- Viktig å forstå Kinas blikk på verden

Kina har en skjematisk oppfatning av verden rundt seg, og har en tendens til å fokusere på de negative trekkene ved Vesten.

KINAS BLIKK PÅ VERDEN: – Det blir mer og mer viktig å forstå hvordan Kina oppfatter verden, sier forsker Harald Bøckman. Foto: Yngve Vogt

– Nå når Kina har lagt det sosialistiske regimet bak seg og er blitt et av de viktigste økonomiske lokomotivene i verden, er det ikke lenger bare viktig å forstå Kina. Det er vel så viktig å forstå hvordan Kina oppfatter verden rundt seg, poengterer Kina-ekspert Harald Bøckman . Han er forsker ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo og koordinator for det nasjonale nettverket for Asiastudier. Det siste året har han tatt et forskningsdykk i Kinas blikk på verden.

– Kina har historisk sett hatt lite samkvem med andre land. De har derfor mange og sterke skjematiske og konvensjonelle oppfatninger av verden rundt seg.

I flere tusen år oppfattet Kina seg som en høykultur og som sentrum i verden. Bildet ble revet ned da kolonimakter, med England og Japan i spissen, hersket over Kina fra 1839 til 1945.

– Det førte til en grunnleggende usikkerhet overfor omverdenen som merkes fortsatt i dag.

Kineserne kaller perioden “hundreårsskammen”.

– Da Kina ble uavhengig igjen, ble den nye tiden oppfattet som en nasjonal frigjøring og ikke som en sosialistisk revolusjon.

Demokratiskepsis

Kina måler seg ofte mot omverdenen og særlig overfor Vesten. De er fascinert av hva USA har oppnådd, men ser samtidig på USA som et ukultivert land.

De siste 150 årene har kineserne hatt flere forklaringer på den moderne utviklingen i Vesten.

– I dag er kineserne imponert over levevilkårene i Vesten, men de kobler det ikke med styreforholdene.

Siden Folkerepublikkens tid fra 1949 og frem til årtusenskiftet har den kinesiske forklaringen på Vestens fremskritt vært teknologi.

– De siste ti årene har kineserne blitt merkbart mindre interessert i “å lære av de utviklete landene”.

En kinesisk kommentator sa nylig at kineserne hadde en tendens til å fokusere på de negative trekkene ved vestlige samfunn, slik som at demokratiet fører til rot og splid.

– Kinesere flest vil heller ha gode ledere som tar ansvar. Dette handler om en modifisert utgave av den gamle keiserrollen. De vil at landet skal bli rikt og sterkt. Det er viktigere enn demokrati. Demokrati er bra hvis det kan gjøre Kina rikere, men forholdet deres til demokrati er instrumentelt. Demokrati er ikke et gode i seg selv.

Den kinesiske middelklassen er slett ikke interessert i demokrati. De vil heller få til minnelige ordninger med maktapparatet, og ønsker ikke sand i maskineriet.

Kina har de siste årene fått populistiske, nasjonalistiske strømninger.

– En del av dem er ganske fremmedfiendtlige og kritiserer kommunistpartiet for å være for ettergivende overfor Vesten, selv om partiet også har lagt seg på en nasjonalistisk linje. Dette er en ny situasjon for partiet.

Vil bli verdensledende

Den kinesiske fremtidsoptimismen er enorm.

– Etter at Vesten har dominert verden i 500 år og USA i 70 år, oppfatter Kina det nå som rett og rimelig at de har kommet tilbake til en normaltilstand der Kina er dominerende og kan overta den ledende rollen i verden. Kina har tradisjonelt sett ikke vært territorielt imperialistiske, men vi kan få et politisk aggressivt Kina som kan utvikle en hegemonisk imperialisme. Mange har avskrevet USAs ledende rolle, men det tror jeg er feil. Vi kan få et langvarig, men konfliktfylt samarbeid mellom USA og Kina. Og Vesten er ikke dømt til å klappe sammen. En slik analyse er overflatisk, poengterer Harald Bøckman.

Omdømmeproblem

De siste årene har Kina innledet en kulturoffensiv overfor hele verden. Dette kalles myk maktutfoldelse.

Her har det dukket opp et problem:

– Kinesere støter på problemer når de skal vise sin humanistiske arv overfor Vesten, slik som at de herskendes legitimitet er basert på ansvar for folkets ve og vel, og at enkeltmennesket ikke bare er forpliktet til, men også har rett til, å vise sosialt ansvar. Selv om denne arven er reell nok, blir det en dissonans når det tenderes mot mer autokrati på hjemmebane.

Det gir et omdømmeproblem. Inntil nylig trodde kinesere at landets omdømme i Vesten var mye bedre enn i virkeligheten.

– Nye undersøkelser tyder på at kinesere har fått et mer realistisk bilde av omverdenens syn på landet.

I en undersøkelse som nylig ble foretatt av et av Kinas fremste og mest prestisjetunge universiteter, Tsinghua-universitetet
i Beijing, mente vel halvparten av de spurte at det største omdømmeproblemet skyldes fremferden til korrupte embetsmenn. 40 prosent mente det skyldes dårlige eller falske industriprodukter, 30 prosent svarte forurensning, og 20 prosent mente at den tiltagende lovløsheten ødela landets omdømme. Hver femte var bekymret for kinesernes “usiviliserte fremferd” i utlandet.

Gjensidige misforståelser

Harald Bøckman ønsker ikke å lage et stereotypt bilde av kineserne.

– Bildet mitt må ikke forsterke de gjensidige misforståelsene. Da kan det lett gli over i såkalte nasjonale stereotypier, men kineserne er dessverre veldig flinke til å misforstå. De har mer indirekte omgangsformer og lurer mer på hva som ligger bak, enn de lytter til det som sies. De er vant til at det meste skal pakkes inn.

Kineserne har liten internasjonal erfaring og har en tendens til å gjøre ting på samme måte ute som hjemme.

Et eksempel var fjorårets bokmesse i Frankfurt, der Kina var æresland. Den kinesiske ledelsen for den mannsterke delegasjonen på hundre forfattere og kunstnere ville ikke sitte i samme rom som kinesiske opposisjonelle og marsjerte ut. Da de kom hjem, oppsummerte de likevel besøket som en seier.

– I stedet for gjensidig forståelse ble det gjensidig misforståelse. Kinesere krangler gjerne seg imellom, men liker ikke å miste ansikt og bli påført skam offentlig. Det kan føre til sterkere reaksjoner enn forventet. Mens vi i Norge er preget av en syndskultur med muligheten til å få syndsforlatelse, er Kina mer preget av en skamkultur, forklarer Kinaekspert Harald Bøckman.

Emneord: Språk og kultur, Kulturvitenskap, Østasiatisk kulturvitenskap Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere