Valgets kval: Investere – eller la være?

Vil politikere som sannsynlighvis taper valget neste gang, på tampen av sin styringstid iverksette store, offentlige investeringer som deres etterfølgere dermed tvinges til å fullføre?

VELFERD: - Påvirker sannsynligheten for gjenvalg beslutninger om å investere i velferdstjenester? spør Jon Hernes Fiva. (Foto: Yngve Vogt)

Det er all grunn til å merke seg navnet Jon Hernes Fiva, postdoktor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Nylig ble han tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere. Fiva fikk prisen for fremragende forskningsinnsats innen offentlig økonomi.

Den unge forskeren holder nå på med en studie der han ser på sammenhengen mellom sannsynlighet for gjenvalg og offentlige investeringsbeslutninger. Studien gjennomfører han i samarbeid med Gisle Natvik i Norges Bank.

– Vi spør: Påvirker sannsynligheten for gjenvalg beslutninger om å investere i velferdstjenester? Eller med andre ord: Opptrer politikere strategisk med tanke på hvem som sitter med makten i neste periode?

For å teste en slik hypotese, er økonomen nødt til å sammenlikne på tvers av mange politiske enheter samtidig – og over tid.

– Norske kommunedata er velegnet til å kaste lyst over denne problemstillingen: Kommuner er, i motsetning til stater, relativt like politiske enheter som opererer innenfor samme institusjonelle rammer, påpeker Fiva, som er tilknyttet et av UiOs fremragende forskningsmiljøer: Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP).

Ordføreren i Bodø

Forskeren ber oss tenke oss følgende situasjon: I Bodø sitter en ordfører fra Arbeiderpartiet med makten. Ordføreren har velferdsgoder til barn som første prioritet, og vil bygge mange splitter nye og flotte barnehager. Men oppslutningen om partiet er fallende i kommunen, og han vil, etter alle solemerker, måtte overlate ordførerstolen til en Høyre-politiker, som på sin side har andre velferdsprioriteringer.

– En rasjonell aktør vil i en gitt situasjonen og i lys av tilgjengelig informasjon, søke det beste og mest effektive middelet til å nå sitt mål. Hvis vi går ut fra at politikere er rasjonelle aktører, er vår hypotese at de tar med i betraktningen hvem som vil sitte med makten etter neste valg. Ordføreren vil derfor spørre seg: Når det nå viser seg at jeg sannsynligvis ikke blir gjenvalgt, hva er da smart å gjøre? Skal jeg sette i gang å bygge barnehagene og dermed binde hendene til min etterfølger fra Høyre, som heller vil investere i velferd for eldre? Eller skal jeg la være å gjøre det fordi hun vil utnytte mine investeringer dårlig: Sette inn ufaglært arbeidskraft, unnlate å kjøpe inn utstyr, eller sågar bygge om husene til eldreboliger?

illustrasjon barnehage med eldre

INEFFEKTIV BRUK: Investeringer i barnehage kan bli dårlig utnyttet med ny ordfører – som heller vil satse på de eldre. (Illustrasjon: Ingrid Reime)

Store datamengder

Fiva stiller disse to mekanismene opp mot hverandre for å se hvilken som er sterkest.

– Til det trenger vi empiri, og den henter vi altså fra norske kommuner. Vi ser på 430 kommunestyrer i løpet av 28 år – fra 1972 til 1999 – og hvordan de prioriterer. Det blir til sammen mer enn 400 observasjoner målt 28 ganger.
Forskeren sammenlikner de to første årene av valgperioden med de to siste.

– Stortingsvalgene kommer midt i perioden og fungerer dermed som en stor meningsmåling. Om Bodø-ordføreren registrerer et dårlig resultat for Ap i Nordland fylke, vil han anta at sannsynligheten for at han mister makten ved neste kommunevalg har økt. Vi ser på om kunnskapen om dette endrer prioriteringene innad i perioden. Vi estimerer hvordan endringer i gjenvalgssannsynligheter påvirker endringer i offentlige investeringer.

Hva viser så resultatene?

Når Fiva og Natvik sammenlikner mekanismene: Bygg barnehager kontra ikke bygg barnehager, synes resultatet klart:

– Vi ser at det er den siste mekanismen som dominerer: Når politikere tror de mister makten så investerer de mindre: Den kapitalen de bygger opp, for eksempel i form av barnehager, vil bli ineffektivt utnyttet og derfor lar de heller være.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Økonomi, Sosialøkonomi/samfunnsøkonomi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere