Bedre helse med soldrevne mobilmaster

Universitetet i Oslo tester ut hvordan soldrevne mobilmaster kan brukes som lokale kraftverk i fattige og isolerte landsbyer uten strøm. Gevinst: Bedre helse.

SAMMENHENG: – Det er sammenheng mellom mobil, helse og økonomisk velstand, forteller professor Kristin Braa. Foto: Yngve Vogt

Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har forsket på og utviklet svært avanserte informasjonssystemer som gjør det mulig å forbedre helsetiltakene i utviklingsland. Systemet er tatt i bruk i India og i 16 afrikanske land, og ble i sommer standarden i Verdens helseorganisasjon.

Helseinformasjonssystemet er utviklet i samarbeid med forskere, stipendiater og masterstudenter i brukerlandene.

Dette er instituttets fjerde største forskningsprosjekt, med mer enn 50 doktorgrader de siste tolv årene. I løpet av de neste åtte årene skal systemet være fullt integrert i alle utviklingslandene i Afrika.

Nå har forskningsprosjektet kommet et stort skritt videre, ved å ta i bruk mobilteknologi i avsidesliggende landsbyer i India og Bangladesh.

– Det er sammenheng mellom mobil, helse og økonomisk velstand, forteller primus motor for helseinformasjonssystemet, professor Kristin Braa på Institutt for informatikk.

Strømløse områder

Bangladesh har mer enn 150 millioner innbyggere. 80 prosent bor på landsbygda. Over halvparten av dem mangler strøm. For å sanke inn helseinformasjon fra disse områdene er mobiltelefonen best egnet. Tross strømmangelen er mobildekningen 98 prosent.

Kristin Braa samarbeider nå med det Telenor-eide telecomselskapet Grameenphone i Bangladesh, som ønsker å øke mobiltrafikken i strømløse og avsidesliggende områder.

– De ser på koblingen mot mobilbaserte helseinformasjonssystemer som svært interessant.

I dag får de fleste mobilmastene i avsidesliggende landsbyer strømforsyning fra dieseldrevne aggregater. De er dyre å holde i gang. Dessuten må mobiltelefonene ofte sendes langt av gårde for å bli ladet. Det er upraktisk.

Graamenphone har allerede testet ut 14 soldrevne mobilmaster i en strømløs landsby, som ligger fire-fem timer med elvebåt fra nærmeste vei. Landsbyen har 20 000 innbyggere fordelt på 1500 husstander.

– Erfaringene er så gode at de ønsker å forsyne mer enn bare basestasjonen med elektrisitet. Konseptet vårt er å bygge ut basestasjonene med enda flere solcellepaneler og batterier og strekke ut strømledninger til nærmeste landsby, forteller Kristin Braa. Hun poengterer at landsbyen er et levende laboratorium der forskere og kommersielle aktører kan få praktisk erfaring.

Tredelt idé

Utbyggingen er tredelt:

Nivå 1: Grunnpilaren er energiproduksjonen. Det blir solenergi, som lagres i batterier. De skal lades om dagen og brukes om natten. På sikt er målet miljøvennlige tynnfilmbatterier. I dag brukes blybatterier. De blir kastet etter få års bruk.

Nivå 2: Det elektriske ledningsnettet skal prioritere dem som trenger strømmen mest, slik som helsestasjoner, vaksinelagre og skoler.

Nivå 3: Det øverste nivået er anvendelsene, så som helseinformasjonssystemet. Informatikere kaller dette for applikasjoner.

Solcelletest

Forskningssamarbeidet i Bangladesh gjør det mulig for solcelleforskere ved Universitetet i Oslo å teste ut nye og mer effektive solceller under ekstreme forhold.

I dag dreier den vestlige solcelleforskningen seg først og fremst om bedre ytelse. Et av de store problemene i tropiske land er at solceller utsettes for langt røffere belastning enn i Europa. Monsun, høy luftfuktighet, høy temperatur, støv og forurensning kan føre til defekter i nanostrukturene.

– Temperaturen svekker materialet over tid. Vi kan kanskje unngå varmeoppheting med de nye solcellene våre, hvor vi dobler utnyttelsen av lyspartikler. Luftfuktigheten er også en spesiell utfordring i tropiske strøk. Hydrogenatomene fra vannmolekylene kan trenge inn i solcellepanelet. Det er vanskelig å simulere alt dette i et laboratorium. Robustheten er viktig. U-land gir oss en unik mulighet til å teste hva solcellene våre tåler og hva som skjer på nanonivå, påpeker professor Bengt Svensson
Mikro- og nanolaboratoriet ved Universitetet i Oslo.

MOBILHELSE: I samarbeid med indiske forskere har Institutt for informatikk utviklet ny mobilprogramvare som skal forbedre helsetjenesten i fem indiske delstater. Foto: Kristin Braa

Mobil bedrer helsen i India

I India er helseinformasjonssystemet allerede tatt i bruk i 21 av Indias 28 delstater. Selv om strøm er mangelvare i store deler av landsbygda, er det viktig at helseinformasjonssystemet fungerer også i disse områdene. Nå skal mobilteknologien forbedre systemet enda mer.

– Landsbyer i indisk Himalaya er utestengt fra omverdenen flere måneder hvert år. Da er mobilen viktig, sier Kristin Braa.

Forskningsnettverket har utviklet egen mobiltelefonprogramvare for helsearbeidere, som nå er under uttesting i 300 helsestasjoner fordelt på fem indiske stater. Helseopplysninger til pasienter blir sendt i en komprimert tekstmelding og lagret direkte i det nasjonale helseinformasjonssystemet.

Systemet gjør det mulig for alle nivåer i helsesystemet å sammenligne data, slik som hvor mange som er vaksinert i ulike landsbyer og delstater.

Punjab skal nå innføre systemet i hele delstaten og har kjøpt inn 5000 mobiltelefoner til alle helsearbeiderne sine.

– Helsearbeideren kan nå løse problemene med en gang. Det øker også statusen. De kan ringe etter hjelp og spørre kollegaer. Og de kan konsultere leger ved å sende MMS-bilder av sår.

Gratis programvare

Helseinformasjonssystemet er programmert i åpen kildekode. Dette er gratis programvare. Fordelen er at alle kan dele, endre og forbedre kildekoden uten at noen kommersielle aktører kan ta seg betalt.

EU, Forskningsrådet og Norad har de siste ti årene støttet instituttets internasjonale helsearbeid med 120 millioner kroner. Norad sier til Apollon at de er fornøyd med arbeidet.

FAKTA OM HELSEINFORMASJONSSYSTEMET

• Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har vært primus motor i HISP (Health Information Systems Programme) for å utvikle helseinformasjonssystemet DHIS (District Health Information System).

• Instituttet har samarbeidet med forskere, stipendiater og materstudenter i utviklingsland.

• Systemet er nå tatt i bruk som standard i Verdens helseorganisasjon.

NORAD SVARER:

Hvor viktig er helseinformasjonssystemet HISP?

HISP, gjennom utvikling og implementering av DHIS (District Health Information System), har hatt en helt sentral rolle i utvikling av kvalitetssoftware for helseinformasjonssystemer med åpen kildekode (som tillater brukere å få tilgang til, endre og forbedre programvaren). Utdanningsprogrammene, forskningen og nettverket rundt Institutt for Informatikk ved UIO og HISP har gitt mulighet for programmerere fra utviklingsland til å utvikle egen kompetanse samt bli viktige støttespillere for myndigheter/helsedepartementer i utvikling og styrking av helseinformasjonssystemer i en rekke afrikanske og asiatiske land.

Hva mener NORAD om HISP?

IfI/HISP har gått løs på to helt sentrale utfordringer i utviklings- og bistandsarbeidet: 1. Behovet for å god informasjon for utvikling av helsetilbudet og helsetilstanden i befolkningen, og 2. Behovet for lokal kapasitetsbygging, innovasjon og utvikling.

Informasjon for bedre helse: Uten slik informasjon blir planlegging og beslutningsgrunnlag svakt, og man får ikke anledning til å si noe om effekten av tiltak som settes i gang for å forbedre tilgang og kvalitet på helsetjenester og redusere sykdom og dødelighet. Et av hovedproblemene har vært fragmentering med mange systemer for å innhente og systematisere informasjon fra ulike nivåer og tiltak i helsetjenesten. DHIS og Hisp har hatt et sterkt fokus på å utvikle modeller som gir mulighet for å integrere ulike systemer og løsninger. Dette fokuset på harmonisering og inter-operabilitet, samt fokus på behovet for opplæring og bruk av data på ulike nivåer i tjenestene har gjort HISP særlig fordelaktig sammenlignet med andre.

Kapasitetsbygging og utvikling: HISP modellen og åpen kildekode innebærer at lokale grupper og institusjoner driver utviklingen og lærer gjennom praksis, på denne måten styrkes også lokalt eierskap og innovasjon, og systemene som utvikles blir bedre tilpasset lokale krav og forhold.

Hvilke muligheter har HISP i India?

Til tross for et komplekst indisk system med blant annet mange delstater og ulike lokale løsninger har DHIS nå blitt valgt som nasjonal standard. Indiske myndigheter ønsker å benytte åpen kildekode. At systemet er åpent gir mulighet for stadig utvikling og integrasjon mellom komplekse systemer. Dette er for øvrig også noe rikere land deriblant Norge kan lære mye av. Samarbeidet mellom indiske myndigheter og HISP India i gjennomføring av omfattende reformer innen oppbygging av HMIS (Health Managment Information Systems) er en omfangsrik prosess. At India er i en særs dynamisk periode gir gode muligheter også for HISP India til å være med og bidra til betydningsfulle resultater fra innovativt samarbeid f.eks innen mHealth (bruk av mobil teknologi i helse). Dette vil ha direkte effekt på folkehelsen.

* Hvorfor er NORAD gått så sterkt inn i HISP?

Norad har vurdert støtten til HISP ut ifra behov og etterspørsel fra samarbeidspartnere i utviklingsland, samt tilbakemelding fra WHO og andre internasjonalt anerkjente samarbeidspartnere. Fokus på data og datakvalitet har økt i takt med økt bistand til helsesektoren. Å bygge bærekraftige helsesytemer støtter opp om Norges innsats for helsetusenårsmålene. Norad vurderer det som positivt at HISP har en helhetlig tilnærmingen som involverer institusjonssamarbeid, kompetanseutvikling, nettverksbygging og praktisk gjennomføring på landnivå som er i tråd med prinsipper for god bistand slik som nasjonalt eierskap, deltakelse, bærekraft, åpenhet, transparens etc. I et felt med høye politiske og økonomiske interesser har HISP vist at det er mulig gjennom langsiktig nettverksarbeid å få til løsninger til lave kostnader og som er dynamiske.

Er Norad fornøyde med HISP?

Norad synes som sagt at HISP er et godt, støtteverdig prosjekt og ser fram til funn og anbefalinger i den kommende eksterne evalueringen. Norad og norske myndigheter støtter tiltak av ulik karakter og omfang og vi opererer ikke med rangering.

Paul Richard Fife
Avdelingsdirektør
Avdeling for helse og aids
Norad

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, Distribuerte systemer, Medisinske fag, Helsefag, Samfunnsmedisin, sosialmedisin, Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning, Kunnskapsbaserte systemer Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere