print logo

Hva er et menneske? Fire forskere svarer

Hva er et menneske? På universitetet er svarene mange og ulike. Apollon har invitert representanter fra fire forskjellige fagkulturer – filosofi, biologi, religionshistorie og sosialantropologi for høre deres syn – og for å la dem bryne sine begrepsapparater på hverandre.

KOMPLEKSITET: - I en verden av polemiske overforenklinger er vår rolle som universitet viktig; at vi tydelig fastholder at svar på komplekse spørsmål som “hva er et menneske?” og “hva vil det si å være et menneske?”, må søkes mange steder, mener (f.v.) Dag O. Hessen, Camilla Serck-Hanssen, Jens Braarvig og Thomas Hylland Eriksen. (Foto: Ola Sæther)

Professor Jens Braarvig, religionshistorie: – Innen vitenskap og religion eksisterer mange forskjellige menneskebilder. Dette mangfoldet står i kontrast til “Hjernevask”-sirkuset på NRK vi alle har hatt moro av: Programmene pretenderer å gi en slags fullstendig forklaring på hva mennesket er.

Professor Dag O. Hessen, biologi: – Jeg gikk tidlig ut og advarte mot at programserien ville føre til polarisering. Og slik gikk det jo også. Men jeg innser i ettertid at nettopp polariseringen var nødvendig for å spisse argumentene fra begge sider.

Professor Thomas Hylland Eriksen, sosialantropologi: – Jeg var også bekymret. Riktignok så jeg bare ett av programmene, men da satt jeg til gjengjeld og hoppet i stolen, betraktet de stakkars samfunnsviterne: – Å, si det da, nå må du svare det! Men de sa helt andre ting, og jeg ble ganske fortvilet på laugets vegne. Jeg er enig med deg, Dag, jeg tror at dette har renset luften og at vi nå kanskje kan møtes på en litt annen måte enn tidligere.

Hessen: – Det lå noe uforløst der etter sosiobiologidebatten på åttitallet. Teppet senket seg uten at man var kommet fram til noen forent forståelse av hva i menneskets utvikling som kan skyldes gener og hva som kan forklares med miljø. I det siste har jeg fått henvendelser både fra kjønnsforskere og sosiologer om å bistå med litteratur og relevante kurs. Det synes jeg er flott.

Hva er jeg?

Braarvig: – Opp gjennom årene har jeg deltatt i mange debatter om “de to kulturer” – naturvitenskapen og humaniora – og den angivelige kløften mellom disse. Men det vi ser nå, er en “to kulturer-debatt” mellom biologien og sosiologien. Begge betrakter mennesket som et objekt; som noe som kan måles eller beskrives som nær sagt en hvilken som helst annen ting. Eksistensialismens prosjekt, derimot, er å beskrive at “jeg er min egen årsak, jeg er ansvarlig for det jeg er”. Det er en type menneskebilde som står i en veldig spenning til de objektiverende menneskebildene som biologien og sosiologien anfører.

  • Det er mange vitenskapelige modeller som forklarer mennesket som subjektivt opplevende, tar utgangspunkt i det, og til en viss grad objektiviserer det, som psykologien gjør, som deler av filosofien gjør, og som Descartes gjør: Han spør ikke hva er mennesket, men han spør hva er jeg? Jo, jeg tenker, altså er jeg. Det er en annen måte å si at “jeg er menneske forårsaket av en lang, evolusjonistisk utvikling”.

SKINNENIGHET: – Det er utrolig mye skinndiskusjoner og skinnenighet i en del av de såkalte tverrfaglige debattene, konstarerer Camilla Serck-Hanssen. (Foto: Ola Sæther)

Professor Camilla Serck-Hanssen, filosofi: – Jeg er skeptisk til å lage en dikotomi mellom det objektive og materielle på den ene siden og det subjektive på den andre. Det er ikke slik at det objektive bare kan studeres naturvitenskapelig. Å grave i hjernen til en matematiker, er for eksempel ingen god metode for å komme fram til nye erkjennelser i matematikken på. Matematikeren John Tate, som nå blir tildelt Abelprisen, har funnet ut noe objektivt, men likevel ikke noe som biologien kunne fange opp. Det er også grunner til å tro at det finnes objektive normer, men det er ikke noe vi kan finne ut av ved å studere materien.

Hessen: – Man kan jo også spørre om biologien alltid er objektiv. Jeg tenker at dette er komplementære betraktninger. Det ene ekskluderer ikke det andre. De fleste biologer ser nok mennesket først og fremst i et evolusjonært lys, men jeg tror mange biologer også vil være med på at mennesket er et selvdefinerende vesen.

Evolusjon eller konstruksjon?

Serck-Hanssen: – For å komme tilbake til Hjernevask-debatten, konstaterer jeg, som mange andre, at de som stod for et konstruktivistisk synspunkt kom dårligst ut. I et av programmene lot en forsker seg lokke til å si noe sånt som at: Ja, ja. Noen tror på evolusjon. Men jeg tror på konstruksjon. Er ikke det like bra?

Eriksen: – Jeg tror ikke noen av oss aksepterer denne holdningen. For øvrig erfarer jeg at begrepet konstruktivisme som regel blir misforstått. Ta penger, for eksempel. Ingen vil si at de ikke fins. Men penger er også en sosial konstruksjon: Det må være en sosialt frambragt enighet om at pengene har en verdi, hvis ikke har de ingen verdi. At noe er sosialt konstruert, betyr ikke at det ikke eksisterer. Og det å studere menneskets sosiale konstruksjoner betyr jo heller ikke at man ikke også kan studere mennesket på andre måter. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg tror vi er enige om at vi må ha flere blikk på mennesket.

Hessen: – Det fins grupperinger som ønsker å bringe alle disse elementene sammen, for eksempel de som jobber med å forstå den menneskelige bevisstheten: Hvordan kan en fysisk, materiell substans i hjernen gi oss våre subjektive erfaringer, våre følelser og jeg -opplevelsen? Dette studeres fra et overordnet perspektiv, i god filosofisk tradisjon. Dagens beste miljøer innen bevissthetsforskning er sammensatt av hjerneforskere, fysikere, psykologer, teologer og filosofer.

Eriksen: – De store gjennombruddene i vitenskapens historie har ofte kommet fordi man ikke har latt seg stanse av fagskiller. På 1930- og 40-tallet var antropologien et fag som det virkelig slo gnister av: De første generasjonene av moderne antropologer kom med nye og overraskende modeller og bidro sterkt til det intellektuelle liv. Dette var folk med bakgrunn i fysikk, ingeniørfag, musikk, og mange var jødiske flyktninger fra Sentral-Europa. De hadde ingen utdanning innen sosialantropologi. Det er mange eksempler fra historien: Marx var utdannet filosof, skrev om økonomi, men er mest kjent som sosiolog. Darwin skulle bli lege, men var allergisk mot blod, besvimte på operasjonssalen og ville bli prest isteden. Så fikk han mulighet til å dra på ekspedisjonen med The Beagle – helt uten noen formell utdanning i biologi.

Hessen: – Det var ikke bare biologer, men også mange fysikere, deriblant Erwin Schrödinger, som for 50 år siden oppdaget DNA-molekylets oppbygning og funksjon. Disse forskerne ville bruke sin innsikt fra fysikk til å forstå liv. Møtet mellom ulike fag kan gi tankemessige mutasjoner. Fundamentalt nye ideer kan plutselig oppstå og føre faget i nye retninger.

Braarvig: – Alle disse store vitenskapsmennene har hatt et eller annet – jeg vil si menneskebilde – som de har skapt sine vitenskaper i kraft av. Men hva tror dere: Har “de to kulturer” nå blitt tre eller fire?

hessen

PÅSTÅELIGE: – De mest påståelige på biologiens vegne er ofte ikke-biologer, konstaterer Dag O. Hessen.

STADIG VIDERE: – Som vitenskapsfolk må vi ikke være fornøyd med de erkjennelser og kunnskapssystemer vi kommer fram til, sier Jens Braarvig.

Serck- Hanssen: – Jeg er enig i at tverrfaglighet er viktig. Men det er også uhyre krevende. Først skal du være svært god i eget fag, og så skal du opparbeide deg mye innsikt i andre fag. Jeg mener at det er utrolig mye skinndiskusjoner og skinnenighet i en del av de såkalte tverrfaglige debattene. Bare tenk på hvordan Jens og jeg la forskjellig mening i ordet ”subjektiv” i begynnelsen av denne samtalen.

Hessen: – Tverrfaglighet er vanskelig å få til, også fordi kvantitetstyranniet herjer slik med oss. Du får nesten ingen forsker til å være med på et møte hvis han ikke tror at det på en eller annen måte kan resultere i et paper. Svært mye av den intellektuelle søken har gått tapt i jakten på stadig flere artikler og publikasjonspoeng.

Eriksen: – Jeg hadde en veileder som var professor av den gamle skolen. Han publiserte nesten ingen ting, men han kunne alt, var totalt oppdatert og hadde alltid interessante innfallsvinkler. En ting som har plaget meg i lang tid, er at vi ikke klarer å ansette eksentrikerne lenger. Vi har alle kjent noen sånne, som kan være store begavelser, men som faller mellom flere stoler.

Darwins menneskebilde

Braarvig: – Det er jo ellers interessant å se hvordan det biologiske paradigme har fått et sånt voldsomt nedslag de senere årene. Veldig mange i dag forholder seg til den darwinistiske virkelighetsoppfatningen og støper sitt språk og sin vitenskap i det menneskebildet som Darwin var talsmann for, eller kanskje snarere: Det Darwins tolkere har villet fremme.

Serck-Hanssen: – Dette er ikke nytt, Jens. Vi kan gå 2500 år tilbake i tid, til noen av førsokratikerne som gikk ut fra at alle mentale hendelser, slik som tanker, følelser og sanseopplevelser, skyldes ”bevegelser i legemet”. Tilsvarende ideer har vært med oss siden.

Eriksen: – Det er verdt å merke seg at determinismen, at alt er strengt årsaksbestemt, ikke er forbeholdt naturvitenskapen. Den store sosiologen Durkheim skrev for hundre år siden at man må studere sosiale fenomener som fysiske ting. Sosiale fenomener er reelle nok, selv om vi ikke kan se dem. Det store mirakelet er at vi, til tross for denne doble determinismen, eier friheten: Vi er frie og kan ta frie valg.

Hessen: – Viljesbegrepet er veldig interessant – også i forhold til en genetisk forståelse av oss selv. Hvor fri kan viljen egentlig være? Og hva er det som får en manet, som ikke har noe sentralnervesystem, ikke noe jeg, til å svømme i akkurat den retningen og ikke den ? For øvrig vil jeg si at jeg er enig med Thomas i mangt og meget, men ikke når han hevder at evolusjonsteorien kan gi svar på alle spørsmål man måtte komme på å stille om mennesket, bortsett fra de virkelig interessante, slik han gjør i Dagbladet i mars i år. Det evolusjonære grunnlaget for mennesket er relevant i de fleste sammenhenger – selv om det ikke gir noe uttømmende svar.

Eriksen: – Det er åpenbart at biologien har masse interessant å tilføre vår forståelse av mennesket. Sitatet er fra genetikeren Steve Jones, og er et forsøk på å sette problemet på spissen for å markere avstand til folk som ikke greier å se alternativer til sin egen spesialisering; at alt skal kunne forklares innenfor eget perspektiv. Dette er nok vanlig blant gode forskere: De har en metode som viser seg å være svært kraftfull – og så vil de bruke den på alt.

Må utsettes for kritikk

Braarvig: – Mange vitenskaper lider litt av den samme sykdommen som religiøse sekter gjør. De vil gi fullstendige forklaringer. Isteden burde de se at deres måter å forklare fenomener på, er generert fra en viss type premisser, jeg vil si en viss type menneskebilder. Vitenskaper finner fram til objektive sannheter fordi de kan fungere i forhold til en objektiv verden, men de finner ikke fram til endelige sannheter. Kunnskaper er noe vi hele tiden kommuniserer, men våre kunnskaper ser aldri ut til å bli endelige og sannhetsgyldige systemer. Som vitenskapsfolk må vi ikke være fornøyd med de erkjennelser og kunnskapssystemer vi kommer fram til. Vi må kontinuerlig utsette dem for kritikk.

Hessen: – Vi kan finne fram til endelige sannheter: Et svar på spørsmålet: Hva er et menneske, kan være å vise til våre 3,2 milliarder basepar, som er vår samlede arvemasse. Det er definisjonen og oppskriften på mennesket – på ett plan. Men vi finner ingen oppegående biologer som ville si at dette er det uttømmende svaret. De mest påståelige på biologiens vegne er ofte ikke-biologer.

Serck-Hanssen: – Ja, da framstår det ofte som om biologer og evolusjonspsykologer kan gi den komplette historien. Det er svært uheldig. Min store helt Immanuel Kant har noe klokt å si om forholdet mellom filosofi og vitenskap: Det er ikke noe i veien med naturvitenskapene, og de trenger overhodet ikke filosofi, de klarer seg fint på egen hånd og har nådd så langt som de har nådd, på tross av at filosofien har famlet omkring i blinde. Problemet er når naturviteren tror han er filosof og prøver å bruke sin vitenskap til å gi en absolutt forklaring.

eriksen

KONSTRUKTIVISME: - Det å studere menneskets sosiale konstruksjoner betyr ikke at man ikke også kan studere mennesket på andre måter, påpeker Thomas Hylland Eriksen. (Foto: Ola Sæther)

Polemiske overforenklinger

Braarvig: – Men selv en filosof bør være litt ydmyk når det gjelder å pretendere å gi en endelig forklaring. Det bør ikke være noe mål for vitenskapene å komme fram til et slags felles begrepsapparat, som kunne forklare tilværelsen som helhet: “The grand theory about everything”. Det er marxismen, det. Det er kristendommen, det er islam. Mens religioner og ideologier står på sitt, kritiserer vitenskapen sine egne premisser. Å bryne begrepsapparatene våre på hverandre, det er etter min mening vitenskap. Vi ønsker uenighetene for å se motsetningene og dermed kanskje nå fram til et tredje standpunkt. Det er vår vei fremmad.

– Å løfte fram den konstruktive uenigheten, føre en intellektuell debatt – i vennskapets ånd, er viktig, og det håper jeg denne samtalen kan symbolisere.

Eriksen: – “Hjernevask” har satt i gang en – trolig utilsiktet – debatt om IQ og raser. Nå fins det folk i Norge som åpent sier at vi må tenke veldig hardt på om vi vil ha masse lavintelligente mennesker inn i landet som innvandrere. Jeg har begynt å få hatmail av typen: “Er dere antropologer helt idioter, har dere ikke skjønt at det er fordi afrikanere er dumme at Afrika ikke har utviklet seg?” I debatter på nettet er det blitt relativt kurant å si slike ting. Det er åpenbart at noen anstendighetsgrenser flytter seg om dagen.

– Vi trenger forskjellige blikk på mennesket for å kunne vise at dette er ideologiproduksjon. I en verden av polemiske overforenklinger er vår rolle som universitet viktig; at vi tydelig fastholder at svar på komplekse spørsmål som “hva er et menneske?” og “hva vil det si å være et menneske?”, må søkes mange steder.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Religionsvitenskap, religionshistorie, Samfunnsvitenskap, Sosialantropologi, Filosofiske fag, Filosofi, Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag Av Trine Nickelsen
Publisert 24. jun. 2010 00:00