertets sammentrekning. Ved hjelp av en enkel blodprøve får legene viktig informasjon utover det de får gjennom vanlige undersøkelser, pasientens egen sykehistorie, røntgen og EKG (elektrokardiogram som registrerer de elektriske impulsene i hjertemuskulaturen). De nye, følsomme blodprøvene kan fange opp skader i hjertet som er svært mye mindre enn det som er mulig å se ved bruk av ultralyd.

– Selv om vi har gode markører i dag, trenger vi flere – og som kan fortelle oss noe mer eller noe annet enn de markørene vi allerede har. I flere år har vi gjennom Senter for hjertesviktforskning, et samarbeidsnettverk støttet av UiO og Helse Sør-Øst, arbeidet nært med professor Geir Christensen og hans gruppe ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning på Ullevål universitetssykehus. Sammen har vi greid å isolere en gruppe proteiner fra blodet som indikerer hjertesykdom, nemlig såkalte kromograniner. Disse proteinene lages i hjertemuskulaturen når hjertesvikt er under utvikling. Vi har funnet ut at alle kromograniner øker i mengde i hjertemuskulaturen og blodet hos personer med hjertesykdom. Dette har ingen andre vist før, forteller Røsjø.

Mengden av disse proteinene i blodbanen kan måles ved en blodprøve. Neste steg er å undersøke hvor nyttige disse blodprøvene er for å vurdere hjertesykdom. Og det er her pasientene på det store sykehuset på Lørenskog kommer inn.

Mange puster tungt

– Snart vil Ahus være Norges største akuttsykehus, med en halv million mennesker som potensielle pasienter. Innbyggerne i Groruddalen sogner hit. Det er en utrolig spennede populasjon: Her fins en multietnisitet som intet annet sted i landet. Mange er genetisk disponert for diabetes, og har økt risiko for å bli overvektige – og begge deler henger tett sammen med hjertesykdom, påpeker Omland.

Til Ahus kommer det hvert eneste døgn om lag 30 kvinner og menn med pusteproblemer og smerter i brystet. Forholdene skulle med andre ord ligge godt til rette for å kombinere grunnforskning med kliniske studier.

– Brystsmerter og åndenød er sterke indikatorer på at pasienten har hjertesykdom. Men slike symptomer er også vanlig ved sykdommer som ikke har med hjertet å gjøre, som lungesykdommer. Fra andre organer i kroppen er det mulig å plukke ut en vevsbit og undersøke for sykdom. Å ta en bit av hjertet derimot, er både farlig og ressurskrevende. Blodprøver som gir presise svar på sykdomstilstanden i kroppens viktigste muskel, har derfor en helt spesiell verdi, understreker Omland.

Forebygge hjertesvikt

I juni i fjor startet de, i samarbeid med flere leger og sykepleiere på Ahus, og Geir Christensen på Ullevål, to store kliniske studier på pasienter innlagt med symptomer på hjertesykdom. I et helt år rekrutteres pasienter til disse studiene.

– Hver morgen går vi ut i klinikken og plukker ut noen av de pasientene som er kommet inn på sykehuset i løpet av det siste døgnet med plager som kan skyldes hjertesykdom. Det er strenge kriterier for hvem som skal med i prosjektet. Forskningssykepleiere Vigdis Bakkelund og Annika Lorentzen og bioingeniør Marit Jørgensen tar blodprøver av de aktuelle pasientene. Studien kommer til slutt til å omfatte 500 pasienter innlagt med brystsmerter og mulig hjerteinfarkt og omkring 300 pasienter med pusteproblemer og mulig akutt hjertesvikt, forteller Røsjø.

Når forskerne i løpet av året avslutter disse studiene, vil de vite om pasienter med hjerteinfarkt og hjertesvikt har høyere nivåer av proteinene i kromograninfamilien enn pasienter som har brystsmerter og pusteproblemer av andre grunner. Om hypotesene slår til, vil det kunne bety mye for vurdering av hjertesvikt i årene som kommer.

– En blodprøve som er tett knyttet mot hjertesvikt, vil også kunne gi mye informasjon om utviklingen av sykdom. Serieprøver kan brukes til å overvåke og følge sykdommen over tid. Dermed kan vi vurdere om pasienten får rett behandling, og vi kan finne ut om behandlingen faktisk virker. Vi kommer til å følge våre forsøkspersoner tett i ti år framover, for å se om våre markører er egnet til å fange opp pasienter med hjertesykdom i en tidlig fase, og å forutsi hvem som vil trenge ekstra tett oppfølging etter for eksempel hjerteinfarkt.

Individuell behandling

I dag får alle hjertesviktpasienter den samme medisinske behandlingen. Ved hjelp av den nye blodprøvetesten håper forskerne å kunne plukke ut de av pasientene som trenger spesielt aggressiv behandling, for eksempel økte doser medisin.

– I framtiden ser vi for oss at behandlingen for hjertesvikt skreddersys til hver enkelt pasient, men det er fortsatt et stykke igjen før vi er der, medgir Røsjø.

Nye tester vil også være til hjelp for legene slik at de enklere kan prioritere behandling mellom ulike pasienter, og dermed fordele oppmerksomheten og ressursene bedre.

– Vi håper at vi på sikt skal kunne kartlegge tidlig hvem som virkelig er hjertesyke og hvem som kan skrives ut etter kort tid. Ved å gi en presis og sikker diagnose, bidrar vi til at færrest mulig syke blir sendt hjem, for så å komme tilbake med alvorlig hjertesykdom. Og vi sørger samtidig for at hjertefriske pasienter kan forlate sykehuset med sikkerhet om at det ikke feiler dem noe alvorlig.

HJERTESVIKT

• Betyr at hjertets pumpefunksjon er redusert.

• Symptomer er åndenød, hevelse i beina og slapphet.

• Hjerteinfarkt er den viktigste årsaken til hjertesvikt: Ved et hjerteinfarkt dør en gruppe celler i hjertemuskelen pga. tilsnevring av blodtilførsel lokalt. I en vanlig muskel vil døde celler bli erstattet av nye, men ikke i hjertet. Det totale antall muskelceller blir dermed færre, og den gjenværende friske delen av hjertet må jobbe hardere for å pumpe tilstrekkelig med oksygenrikt blod ut i kroppen. Dette er ugunstig over tid.

• Én til tre prosent av hele befolkningen rammes hvert år; ti prosent av den eldste del av befolkningen.

• Antallet som rammes øker i takt med andelen eldre. Mellom 12 000 og 15 000 personer får akutt hjerteinfarkt i Norge hvert år, og i motsetning til før overlever de aller fleste. Trolig vil det være dobbelt så mange nordmenn med hjertesvikt om 20 år som det er i dag.

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (AHUS)

• Sykehuset ble åpnet i 1961.

• I dag er Ahus del av Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet, UiO.

• I 2003 ga Stortinget klarsignal for et nytt universitetssykehus i Akershus. Sykehuset stod ferdig 1. oktober 2008.

• Universitetsfunksjonene har nettoareal på 4000 kvm. Arealet er fordelt på egne universitetsfunksjoner. Dessuten er desentraliserte universitetsarealer integrert i sykehusfunksjonene.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Kardiologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere