Sjekker verdens viktigste drikkevannskilde

80 prosent av Asias befolkning får drikkevann fra elver som starter i Tibet. Nå undersøker UiO-forskere hvordan vannkvaliteten i det sårbare høyfjellsområdet blir påvirket av gruvedriften, befolkningseksplosjonen og klimaendringene.

FORURENSNING: –Kombinasjonen av klimaendringer og økt gruvedrift kan påvirke vannkvaliteten i Tibet, forteller professor Rolf Vogt. Han legger til at misfarget vann ikke nødvendigvis skyldes forurensning. Blåfargen i vannet kan skyldes naturlig tilsig av kobber. Hvis fargen forsvinner, er det faktisk mer bekymringsfullt. Foto: Xiang Huang

Verdens tredje polområde, høyfjellsplatået Tibet, er svært viktig for vannkvaliteten i verden. 40 prosent av verdens befolkning får drikkevann fra elver som starter i Tibet og havner i de store elvene i Kina og på det indiske kontinent. Her bor 80 prosent av Asias befolkning.

Tibet er et sårbart område og er nå sterkt utsatt for endring. Etter at jernbanen til Tibet ble åpnet i 2006, har Kina fått tilgang til enorme mineralressurser. Det har ført til stor befolkningsøkning.

– Kombinasjonen av klimaendringer og økt gruvedrift kan påvirke vannkvaliteten, forteller professor Rolf Vogt på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. For noen år siden grunnla han det norsk-kinesiske miljøforskningssenteret SINCIERE i Beijing.

Sammen med miljøforskere ved Kjemisk institutt og forsker Xiang Huang ved Tibet universitet i Lhasa skal han analysere vannkvaliteten i Tibet. Målet er at Tibet skal få et system for vannovervåking, slik at de kinesiske myndighetene kan lære hva som skal til for å beskytte vannressursene. Tibet har intet system for vannovervåking i dag.

Xiang Huang er den aller første i verden som har gjennomført en omfattende studie av vannkvaliteten i Tibet, og hun har nylig samlet inn og analysert vannprøver fra de fire største elvene i Tibet. Hun har også tatt prøver av drikkevann fra vannkraner i Lhasa. I byen renner kloakken urenset ut i elvene.

Men det er likevel klimaendringene og gruvedriften som kan føre til langt større konsekvenser for vannkvaliteten i Tibet.

Breene smelter i rekordfart. Innen 2100 regner forskerne med at tre fjerdedeler av breene i Tibet har smeltet. Breene har lagret store mengder miljøgifter og tungmetaller fra luftforurensning som kommer langveis fra.

Gruvedrift

Tibet har verdens største forekomster av blant annet kobber. Gruvedriften fører til surere vann, fordi malmen består av sulfider. Sulfider inneholder svovel. Når stoffet kommer i kontakt med oksygen og vann, dannes svovelsyre. Når vannet blir surere, frigjøres også kobber og sink, og tungmetaller, som bly og kadmium. Slagghaugene kan lekke tungmetaller i lang tid.

– Hvis de enorme gruvene drives uvettig og deponerer avfallet feil, kan gruvene bli et stort miljøproblem. Lokalbefolkningen vil nok merke det først. Nomadene har allerede noen steder fått ødelagt drikkevannet sitt.

Når vannet renner vekk fra gruven, blir surheten nøytralisert og tungmetallene felt ut i sedimentene.

– Vi vet ikke hvor løselige disse sedimentene er og hvor mye forurensning som fraktes med partiklene i vannet, sier Vogt.

Ikke alt forurenset vann er menneskeskapt. Huang har funnet vassdrag der sedimentene i bekken har en naturlig blåfarge.

– Hvis man ikke har kunnskap om geologien og vannkjemien, kunne man tro at dette skyldtes forurensning. Forklaringen på blåfargen er naturlig tilsig av kobber. Fargemengden er faktisk blitt mindre etter at industrien kom. De sure avfallsstoffene fra gruven løser opp bunnsedimentene i elven. At fargen forsvinner, er faktisk mer bekymringsfullt.

Er tidlig ute

Selv om det allerede har skjedd en rekke inngrep i naturen, viser undersøkelsene at vannkvaliteten ikke er ille i dag.

– Dette er et relativt urørt område. Vi er tidlig ute. Det er derfor viktig å kunne registrere vannkvaliteten slik den skal være. Det gir oss en unik måte å forstå naturen på. Da kan man senere fastslå hvilke endringer som har skjedd, uten å slå falsk alarm.

Forskerne ønsker å forstå sammenhengen mellom vannkjemi og geologi og følge partikkeltransporten i vannet helt til de avleires som sedimenter på havbunnen. Men ikke alle partikler blir borte. Når vannet havner på rismarker, kan miljøgiftene i partiklene blande seg med organisk materiale og tas opp av plantene.

– Skal vi si noe om effekten av klimaendringer og påvirkningene av gruvedrift, må vi forstå prosessene som styrer utlekkingen og transporten av tungmetaller. Det spesielle med forskningsprosjektet er de omfattende målingene av vannkjemien, slik som målinger av ladete tungmetaller. Tungmetallene kan fanges opp av partikler. Partiklene kan sedimenteres eller fraktes med vannmassene videre nedover elven. Når vannkjemien endres, kan dyr og planter utsettes for disse tungmetallene.

Ulikt Norge

Vannkvaliteten i Tibet er vesentlig forskjellig fra det vi er kjent med i Norge. Saltinnholdet i vannet i Tibet er i snitt en halv gang større enn verdensgjennomsnittet. Forklaringen er lite nedbør og mye fordampning. Det er derfor mange saltsjøer i Tibet.

Det positive med Tibetvannet er den høye pH-verdien. Da blir det mindre transport av tungmetaller enn andre steder i verden.

Viktig samarbeid

Rolf Vogt er glad for forskningssamarbeidet med Kina.

– De globale miljøproblemene løses ikke i Norge. Utfordringen er Kina og India. Kina er dessuten et forskningslokomotiv uten sidestykke. Landet har svært avansert utstyr til forskning, som vi bare kan drømme om. Ettersom vi ikke kan konkurrere med dem, har vi i stedet valgt å samarbeide. Oppgaven vår er å generere kunnskap og blant annet vise at vannproblematikken i Tibet er like viktig som ettbarnspolitikken. Et land som er i stand til å sette i gang ettbarnspolitikken, kan løse et hvilket som helst problem. Alt går i 130 i Kina. Når de vil endre noe, gjør de det med enorm kraft, avslutter Rolf Vogt.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Miljøkjemi, naturmiljøkjemi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere